Stadig flere statskupp i Afrika: på vei mot en ny og mer ustabil æra?

Last ned dokument(er)

I juli og august 2023 ble det gjennomført statskupp i Niger og Gabon, noe som igjen satte søkelyset på denne typen hendelser. Hvis vi ser på utviklingen av statskupp på verdensbasis fra 1950 og frem til i dag, ser vi en større konsentrasjon av kupp i Afrika fra begynnelsen av 2000-tallet. Denne trenden har spesielt blitt bekreftet de siste fem årene.

Afrikas betydning i den historiske utviklingen av statskupp globalt

 

Mellom 1950 og september 2023 ble det registrert 491 statskupp i 97 land; hvorav 245 var vellykkede. Latin-Amerika og Afrika skiller seg ut som de to regionene i verden som er mest berørt, med henholdsvis 29 % og 44 % av de registrerte statskuppene. Siden 1990-tallet har det systematisk vært flere kupp i Afrika enn i resten av verden. I løpet av det siste tiåret har disse forsøkene hatt en høyere suksessrate enn tidligere. Dette gjelder hovedsakelig i Sahel-regionen.

Utviklingen i Cofaces indeks for politisk og sosial sårbarhet i Sahel 1 mellom 2008 og 2014 skiller seg klart fra utviklingen i andre land på kontinentet, med en markant økning siden 2012. Væpnede konflikter og militære operasjoner, særlig knyttet til kampen mot terrorisme, og regional ustabilitet har bidratt til å forverre de sosiale og politiske spenningene.

 

Offentlig bistand er avgjørende for mange afrikanske land

Mange afrikanske land står overfor økende fattigdom og høye gjeldsnivåer. Denne situasjon forverres av svekket tilgang til finansiering på grunn av stigende renter, samtidig som finansieringsbehovene fortsatt er store. I denne sammenhengen kan offentlig bistand (ODA) spille en avgjørende rolle.

Offentlig bistand er fortsatt en viktig del av bruttonasjonalinntekten (BNI) i enkelte mottakerland. I Afrika sør for Sahara utgjorde netto offentlig bistand 3,4 % av BNI i 2021 og 4 % i 20202. I Mali nådde den rundt 1,4 milliarder USD i 2021, eller 30 % av det totale statsbudsjettet. Disse overføringene varierer imidlertid betydelig fra land til land og fra år til år.

 

Offentlig bistand er også et strategisk verktøy for giverlandene

Flere giverland og internasjonale organisasjoner har valgt å stanse bistanden for å straffe manglende overholdelse av demokratiske prinsipper. Dette gjelder for eksempel stans av bistand for det pågående franske ODA3 -prosjekter i Niger og Burkina Faso i 2023.

Hvis vi analyserer variasjonene i offentlig bistand som svar på et vellykket statskupp, ser vi at under den kalde krigen (1950-1989) sanksjonerte ikke giverlandene i OECDs4 bistandskomité systematisk vellykkede kupp ved å redusere bistanden. Faktisk brukte de det som et økonomisk og politisk verktøy for å opprettholde sin innflytelse overfor potensielle allierte i utviklingsland. Dette gjaldt spesielt i Afrika sør for Sahara.

Mellom 1990 og 2010 førte vellykkede kupp til en betydelig reduksjon i bistanden, noe som viser at giverlandene sanksjonerte kupp mer regelmessig.

I den siste perioden (2011-2021) ser det imidlertid ut til at variasjonene i bistanden er i ferd med å nærme seg de som ble observert under den kalde krigen. I en multipolar og mer fragmentert verden, der nasjonale og konkurransedyktige geostrategiske interesser er tilbake, kan giverlandenes atferd i økende grad ligne på adferden vi så før 1990.

Denne nye verdenssituasjonen kan begrense bruken av offentlig bistand som pressmiddel, særlig fra vestblokkens side, mot dem som begår statskupp. Disse aktørene har mulighet til å nærme seg de store fremvoksende landene som allerede er til stede i Afrika med tydelige diplomatiske og kommersielle strategier.

 

Last ned hele analysen for å lese mer.

 

1 Sahel = Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger, Sudan og Tsjad.
2 https://data.worldbank.org/indicator/DT.ODA.ODAT.GN.ZS?locations=ZG
3 Med unntak av humanitær bistand, noen få spesifikke prosjekter for befolkninger i lignende situasjoner og visse prosjekter som gjennomføres av partnere med multilateral finansiering (der avbrudd kan medføre juridisk risiko), kan selvstendige organisasjoner som lokale myndigheter, universiteter og frivillige organisasjoner fortsette samarbeidet uten økonomisk støtte fra staten.
4 Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling

Forfattere og eksperter