Aserbajdsjan

Reduserte inntekter fra hydrokarboner bremser veksten

I 2025 vil veksten i stor grad fortsatt være drevet av eksport av hydrokarboner (olje og gass), og denne trenden vil fortsette inn i 2026. Veksten vil imidlertid avta på grunn av fallende oljepriser og økt europeisk innkjøp av naturgass fra USA. EU har forpliktet seg til å kjøpe amerikansk energi for 750 milliarder USD i løpet av de neste tre årene (2026–2028). Videre har oljeproduksjonen vært i en nedadgående trend siden 2010 (-5,0 % år-til-år i første halvdel av 2025) på grunn av uttømming av felter i den sørlige delen av Kaspihavet. Likevel vil oppstarten av produksjonen fra en ny offshore oljeplattform i april 2025, kombinert med økende gassproduksjon, midlertidig dempe nedgangen i veksten forårsaket av den strukturelle nedgangen i oljeproduksjonen.

Utenfor olje- og gasssektoren forventes handelen langs Midtkorridoren, som forbinder Kina med Europa – via Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia – å gi et løft til transport- og logistikktjenestene. Samtidig vil russiske inntrengninger med droner over europeisk territorium i september 2025 (spesielt i Polen, Estland og Romania) trolig redusere bruken av den nordlige korridoren, som går gjennom Russland. Denne situasjonen forventes å stimulere utviklingen av den midtre korridoren og fortsette å øke volumet av varer som transporteres gjennom denne strategiske ruten i 2026.

En robust innenlandsk etterspørsel vil igjen støtte den økonomiske aktiviteten. Stigende lønninger og økte sosiale utgifter, kombinert med en inflasjon som ligger like under den øvre grensen av målområdet, vil opprettholde et robust privat forbruk. Selv om regjeringen støtter landbruket gjennom subsidier og skattefritak, er produktiviteten i sektoren fortsatt lav – den utgjør 10 % av BNP, men står for en tredjedel av husholdningenes inntekt – hovedsakelig på grunn av underinvesteringer og forringelse av naturressursene. I juli 2025 godkjente parlamentet kasinoer på kunstige øyer i Kaspihavet nær Baku, kjent som Khazars. Dette vil gi et løft til turismen og sysselsettingsmulighetene i 2026 (arbeidsledigheten lå på 5,6 % i 2. kvartal 2025) på bakgrunn av lave arbeidskraftskostnader. Samtidig forventes også offentlige investeringer i Nagorno-Karabakh-regionen å fortsette å støtte veksten, om enn på et mer moderat nivå enn i 2024.

Inntektene svekkes av forsvarsutgifter

Det offentlige underskuddet forventes å forbli lavt i 2025–2026, men vil trolig øke noe på grunn av fallende oljeinntekter som ikke vil bli fullt ut oppveid av stigende gassinntekter. Olje og gass utgjør til sammen rundt 60 % av budsjettinntektene. Den vedvarende økningen i forsvars- og sikkerhetsutgiftene – som utgjør 20 % av det totale budsjettet – vil også belaste de offentlige finansene, mens investeringene i helse og utdanning vil fortsette å vokse. For å dekke disse finansieringsbehovene vil regjeringen fortsatt i stor grad være avhengig av statens investeringsfond SOFAZ, hvis eiendeler overstiger 50 % av BNP, noe som sikrer et komfortabelt finanspolitisk handlingsrom. Som et resultat av dette forblir den offentlige gjeldsgraden lav, noe som dermed begrenser den finanspolitiske risikoen. Samtidig vil utvidelsen av skattegrunnlaget utenfor hydrokarbonsektoren, drevet av veksten innen turisme, logistikk og tjenester – hvor inntektene tredoblet seg mellom 2024 og 2025 – bidra til å redusere avhengigheten av energisektoren delvis.

På utenriksfronten vil handelsbalansen i stor grad forbli i overskudd på grunn av andelen av hydrokarboneksport. Handelsbalansen for ikke-hydrokarbonsektoren vil imidlertid fortsatt være i dypt underskudd, noe som gjenspeiler den innenlandske industriens lave konkurranseevne og avhengigheten av import av industriprodukter. Handelsoverskuddet forventes å avta gradvis i takt med fallende energipriser og avtagende europeisk etterspørsel etter gass. Til tross for en viss diversifisering vil eksporten av ikke-hydrokarboner fortsatt være svært begrenset og kan bli negativt påvirket av nye amerikanske tollsatser; for eksempel blir aluminium nå beskattet med 50 % sammenlignet med de vanlige 10 %.

Konsolidering av full presidentmakt gjennom seier over Armenia

Regimet vil forbli sterkt sentralisert rundt president Ilham Aliyev, som har sittet ved makten siden 2003. Hans gjenvalg i februar 2024 (med 92 % av stemmene) og den raske militære seieren i Nagorno-Karabakh i 2023 har ytterligere styrket hans legitimitet. Den utøvende makten har full kontroll over alle politiske virkemidler, mens parlamentet spiller en underordnet rolle: I det ekstraordinære parlamentsvalget i september 2024 vant presidentpartiet «Nye Aserbajdsjan» 68 av 125 seter. Flertallet ble forsterket av uavhengige parlamentsmedlemmer som er lojale mot regimet. Valgdeltakelsen på under 40 % gjenspeilte borgernes desillusjon, som ble forsterket av opposisjonens boikott (APFP). Opphevelsen av begrensningene på presidentens mandatperiode og de svake institusjonene låser det politiske systemet og motvirker reformer. Regimets stabilitet hviler ikke bare på inntekter fra energisektoren, men også på integreringen av Nagorno-Karabakh, som har blitt en symbolsk bærebjelke for presidentmakten. Regjeringen planlegger å bosette 150 000 mennesker der innen 2027, mot bare 5 400 i 2024, gjennom økonomiske insentiver og infrastrukturinvesteringer. Dette massive prosjektet fungerer både som et politisk verktøy og en omfordelingsmekanisme som styrker regimets legitimitet.

Integrasjonen av Nagorno-Karabakh har også geopolitiske implikasjoner. Den foreløpige fredsavtalen som ble undertegnet med Armenia i august 2025 under amerikansk mekling, banet vei for opprettelsen av Zangezur TRIPP-korridoren (Trump Route for International Peace and Prosperity), som forvaltes av USA. Ruten vil knytte Aserbajdsjan sammen med eksklaven Nakhchivan. Denne korridoren – som kombinerer vei-, jernbane-, telekommunikasjons- og energiinfrastruktur – vil styrke landets rolle som et strategisk knutepunkt mellom Europa og Asia. Samtidig fortsetter regjeringen sin flerretningsorienterte diplomatiske politikk for å utdype energibåndene med EU, styrke partnerskapene med Washington og Israel, utvide samarbeidet med Kina gjennom prosjekter under «Belt and Road Initiative» og fellesforetak innen fornybar energi og transport, samt øke det økonomiske samarbeidet med De forente arabiske emirater. I kontrast til dette forverres forholdet til Moskva, særlig etter at et russisk missil ødela et aserbajdsjansk fly over Kasakhstan i desember 2024, og russiske angrep rammet en gassinfrastruktur tilhørende SOCAR i Ukraina. Alliansen med Ankara er fortsatt avgjørende både militært og regionalt, mens økende spenninger med Russland kan bli en stadig større bekymring.

Sist oppdatert: oktober 2025