Belgia

Den moderate veksten fortsetter kun takket være stabil kjøpekraft

Den belgiske økonomien forventes å fortsette å vokse i et moderat, men dempet tempo både i 2026 og 2027. Husholdningenes kjøpekraft vil igjen bli støttet av den automatiske indekseringen av lønninger, pensjoner og sosiale ytelser i forhold til levekostnadene, noe som fortsatt er et kjennetegn ved det belgiske systemet. Denne mekanismen bør utgjøre en viktig buffer mot stigende priser, men dens effektivitet vil delvis bli motvirket av en ny økning i energiprisene, som vil påvirke kjøpekraften i 2026 ettersom den fører til et bredere inflasjonspress. Denne utviklingen vil legge en demper på forbrukernes tillit. Samtidig gir finanspolitikken kun begrenset støtte. Med offentlige finanser som allerede er under press, har regjeringen lite handlingsrom til å øke utgiftene eller iverksette målrettede støttetiltak for husholdningene, i motsetning til rollen den spilte under de siste krisene. Selv om belgiske husholdninger fortsatt har en relativt solid sparebeholdning, som bør dempe den umiddelbare virkningen av høyere priser, forventes en gradvis økning i arbeidsledigheten å undergrave tilliten og dempe forbruksveksten. I tillegg vil den fortsatte innstrammingen av både finans- og pengepolitikken ytterligere begrense den reelle innenlandske etterspørselen både i 2026 og 2027, selv om et avtagende inflasjonspress kan bidra til en litt høyere vekst i 2027.

Etter en langvarig periode med marginpress i 2023–24 begynte bedriftene å se en viss foreløpig forbedring i lønnsomheten, noe som støttet en oppgang i private investeringer. Denne oppgangen ble hjulpet av Den europeiske sentralbankens (ECB) innledende lettelse av styringsrentene, som senket finansieringskostnadene og støttet kapitalutgiftene. Likevel viste denne positive utviklingen seg å være utilstrekkelig til å oppveie den kraftige økningen i bedriftskonkurser som ble observert mellom 2021 og 2025, med konkursrater som oversteg nivåene før pandemien med rundt 10 %. Fremover forventes stigende driftskostnader – særlig for energi, mellomprodukter og arbeidskraft – å tynge bedriftenes marginer i stadig større grad, og indekseringen vil svekke kostnadskonkurransekraften. I tillegg vil en fornyet innstramming av ECBs pengepolitikk trolig stramme inn finansieringsvilkårene. Samlet sett forventes disse faktorene å gradvis undergrave lønnsomheten, dempe investeringsaktiviteten og føre til flere konkurser i 2026, med høye nivåer som vedvarer inn i 2027. I byggesektoren er aktiviteten fortsatt særlig dempet: antallet byggetillatelser holder seg på et lavt nivå, og forverringen av forholdene i sektoren forventes å vedvare, noe som vil begrense aktiviteten utenfor anleggssegmentet.

Offentlige utgifter forventes å gi et begrenset bidrag til veksten de neste årene. Den nye regjeringen har signalisert at den har til hensikt å dempe veksten i løpende utgifter gjennom arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer, samt ved å innføre delvise tak på lønnsindekseringsmekanismer. Samtidig vil utgiftssammensetningen endre seg, og økte offentlige investeringer vil gi noe støtte til aktiviteten. Økte forsvarsutgifter, sammen med vedvarende investeringer i energiomstillingen og digital infrastruktur, forventes å understøtte en viss vekst. Rommet for finanspolitisk ekspansjon er imidlertid fortsatt sterkt begrenset av EUs prosedyre for uforholdsmessig stort underskudd, noe som begrenser regjeringens evne til å oppveie svakere momentum i den private sektoren. Utsiktene for eksporten er fortsatt utfordrende. Den belgiske utenlandske etterspørselen tynges fortsatt av nedgangen i den europeiske og globale økonomien, mens amerikanske tollsatser legger ytterligere press på handelsutsatte sektorer. I tillegg gjennomgår legemiddelindustrien – en av Belgias viktigste eksportdrivere – en normaliseringsfase etter flere usedvanlig sterke år i selve pandemien og perioden etter pandemien. Som et resultat forventes eksportveksten å forbli dempet, og dermed gi et beskjedent bidrag til den samlede økonomiske aktiviteten.

EU-prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd tvinger regjeringen til å dempe utgiftene

Belgias finanspolitikk i 2026–27 er fortsatt sterkt begrenset av EUs finanspolitiske rammeverk, etter at landet ble omfattet av prosedyren for uforholdsmessig stort underskudd på grunn av vedvarende underskudd på over 3 % av BNP. I henhold til de reviderte reglene er regjeringen pålagt å oppnå en gjennomsnittlig årlig reduksjon av underskuddet på rundt 0,5 prosentpoeng av BNP, noe som begrenser handlingsrommet for diskresjonær finanspolitisk støtte. Den føderale konsolideringsplanen som ble presentert våren 2025, har som mål å redusere underskuddet til 3 % av BNP innen 2030 gjennom en samlet innsats på rundt 23 milliarder euro (3,7 % av BNP), hovedsakelig basert på strukturreformer. Disse omfatter arbeidsmarkeds- og pensjonsreformer – som for eksempel å begrense arbeidsledighetsstønaden til to år og motvirke førtidspensjonering – mens den automatiske indekseringen av lønn og pensjoner forblir uendret. Fra 2026 forventes det økte inntekter fra en skattereform, inkludert en ny kapitalgevinstskatt på 10 % på visse finansielle eiendeler utover et årlig fradrag på 10 000 euro, i tillegg til besparelser fra institusjonelle reformer. Likevel, med føderale myndigheter som kun står for omtrent halvparten av de samlede offentlige utgiftene og begrenset koordinering mellom regionene, forventes finanspolitikken å forbli svakt restriktiv i 2026–27, med støtte hovedsakelig rettet mot forsvar, energiomstilling og investeringer i digital infrastruktur.

Belgias nåværende betalingsbalanse forventes å forbedre seg bare marginalt i løpet av 2026 og 2027. Selv om handelsbalansen for varer kan dra nytte av noe gunstigere bytteforhold, er eksportutviklingen fortsatt under press fra svak europeisk og global etterspørsel, vedvarende usikkerhet rundt handelen og amerikanske tollsatser. I tillegg fortsetter legemiddelsektoren å normalisere seg etter flere usedvanlig sterke år i etterkant av pandemien. Tjenesteeksporten og primærinntektene bør fortsatt være støttende, men den samlede nettoeksporten vil trolig bare gi et beskjedent bidrag til veksten.

Belgia har foreløpig en stabil regjering

Etter forbundsvalget i 2024, der det høyreorienterte partiet Nye Flamske Alliansen (N-VA) ble det største partiet, ble det til slutt dannet en regjering i januar 2025 etter langvarige forhandlinger. Den resulterende fempartikoalisjonen – som samler N-VA, CD&V (flamske kristdemokrater), Vooruit (flamske sosialdemokrater), MR (fransktalende liberale) og Les Engagés (vallonske sentrumspartier) – har blitt kjent som «Arizona»-koalisjonen. Til tross for sitt brede ideologiske spekter inntar regjeringen en i stor grad sentristisk posisjon og opererer under betydelige begrensninger, særlig EUs prosedyre for uforholdsmessig stort underskudd og sterk motstand fra fagforeningene. Innenfor disse rammene har koalisjonen klart å vedta et budsjett og gjennomføre en første pakke med strukturreformer, blant annet endringer i arbeidsledighetsstønad, pensjoner, deler av lønnsindekseringen og innføring av en kapitalgevinstskatt, med sikte på å forbedre de finanspolitiske utsiktene. Likevel er det politiske handlingsrommet fortsatt begrenset. Disse tiltakene forventes bare delvis å oppveie økende forsvarsutgifter og økende demografisk press, mens regjeringens fragmenterte parlamentariske støttegrunnlag begrenser mulighetene for ytterligere vidtrekkende reformer.

Utsiktene for institusjonelle reformer er blandede. Den planlagte avskaffelsen av senatet har fått relativt bred støtte på tvers av det politiske spekteret, ettersom flere partier tidligere har gått inn for et slikt tiltak. Overhusets rolle har blitt markant redusert de siste tiårene, og senatet møtes nå bare rundt ti ganger i året. Å avskaffe det vil imidlertid kreve to tredjedels flertall i underhuset, noe Arizona-koalisjonen ikke har. Følgelig er utfallet av denne reformen fortsatt usikkert.

Foreløpig har regjeringen en relativt komfortabel posisjon og har fortsatt flertall i de fleste meningsmålingene. Imidlertid kan den manglende populariteten til enkelte foreslåtte tiltak bli en kilde til politisk friksjon og utgjøre en utfordring for samholdet over tid. De neste ordinære føderale valgene er planlagt til 2029.

Betaling

Inkasso

Meklingsfasen

Det finnes ingen spesielle bestemmelser for utenrettslig inkasso mellom bedrifter. Kreditorer bør forsøke å inndrive betaling fra skyldnere ved å sende skriftlige purringer. Før man iverksetter rettslige tiltak mot et skyldnerfirma, er det ofte lurt å be en advokat om å sjekke databasen over beslag.

Rettssaker

Dommene avsies normalt innen 30 dager etter at rettsmøtene er avsluttet. Det avsies en dom ved uteblivelse i saker der skyldnerne verken er til stede eller representert under rettssaken.

Hurtigprosedyre

Denne prosedyren brukes sjelden i saker mellom bedrifter, og kan ikke benyttes når gjelden er omstridt. En lov fra 2016 innførte et nytt sett med prosessregler, som etablerte en utenrettslig administrativ prosedyre for ubestridte gjeldsforpliktelser. Når en betalingspålegg er utstedt, har skyldneren en måned på seg til å betale beløpet. Hvis skyldneren nekter, kan kreditor be en namsmann om å utstede en tvangsfullbyrdelsesordre. Videre vil anke av en dom, i henhold til de nye reglene, ikke lenger utsette fullbyrdelsen av denne dommen. Følgelig vil kreditor kunne fortsette å kreve inn gjelden, selv om skyldneren innleder ankesak.

Eierforbeholdsklausul

Dette er en avtalebestemmelse som fastsetter at selgeren beholder eiendomsretten til varene inntil full betaling er mottatt fra kjøperen. Ubetalte kreditorer kan gjøre krav på varer som er i skyldnerens besittelse. Det følger derfor at klausulen om eiendomsforbehold kan håndheves i alle situasjoner der kreditorer pådrar seg tap som følge av insolvens, uavhengig av hvilken art den underliggende avtalen har. Når varer solgt med eiendomsforbehold omdannes til et krav (etter et salg), kalles selgerens rettigheter knyttet til dette kravet (salgsprisen) for reell subrogasjon.

Vanlig saksbehandling ved handelsretten

Alle tvister mellom selskaper kan behandles av handelsretten i Belgia. I saker som gjelder grenseoverskridende krav i henhold til europeisk lovgivning, kan det innledes en europeisk tvangsfullbyrdelsesprosedyre for betaling. Saksøkere kan også benytte seg av den europeiske småkravsprosedyren.

Stevning om sakens realitet

Fogden tildeler skyldneren en rettsdato for innledning av saken. Dersom det ikke avholdes forhandlinger, vil dommen bli avsagt innen fire til seks uker. Dersom det pågår forhandlinger, må partene nedfelle sine standpunkter i skriftlige konklusjoner. Etter dommen er det mulig å anke – dersom det ikke ankes, vil fullbyrdelsen gjennomføres av fogden.

Beslagleggelsesprosedyre

Denne rettsprosessen gjennomføres til fordel for kun én part (ex parte). Det er tre vesentlige vilkår for å gjennomføre en beslagleggelse:

at tiltaket haster;

det kreves forhåndsgodkjenning fra dommeren for å iverksette et sikrende beslag;

gjelden må være sikker, innkrevbar og likvid.

En skyldner kan be om opphevelse av beslaget dersom det er pålagt urettmessig. Når et beslag først er pålagt, forblir det imidlertid gyldig i en periode på tre år. Deretter kan et sikringsbeslag omgjøres til en fullbyrdelsesordre.

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

En dom blir fullbyrdbar når alle rettsmidler er uttømt. Dersom skyldneren nekter å betale, kan en namsmann beslaglegge skyldnerens eiendeler eller inndrive betalingen gjennom en tredjepart (direkte inndrivelse).

Utenlandske dommer kan anerkjennes og fullbyrdes i Belgia, forutsatt at ulike kriterier er oppfylt. Utfallet vil variere avhengig av om dommen er avsagt i et EU-land (i så fall vil den nyte godt av særlig gunstige fullbyrdelsesvilkår) eller et land utenfor EU (hvor normale exequatur-prosedyrer gjelder).

Insolvensbehandling

0

KONKURSBEHANDLING

Gjeldsatte kan begjære konkurs når de har sluttet å betale i en viss tid, eller når kreditorens tillit er tapt. Dersom konkurs begjæres, må kreditorene registrere sine krav innen den fristen som er fastsatt i rettens konkurserklæring. Unnlatelse av dette fra en kreditors side vil føre til opphevelse av deres prioritetsrettigheter. Retten utpeker deretter en bobestyrer for å verifisere kravene. Kreditor kan påberope seg eiendomsforbeholdsklausulen for å kreve tilbake sin eiendom.

Siden 2017 må innlevering av krav i forbindelse med konkursbehandling skje elektronisk via det sentrale insolvensregisteret (www.regsol.be), som registrerer alle konkurser de siste 30 årene

RETTLIG OMSTRUKTURERING

Den rettslige restruktureringsprosessen (reorganisation judiciaire), som er utformet for å omorganisere et selskaps gjeld overfor kreditorene, kan innvilges av retten på begjæring fra enhver skyldner som står overfor økonomiske vanskeligheter som truer selskapets videre drift på kort eller mellomlang sikt. Gjeldsmannen sender en begrunnet søknad til handelsrettens kanselli for å få innvilget en forlenget frist til å betale gjelden. Denne forlengede fristen settes normalt til seks måneder, og i løpet av denne perioden må gjeldsmannen legge frem en omorganiseringsplan for alle sine kreditorer.

Ubetalte kreditorer (de som har krav som oppstod før den forlengede fristen trådte i kraft) kan ikke iverksette noen tvangsfullbyrdelsesprosedyre for salg av skyldnerens fast eiendom eller løsøre, men kan kreve håndhevelse av sin eiendomsforbeholdsklausul. Den forlengede fristen hindrer imidlertid ikke skyldneren i å foreta frivillige betalinger til eventuelle ubetalte kreditorer. I tillegg kommer den forlengede fristen ikke medskyldnere og kausjonister til gode, som fortsatt er forpliktet til å oppfylle sine forpliktelser.

Sist oppdatert: mars 2025