Coface indeksen viser en ubestridelig realitet: med 41,1 % når den globale politiske risikoen et historisk nivå i 2025. Vedvarende væpnede konflikter, institusjonell skjørhet og vedvarende sosiale spenninger: dette er forhold som i økende grad blir en varig normaltilstand for selskaper.
Global politisk og sosial risiko når et nivå vi aldri har sett før
Etter et historisk valgår i 2024 – med valg i 70 land som samlet står for rundt 55 % av verdensøkonomien – fortsetter uroen inn i 2025. Dette gjenspeiles i Cofaces globale politiske risikoindeks, som nå ligger på rekordhøye 41,1 %. Nivået er høyere enn toppen under Covid‑19‑pandemien (+2,8 prosentpoeng).
Dette er en av hovedkonklusjonene i Cofaces årlige oppdatering av den politiske risikoindeksen, presentert i den nyeste økonomiske studien Oktober 2025 Risk Review. Scoren for 2025 viser et sammensatt bilde:
- 68 av 166 analyserte land har høyere risiko enn i fjor
- 106 land ligger over gjennomsnitt fra før pandemien
Utviklingen drives av flere parallelle faktorer som rammer både fremvoksende økonomier og etablerte demokratier.
Når indeksen når et så høyt nivå som i 2025, bekreftes en trend som vi har advart om i flere år. Vi ser et dobbelt fenomen: konflikter som får feste og driver den samlede risikoen opp, og et politisk og sosialt klima som forblir skjørt, der frustrasjon og ustabilitet fortsetter å nøre opp under spenninger.
- Anna Farrugia, økonom i Coface
Væpnede konflikter og voldelige opptøyer: to sentrale drivere bak en forverret sikkerhetssituasjon
Konflikter er den største årsaken til økningen i politisk risiko. Antallet nasjonale konflikter øker igjen, dominert av:
- krigen mellom Ukraina og Russland
- konfrontasjonene Israel–Gaza–Vestbredden
Disse konfliktene fester grep og sementerer geopolitiske motsetninger, med konsekvenser både for regional stabilitet og globale forsyningskjeder.
tillegg ser vi mer voldelig sosial uro. I Nepal førte protestbølgen til at statsministeren trakk seg, og i Indonesia har uroen også utviklet seg til vold. For bedrifter gir dette konkrete utfordringer:
- forstyrrelser i logistikk og transport
- høyere forsikringskostnader
- økt risiko for kontraktsbrudd og markedsuro
Funnene våre forsterker konklusjonen vi trakk da vi opprettet vår politiske risikoindikator: sikkerhetsrisiko handler ikke bare om væpnede konflikter eller krig mellom stater. Indre spenninger er en sentral faktor.
- Ruben Nizard, leder for politisk risikoanalyse og sektorstudier i Coface
Når svake institusjoner møter samfunn i uro
Utstrakt institusjonell skjørhet er en annen hoveddriver til økende politisk risiko. Det politiske og sosiale landskapet forblir ustabilt, og flere hendelser gjenspeiles tydelig i Coface‑dataene. Som resultat holder den samlede scoren for politisk og sosial skjørhet seg høy. Selv avanserte økonomier opplever en kombinasjon av flere utfordringer:
- fremveksten av populisme, forsterket av nylige valg
- forverring av indikatorer knyttet til institusjonelle rammer og sivile friheter (ytrings- og trosfrihet, organisasjonsfrihet, rettsstatsprinsipper)
- vedvarende inflasjon, som skaper krav om endring
USA er det mest fremtredende eksemplet: landet har ikke bare den høyeste risikoen for politisk og sosial skjørhet blant avanserte økonomier, men også den største økningen siden før Covid‑19.
Andre avanserte økonomier, som Storbritannia og Frankrike, følger lignende mønstre, preget av politisk ustabilitet og budsjettmessig usikkerhet. I Frankrike illustrerer den nåværende politiske krisen en institusjonell skjørhet som er vanskelig å løse, og som svekker både husholdningenes og bedriftenes tillit – med redusert forbruk og lavere investeringer som følge.
I fremvoksende økonomier spiller unge en stadig viktigere rolle. I land som Indonesia, Filippinene, Madagaskar, Marokko og Peru var generasjon Z spesielt aktive i mobilisering gjennom 2025. Misnøyen drives av:
- oppfatninger om korrupte eller svake ledere
- økende forskjeller
- dårligere offentlige tjenester og sikkerhet
- begrensede muligheter i arbeidsmarkedet
Afrika er fremdeles den regionen som er mest utsatt for politisk og sosial risiko, med spesielt høye scorer i land styrt av militærjuntaer etter statskupp, som Burkina Faso og Niger. Selv tradisjonelt stabile land viser bekymringsfulle signaler.
I Tunisia øker institusjonelle spenninger som følge av Kaïs Saïeds maktkonsentrasjon, mens Senegal står overfor risiko for sosial misnøye knyttet til implementeringen av en ambisiøs budsjettplan for 2026.
Suksessive kriser og en gradvis uthuling av institusjonelle fundamenter, kombinert med sterkt sosialt press, skaper en utbredt misnøye. Disse spenningene utgjør en destabiliserende cocktail som potensielt kan bli eksplosiv for eksisterende regjeringer.
- Anna Farrugia, økonom i Coface.
Å FØLGE MED PÅ I 2026
En ny normal for politisk og sosial risiko – og for bedrifter
Politisk og sosial risiko har utviklet seg fra å være midlertidige forstyrrelser til å bli et varig trekk ved verdensøkonomien. Bedrifter må derfor ta høyde for dette i:
- strategier for videre vekst
- risiko‑ og sikringspolitikk
- investeringsvurderinger
Politisk og sosial risiko går inn i en ny æra. Det som tidligere ble sett på som midlertidige forstyrrelser, har blitt strukturelle risikofaktorer. Kombinasjonen av geopolitiske rivaliseringer, polarisering, energiomstilling og teknologiske utfordringer gjør at dette høye risikonivået vil vedvare.
- Ruben Nizard, leder for politisk risikoanalyse og sektorstudier i Coface
