Den moderate veksten fortsetter kun takket være stabil kjøpekraft
Den belgiske økonomien forventes å fortsette å vokse i et moderat, men dempet tempo både i 2026 og 2027. Husholdningenes kjøpekraft vil igjen bli støttet av den automatiske indekseringen av lønninger, pensjoner og sosiale ytelser i forhold til levekostnadene, noe som fortsatt er et kjennetegn ved det belgiske systemet. Denne mekanismen bør utgjøre en viktig buffer mot stigende priser, men dens effektivitet vil delvis bli motvirket av en ny økning i energiprisene, som vil påvirke kjøpekraften i 2026 ettersom den fører til et bredere inflasjonspress. Denne utviklingen vil legge en demper på forbrukernes tillit. Samtidig gir finanspolitikken kun begrenset støtte. Med offentlige finanser som allerede er under press, har regjeringen lite handlingsrom til å øke utgiftene eller iverksette målrettede støttetiltak for husholdningene, i motsetning til rollen den spilte under de siste krisene. Selv om belgiske husholdninger fortsatt har en relativt solid sparebeholdning, som bør dempe den umiddelbare virkningen av høyere priser, forventes en gradvis økning i arbeidsledigheten å undergrave tilliten og dempe forbruksveksten. I tillegg vil den fortsatte innstrammingen av både finans- og pengepolitikken ytterligere begrense den reelle innenlandske etterspørselen både i 2026 og 2027, selv om et avtagende inflasjonspress kan bidra til en litt høyere vekst i 2027.
Etter en langvarig periode med marginpress i 2023–24 begynte bedriftene å se en viss foreløpig forbedring i lønnsomheten, noe som støttet en oppgang i private investeringer. Denne oppgangen ble hjulpet av Den europeiske sentralbankens (ECB) innledende lettelse av styringsrentene, som senket finansieringskostnadene og støttet kapitalutgiftene. Likevel viste denne positive utviklingen seg å være utilstrekkelig til å oppveie den kraftige økningen i bedriftskonkurser som ble observert mellom 2021 og 2025, med konkursrater som oversteg nivåene før pandemien med rundt 10 %. Fremover forventes stigende driftskostnader – særlig for energi, mellomprodukter og arbeidskraft – å tynge bedriftenes marginer i stadig større grad, og indekseringen vil svekke kostnadskonkurransekraften. I tillegg vil en fornyet innstramming av ECBs pengepolitikk trolig stramme inn finansieringsvilkårene. Samlet sett forventes disse faktorene å gradvis undergrave lønnsomheten, dempe investeringsaktiviteten og føre til flere konkurser i 2026, med høye nivåer som vedvarer inn i 2027. I byggesektoren er aktiviteten fortsatt særlig dempet: antallet byggetillatelser holder seg på et lavt nivå, og forverringen av forholdene i sektoren forventes å vedvare, noe som vil begrense aktiviteten utenfor anleggssegmentet.
Offentlige utgifter forventes å gi et begrenset bidrag til veksten de neste årene. Den nye regjeringen har signalisert at den har til hensikt å dempe veksten i løpende utgifter gjennom arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer, samt ved å innføre delvise tak på lønnsindekseringsmekanismer. Samtidig vil utgiftssammensetningen endre seg, og økte offentlige investeringer vil gi noe støtte til aktiviteten. Økte forsvarsutgifter, sammen med vedvarende investeringer i energiomstillingen og digital infrastruktur, forventes å understøtte en viss vekst. Rommet for finanspolitisk ekspansjon er imidlertid fortsatt sterkt begrenset av EUs prosedyre for uforholdsmessig stort underskudd, noe som begrenser regjeringens evne til å oppveie svakere momentum i den private sektoren. Utsiktene for eksporten er fortsatt utfordrende. Den belgiske utenlandske etterspørselen tynges fortsatt av nedgangen i den europeiske og globale økonomien, mens amerikanske tollsatser legger ytterligere press på handelsutsatte sektorer. I tillegg gjennomgår legemiddelindustrien – en av Belgias viktigste eksportdrivere – en normaliseringsfase etter flere usedvanlig sterke år i selve pandemien og perioden etter pandemien. Som et resultat forventes eksportveksten å forbli dempet, og dermed gi et beskjedent bidrag til den samlede økonomiske aktiviteten.
EU-prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd tvinger regjeringen til å dempe utgiftene
Belgias finanspolitikk i 2026–27 er fortsatt sterkt begrenset av EUs finanspolitiske rammeverk, etter at landet ble omfattet av prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd på grunn av vedvarende underskudd på over 3 % av BNP. I henhold til de reviderte reglene er regjeringen pålagt å oppnå en gjennomsnittlig årlig reduksjon av underskuddet på rundt 0,5 prosentpoeng av BNP, noe som begrenser handlingsrommet for diskresjonær finanspolitisk støtte. Den føderale konsolideringsplanen som ble presentert våren 2025, har som mål å redusere underskuddet til 3 % av BNP innen 2030 gjennom en samlet innsats på rundt 23 milliarder euro (3,7 % av BNP), hovedsakelig basert på strukturreformer. Disse omfatter arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer – som for eksempel å begrense arbeidsledighetsstønaden til to år og motvirke førtidspensjonering – mens den automatiske indekseringen av lønn og pensjoner forblir uendret. Fra 2026 forventes det økte inntekter fra en skattereform, inkludert en ny kapitalgevinstskatt på 10 % på visse finansielle eiendeler utover et årlig fradrag på 10 000 euro, i tillegg til besparelser fra institusjonelle reformer. Likevel, med føderale myndigheter som kun står for omtrent halvparten av de samlede offentlige utgiftene og begrenset koordinering mellom regionene, forventes finanspolitikken å forbli svakt restriktiv i 2026–27, med støtte hovedsakelig rettet mot forsvar, energiomstilling og investeringer i digital infrastruktur.
Belgias nåværende betalingsbalanse forventes å forbedre seg bare marginalt i løpet av 2026 og 2027. Selv om handelsbalansen for varer kan dra nytte av noe gunstigere bytteforhold, er eksportutviklingen fortsatt under press fra svak europeisk og global etterspørsel, vedvarende usikkerhet rundt handelen og amerikanske tollsatser. I tillegg fortsetter legemiddelsektoren å normalisere seg etter flere usedvanlig sterke år i etterkant av pandemien. Tjenesteeksporten og primærinntektene bør fortsatt være støttende, men den samlede nettoeksporten vil trolig bare gi et beskjedent bidrag til veksten.
Belgia har foreløpig en stabil regjering
Etter forbundsvalget i 2024, der det høyreorienterte partiet Nye Flamske Alliansen (N-VA) ble det største partiet, ble det til slutt dannet en regjering i januar 2025 etter langvarige forhandlinger. Den resulterende fempartikoalisjonen – som samler N-VA, CD&V (flamske kristdemokrater), Vooruit (flamske sosialdemokrater), MR (fransktalende liberale) og Les Engagés (vallonske sentrumspartier) – har blitt kjent som «Arizona»-koalisjonen. Til tross for sitt brede ideologiske spekter inntar regjeringen en i stor grad sentristisk posisjon og opererer under betydelige begrensninger, særlig EUs prosedyre for uforholdsmessig stort underskudd og sterk motstand fra fagforeningene. Innenfor disse rammene har koalisjonen klart å vedta et budsjett og gjennomføre en første pakke med strukturreformer, blant annet endringer i arbeidsledighetsstønad, pensjoner, deler av lønnsindekseringen og innføring av en kapitalgevinstskatt, med sikte på å forbedre de finanspolitiske utsiktene. Likevel er det politiske handlingsrommet fortsatt begrenset. Disse tiltakene forventes bare delvis å oppveie økende forsvarsutgifter og økende demografisk press, mens regjeringens fragmenterte parlamentariske støttegrunnlag begrenser mulighetene for ytterligere vidtrekkende reformer.
Utsiktene for institusjonelle reformer er blandede. Den planlagte avskaffelsen av senatet har fått relativt bred støtte på tvers av det politiske spekteret, ettersom flere partier tidligere har gått inn for et slikt tiltak. Overhusets rolle har blitt markant redusert de siste tiårene, og senatet møtes nå bare rundt ti ganger i året. Å avskaffe det vil imidlertid kreve to tredjedels flertall i underhuset, noe Arizona-koalisjonen ikke har. Følgelig er utfallet av denne reformen fortsatt usikkert.
Foreløpig har regjeringen en relativt komfortabel posisjon og har fortsatt flertall i de fleste meningsmålingene. Imidlertid kan den manglende populariteten til enkelte foreslåtte tiltak bli en kilde til politisk friksjon og utgjøre en utfordring for samholdet over tid. De neste ordinære føderale valgene er planlagt til 2029.

Tyskland
Frankrike
Nederland
USA
Storbritannia
Kina