Mens europeisk industri fortsatt sliter med å hente seg inn etter gjentatte energi- og geopolitiske sjokk, skiller Spania seg ut som et unntak. Landets industriproduksjon har passert nivåene fra før krigen i Ukraina, drevet av en mer balansert industriell diversifisering, konkurransedyktige arbeidskostnader og sterk vekst i fornybar energi. Dette er en lovende utvikling, men den står fortsatt overfor flere strukturelle utfordringer, særlig knyttet til produktivitet og infrastruktur for elektrisitet.
Nøkkeltall
- 43 %: forskjell i lønnskostnader per time sammenlignet med Tyskland.
- 58 %: andel fornybar energi i Spanias kraftmiks i 2024.
Mens Europas industrielle kjerneområder fortsatt er svekket etter flere påfølgende sjokk, viser spansk industri en mer dynamisk utvikling. Motstandskraften bygger på en diversifisert produksjonsbase, konkurransedyktige kostnader og et sterkt energipotensial.
Den virkelige utfordringen nå er å omgjøre disse fordelene til varige produktivitetsgevinster.
sier Laurine PIVIDAL, økonom med ansvar for Sør-Europa i Coface.
En industri som holder stand mens nabolandene faller bakpå
Siden 2022 har Spania etablert seg som en av Europas mest dynamiske økonomier, med en årlig vekst som er mellom to og seks ganger høyere enn gjennomsnittet i EU. Industrien følger den samme utviklingen: Spansk industriproduksjon har allerede passert nivåene fra før krigen i Ukraina, mens Tyskland og Italia fortsatt ligger etter.
Denne utviklingen kan delvis forklares av en mer fordelaktig industristruktur. Mens Tyskland og Italia fortsatt er sterkt eksponert mot sektorer som ble hardt rammet av energikrisen, som bilindustrien, maskinindustrien og metallindustrien, drar Spania fordel av større diversifisering og sterk vekst i sektorer med høy verdiskaping (farmasi, elektrisk utstyr og elektronikk), samt i enkelte energiintensive næringer (papir, plast og kjemikalier).
Denne veksten er ikke begrenset til hjemmemarkedet. Spania har opprettholdt sin eksportmarkedsandel innen EU siden 2015, i motsetning til Tyskland og Frankrike, som har opplevd fallende markedsandeler.
Data for grafen i .xlsx format
En kostnadsfordel i forhold til arbeidskraft, men under press
En av de viktigste styrkene til spansk industri er fortsatt landets konkurransefortrinn når det gjelder arbeidskostnader. I 2025 vil arbeidskostnadene per time i industrien fortsatt ligge betydelig lavere enn i andre store europeiske økonomier (40 % lavere enn i Frankrike og 43 % lavere enn i Tyskland). Dette gjør Spania spesielt konkurransedyktig: De lavere arbeidskostnadene mer enn oppveier landets produktivitetsunderskudd.
Dette fortrinnet er imidlertid sårbart. Mellom 2022 og 2025 økte arbeidskostnadene per time i industrien med 15 %, mens den reelle produktiviteten steg med mindre enn 3 %. Samtidig har jobbveksten vært konsentrert i sektorer med lav verdiskaping. Den største risikoen er nå tydelig: Dersom lønningene fortsetter å øke raskere enn produktiviteten, kan en av bærebjelkene i Spanias konkurranseevne gradvis svekkes.
Energi: En konkurransefordel som ennå ikke er fullt utnyttet
På bare noen få år har utbyggingen av sol- og vindkraft endret det spanske kraftsystemet betydelig. Som følge av dette er landet nå langt mindre avhengig av gass enn de fleste av sine europeiske naboland, og gass påvirker strømprisene bare 15 % av tiden (mot 89 % i Italia ved inngangen til 2026). Denne reduserte avhengigheten gjør landet mindre sårbart for energisjokk og har bidratt til å gjøre Spania til Europas ledende marked for kraftkjøpsavtaler (PPA-er), med en fjerdedel av den kontraktsfestede kapasiteten.
Data used for the graph in .xlsx format
Denne fordelen i engrosmarkedet har imidlertid ennå ikke slått fullt ut i industribedriftenes strømregninger. Årsakene inkluderer lavere subsidier, høyere nettkostnader og et etterslep i investeringer i strømnett og energilagring. Spania investerer bare 0,30 dollar i strømnettet for hver dollar som investeres i fornybar energi, sammenlignet med om lag 0,70 dollar i de fleste europeiske land. Dette førte til at opptil 11 % av den fornybare kraftproduksjonen måtte begrenses i 2025 på grunn av kapasitetsbegrensninger i nettet.
Dette potensialet kan imidlertid realiseres i løpet av det neste tiåret. Dersom de planlagte tyske støtteordningene for energiintensiv industri fases ut i 2030 som varslet, kombinert med Spanias nylig annonserte plan om ytterligere investeringer på 17,9 milliarder euro i strømnettet, kan dette styrke landets konkurransefortrinn ytterligere. Etter hvert som industrien avkarboniseres, kan tilgang til fornybar elektrisitet til konkurransedyktige priser bli en stadig viktigere differensierende faktor til Spanias fordel.
