De forente arabiske emirater

Veksten i 2026 vil hovedsakelig drives av ikke-oljesektoren, mens geopolitiske risikoer følges nøye

Veksten i den ikke-oljerelaterte sektoren forventes å understøtte den økonomiske veksten i 2026, med engros- og detaljhandel, transport, bygg og anlegg samt finansielle tjenester som de viktigste drivkreftene. Et robust innenlandsk forbruk, fortsatt investeringsaktivitet og en jevn strøm av offentlige og private prosjekter bør sikre at aktiviteten i den ikke-oljerelaterte sektoren fortsetter å være en støtte. Reformer for økonomisk diversifisering vil ytterligere styrke dette momentumet, ettersom myndighetene fortsetter å utvikle sektorer med høyere marginer, som industri, teknologi og finansielle tjenester, i tillegg til logistikk og turisme. Supplerende tiltak, blant annet investeringer i havner og forsyningskjeder, industriområder og insentiver for å tiltrekke seg raskt voksende segmenter som kunstig intelligens og datasentre, vil ytterligere styrke De forente arabiske emiraters posisjon som en diversifisert og konkurransedyktig økonomi. Imidlertid kan økte regionale geopolitiske spenninger i kjølvannet av krigen som involverer Iran legge en demper på den økonomiske fremdriften gjennom svakere turiststrømmer, mer forsiktig investortillit og potensielle forstyrrelser i sjøhandelsrutene. Enhver eskalering som påvirker sentral havneinfrastruktur eller skipsruter vil også utgjøre en risiko for UAEs rolle som et viktig regionalt reeksport- og logistikknutepunkt med Dubai som sentrum. Utsiktene for oljeproduksjonen (rundt 25 % av BNP) i 2026 er fortsatt stort sett positive, selv om veksten kan avta tidlig på året på grunn av svakere oljepriser og en pause i ytterligere kvoteøkninger fra OPEC+. UAE-råoljeproduksjonen har allerede steget fra rundt 2,9 millioner fat per dag (b/d) i slutten av 2024 til rundt 3,4 millioner b/d ved utgangen av 2025, noe som gjenspeiler den gradvise avviklingen av tidligere OPEC+-produksjonskutt, samtidig som landets produksjonstak blir mindre restriktivt fra og med oktober 2025. Produksjonsveksten kan ta seg opp igjen senere i 2026 etter hvert som markedsforholdene stabiliserer seg. Gasssektoren er i ferd med å gå inn i en ny vekstfase, drevet av ADNOC-ledede prosjekter som tar sikte på å øke det innenlandske tilbudet og styrke gassens rolle i det nasjonale energisystemet. Den innenlandske gassproduksjonen forventes å fortsette å øke, noe som vil støtte landets langsiktige mål for energisikkerhet.

Inflasjonen i De forente arabiske emirater forventes å forbli relativt begrenset i 2026, støttet av valutakursbinding til den amerikanske dollaren og generelt moderat importert inflasjon, selv om tjenesteprisene kan forbli høyere innenfor områder som boligmarkedet og utvalgte innenlandske tjenester. I tillegg, ettersom De forente arabiske emirater fortsatt er svært avhengige av matimport, kan forstyrrelser i skipsruter og høyere transportkostnader også bidra til stigende matpriser og øke presset fra importinflasjonen. Siden pengepolitikken i praksis er tilpasset den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) på grunn av valutakoblingen, vil rentenivået i De forente arabiske emirater i stor grad fortsette å gjenspeile Feds holdning. På denne bakgrunn kan økte regionale spenninger også bidra til global inflasjonsvolatilitet gjennom bevegelser i energiprisene. Dersom dette fører til at den amerikanske sentralbanken utsetter pengepolitisk lettelse, vil rentene i De forente arabiske emirater forbli høye på grunn av valutakoblingen, noe som potensielt vil holde finansieringskostnadene relativt høye.

Det doble overskuddet vil fortsette å avta

De forente arabiske emirater forventes å opprettholde et finansoverskudd i 2026, selv om overskuddet sannsynligvis vil avta noe ettersom inntektene fra hydrokarboner avtar og offentlige utgifter forblir høye for å støtte vekst- og diversifiseringsmålene. Likevel bør den finanspolitiske situasjonen forbli solid, understøttet av et diversifisert inntektsgrunnlag (der inntekter utenom olje utgjør omtrent halvparten av statens samlede inntekter), betydelige statlige eiendeler (anslått til rundt 500 % av BNP ved utgangen av 2025) og god markedsadgang. Høyere oljepriser kan gi støtte til de offentlige inntektene. Imidlertid kan økte geopolitiske spenninger i regionen i kjølvannet av krigen der Iran er involvert, øke volatiliteten i energimarkedene og skape risiko for oljeeksportstrømmene, noe som potensielt kan begrense bidraget fra inntekter fra hydrokarboner til de samlede budsjettinntektene.Den føderale regjeringen har siden 2021 hatt et program for statsobligasjoner og har skaffet finansiering både gjennom innenlandske obligasjoner og sukuk denominert i dirham samt internasjonale emisjoner; i 2025 nådde den innenlandske emisjonen av statssukuk rundt 1,8 milliarder USD. Til sammen forventes disse bufferne å gi myndighetene tilstrekkelig fleksibilitet til å absorbere svingninger i oljeprisen, samtidig som de kan fortsette målrettede investeringer i infrastruktur og strategiske sektorer.

De forente arabiske emiratenes utenriksposisjon forventes å forbli sterk i 2026, selv om overskuddet på driftsbalansen kan bli noe redusert ettersom lavere oljepriser og sterk importetterspørsel knyttet til vekst og investeringer tynger den samlede balansen. En stenging av Hormuzstredet og krig i regionen vil imidlertid ha en negativ innvirkning på eksporten av hydrokarboner og inntektene fra turisme, noe som vil legge press på overskuddet på driftsbalansen. Likviditeten i utenlandsk valuta understøttes av store offisielle reserver som sentralbanken sitter på (rundt 260–275 milliarder USD, tilsvarende omtrent 30–35 % av BNP ved utgangen av 2025), supplert av svært store statlige formuefond, som til sammen forventes å forankre tilliten til dirhamens valutakursbinding og begrense sårbarheten overfor ytre påvirkninger, selv under mindre gunstige globale forhold eller forhold i oljemarkedet.

Innenriks stabilitet i en ustabil region

Til tross for et stabilt innenrikspolitisk miljø står De forente arabiske emirater fortsatt overfor store geopolitiske risikoer som følge av regionale spenninger og global fragmentering. Krigen i Iran har økt usikkerheten i hele Midtøsten og øker risikoen for en bredere og mer langvarig periode med regional ustabilitet. Slike utviklingstrekk kan forstyrre de regionale sikkerhetsforholdene, energimarkedene og de maritime handelsrutene. De forente arabiske emirater er fortsatt særlig utsatt for forstyrrelser som rammer viktige skipsfartskorridorer, herunder Hormuzstredet, Rødehavet og Adenbukta. Enhver vedvarende avbrudd i skipsleiene eller angrep som rammer viktig havneinfrastruktur vil påvirke logistikkvirksomheten, reeksporten og handelsrelaterte tjenester negativt – områder som er sentrale for De forente arabiske emiraters vekstmodell utenfor oljesektoren og landets rolle som regionalt reeksportknutepunkt. På den annen side opererer De forente arabiske emirater i et regionalt miljø der landets geopolitiske prioriteringer ikke alltid er fullt ut i tråd med Saudi-Arabias, som er en annen viktig regional makt. Forskjellene i strategisk vektlegging er mer uttalt i Jemen, der De forente arabiske emirater ser ut til å prioritere maritim sikkerhet, mens Saudi-Arabia fokuserer mer på grense- og konflikthåndtering. I tillegg kan bredere regionale spenninger som involverer Israel og nabolandene øke usikkerheten. Selv om De forente arabiske emirater har forsøkt å opprettholde diplomatiske og økonomiske bånd etter Abraham-avtalene, kan en fornyet eskalering hemme det regionale samarbeidet og øke sikkerhetsrisikoen. Til slutt står De forente arabiske emirater overfor geopolitiske ringvirkninger av global fragmentering, herunder rivaliseringen mellom USA og Kina, sanksjonsregimer og handelsrestriksjoner som kan komplisere finansstrømmer, reeksport, teknologioverføring og investeringsbeslutninger. Selv om De forente arabiske emiraters diversifiserte økonomi, sterke eksterne buffere og nøytrale diplomatiske posisjonering bidrar til å dempe disse risikoene, forblir geopolitiske utviklingstrekk en sentral risikofaktor for utsiktene frem til 2026. De forente arabiske emirater har også utvidet sitt økonomiske fotavtrykk utenfor regionen, særlig gjennom investeringer i logistikk og havneinfrastruktur i Afrika, ledet av statstilknyttede operatører. Disse initiativene gjenspeiler først og fremst kommersielle og handelsrelaterte mål. Parallelt opprettholder De forente arabiske emirater et tett sikkerhetssamarbeid med USA, inkludert en begrenset amerikansk militær tilstedeværelse, som understøtter bredere forsvars- og strategiske bånd mellom de to landene.

Betaling

De vanligste betalingsmåtene i De forente arabiske emirater (UAE) er kontanter, kreditt- og debetkort, åpne kontoer, remburser, dokumentinkasso og sjekker.

Sjekker er den vanligste og foretrukne betalingsmåten i landet, spesielt i kommersielle transaksjoner, da det ikke er noen kostnader forbundet med å utstede sjekker, i motsetning til transaksjoner som er sikret med et remburs eller en annen form for bankgaranti. Sjekker utgjør et pålitelig gjeldsbevis som kan håndheves direkte for en dommer. I tillegg fastslår straffeloven i UAE at en person som utsteder en sjekk i ond tro uten tilstrekkelig vederlag, kan bli fengslet.

Frem til 2016 ble etterdaterte sjekker ansett som den beste beskyttelsen mot forsinket betaling, og ble ofte brukt i De forente arabiske emirater som sikkerhet, ettersom sjekker uten dekning regnes som en straffbar handling. Den nye loven sier ingenting om sjekker med utilstrekkelige midler (NFS), og fastslår kun i artikkel 32 at alle rettssaker, prosedyrer og tvangsfullbyrdelsesprosedyrer mot skyldnerens eiendeler skal suspenderes så snart en avgjørelse er innledet, inntil akkordplanen er ratifisert. Gjeldsordning er definert i artikkel 5 i den nye loven som en prosess som har til formål å bistå skyldneren med å oppnå en avtale med kreditorene i henhold til en gjeldsordningsplan under rettens tilsyn, og med hjelp fra en bobestyrer som skal utnevnes i samsvar med bestemmelsene i denne loven. I lys av det ovenstående vil eventuelle krav eller rettssaker som er anlagt mot skyldneren – enten de gjelder sjekker uten dekning eller andre betalingsmidler (dette gjelder også straffesaker knyttet til sjekker uten dekning eller avviste sjekker) – bli utsatt så snart retten har godkjent skyldnerens søknad om den nevnte forebyggende akkordordningen. Det er verdt å merke seg at ethvert krav knyttet til en sjekk uten dekning vil bli behandlet på samme måte som ethvert annet usikret krav som kan fremsettes mot skyldneren.

Bankene i De forente arabiske emirater er medlemmer av Society for Worldwide Interbank Financial Telecommunication (SWIFT), som benyttes ved pengeoverføringer mellom banker, særlig ved internasjonale bankoverføringer.

Inndrivelse

Fas med minnelig løsning

Inndrivelse av gjeld begynner med en minnelig tilnærming, der skyldneren mottar et betalingsvarsel, etterfulgt av en telefonsamtale fra kreditor eller et inkassobyrå, med sikte på å oppnå en betalingsavtale.

Rettslige prosedyrer

Domstolene i De forente arabiske emirater består av: førsteinstansdomstolen, lagmannsretten og Høyesterett i Abu Dhabi.

Førsteinstansdomstolene ligger i hvert emirat, har generell jurisdiksjon og omfatter en sivil domstol, en straffedomstol og en sharia-domstol. Etter en dom fra en av disse domstolene har de berørte partene rett til å anke til lagmannsretten på grunnlag av faktiske og/eller rettslige forhold. Deretter har de fornærmede partene rett til å anke saken til Høyesterett, men kun på rettslige grunnlag. Sharia-domstolen behandler sivile saker mellom muslimer.

Hurtigbehandling

En betalingspålegg er en prosedyre der en part søker domstolene om summarisk dom mot en saksøkt for forretningsgjeld, underbygget av et gyldig, men ubetalt forretningsinstrument, for eksempel en vekselseddel, et gjeldsbrev eller en sjekk. Dersom det inngis et forsvar, må tvisten løses gjennom en ordinær rettssak for førsteinstansdomstolen.

Vanlig saksgang

Saksbehandlingen innledes ved at det inngis en klage (søksmål) til den relevante domstolen. Den må oppfylle prosessuelle krav og inneholde både opplysninger om skyldneren og detaljene om gjelden. Domstolen utsteder en stevning som skal forkyntes for saksøkte, og som angir en fastsatt rettsdato.

Når skyldneren har inngitt et svar, blir rettssaken utsatt for å gi kreditor mulighet til å svare. Det gis ytterligere utsettelser slik at begge parter kan legge frem skriftlige innlegg. Når retten anser at saken er tilstrekkelig fremlagt, tar den saken til avgjørelse. Hele saksbehandlingen er basert på skriftlige innlegg støttet av dokumentbevis. Retten vil treffe avgjørelser i form av konkrete pålegg og erstatning. Forbud er generelt ikke tilgjengelig, og det er vanskelig å oppnå beslagsordre.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

En rettsavgjørelse blir fullbyrdbar så snart den er endelig. Dersom skyldneren ikke etterkommer rettens avgjørelse, kan kreditor be dommeren om fullbyrdelsesmekanismer, for eksempel en beslagskjennelse eller til og med fengsling av skyldneren.

Utenlandske dommer må først anerkjennes som en nasjonal dom. Når det foreligger bilaterale eller multilaterale avtaler om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse, er dette kravet kun en formalitet. I fravær av slike avtaler er det fastsatt en exequatur-prosedyre i nasjonal internasjonal privatrett.

Den siste lovendringen i De forente arabiske emirater gjelder kommersielle krav, som nå kan fremmes gjennom søksmål om oppfyllelsesordre dersom det økonomiske kravet er knyttet til håndhevelsen av en kommersiell kontrakt, eller dersom rettighetshaveren er en kreditor med et kommersielt verdipapir og gjelden er erkjent.

Fremgangsmåte og varighet av kjennelsen: Sende en notariell rettslig varsel til skyldneren. Bekrefte at varselet er mottatt av skyldneren. Minst fem dager fra den datoen skyldneren mottar varselet, som frist for å gi skyldneren mulighet til å betale det skyldige beløpet. Registrering av fullbyrdelsesordren ved domstolen eller i domstolens elektroniske system i henhold til den enkelte domstolens territoriale jurisdiksjon. Dommeren skal treffe avgjørelse innen tre virkedager, enten ved å godta eller avvise kravet. Dersom avgjørelsen treffes til fordel for kreditor, skal det sendes inn en begjæring om å underrette skyldneren. Retten skal underrette skyldneren på den måten som loven foreskriver. Dersom skyldneren ønsker å anke, gis det en ankefrist på 15 dager fra datoen for kunngjøringen av avgjørelsen. Ankeinstansen vil vurdere skyldnerens anke; dersom den anses gyldig, vil retten fastsette en høring og innkalle begge parter for å undersøke saken. Dersom retten anser at anken ikke er gyldig, vil den avvise anken direkte. Dersom skyldneren ikke anker innen 15 dager fra datoen han mottar kjennelsen, skal tvangsfullbyrdelsen gjennomføres. Hele prosessen tar omtrent 90 til 120 dager.

Insolvensbehandling

4. september 2016 ble det endelige utkastet til den føderale konkursloven vedtatt. Den nye insolvensloven foreslår tre nye insolvensprosedyrer:

FINANSIELL OMORGANISERINGSPROCEDYRE

En utenomrettslig, privat forliksprosess som gjelder for enheter som ennå ikke formelt har kommet i en insolvenssituasjon, og som har som mål å oppnå en frivillig, privat avtale mellom partene. En uavhengig megler med konkursfaglig kompetanse utnevnes av kommisjonen for en periode på opptil fire måneder for å lede drøftelsene mellom skyldneren og kreditorene.

BESKYTTENDE FORLIKSPROCEDYRE (PCP)

En skyldner som (a) opplever økonomiske vanskeligheter, men som ennå ikke er insolvent, eller (b) har vært i en tilstand av overgjeld eller betalingsstans i mindre enn 45 dager, foreslår et forlik med sine kreditorer utenfor formelle konkursprosedyrer. PCP-prosedyren innebærer et moratorium på kreditorers tiltak (inkludert tvangsfullbyrdelse av sikrede krav) og plasserer skyldneren under tilsyn av en funksjonær utnevnt fra kommisjonens (det offentlige organet som har myndighet til å føre tilsyn med insolvensbehandlingen) ekspertliste, for en innledende observasjonsperiode på opptil tre måneder.

Andre sentrale virkemidler i PCP-prosessen omfatter muligheten til å skaffe prioritert finansiering av typen «debtor-in-possession» (DIP), som kan sikres mot usikrede eiendeler eller ha forrang fremfor eksisterende sikkerhet, samt ipso facto-bestemmelser som forhindrer at kontraktsbestemmelser om oppsigelse knyttet til insolvens påberopes – forutsatt at skyldneren oppfyller sine forpliktelser som utøver. Skyldneren gis tid til å legge frem en plan, som deretter legges frem for avstemning blant kreditorene.

KONKURS

Prosedyren er delt inn i to deler: en redningsprosess innenfor formelle konkursbehandlinger, som prosessmessig ligner på PCP (inkludert et automatisk moratorium og muligheten til å skaffe DIP-finansiering); en formell likvidasjonsprosedyre.

NYLIG OPPDATERING AV KONKURSLAVEN:

Flere endringer ble kunngjort 22. oktober 2020, men er ennå ikke publisert i den offisielle tidende. Viktigste endring – nytt begrep: «Emergency Financial Crisis» (EFC), som defineres som: «En generell situasjon som påvirker handel eller investeringer i landet, for eksempel en pandemi, natur- eller miljøkatastrofe, krig osv.» Nye bestemmelser som endrer konkursloven under en EFC. Det er opp til regjeringen i De forente arabiske emirater (UAE) å avgjøre når en EFC foreligger, og dette er ennå ikke gjort. Det ser ut til at det kreves en beslutning fra regjeringen i De forente arabiske emirater før partene kan påberope seg de nye bestemmelsene; Dersom en EFC kunngjøres, gir den nye loven visse beskyttelser for skyldnere, herunder: Skyldnere er ikke pålagt å begjære konkurs dersom de ikke har betalt sine gjeldsforpliktelser innen 30 dager på grunn av en EFC; Gjeldsatte kan fortsatt begjære konkurs under en EFC, og retten kan velge å ikke utpeke en bobestyrer i saken dersom den gjeldsatte kan bevise at forstyrrelsen i virksomheten skyldes EFC; Kreditorer kan ikke begjære konkurs, da retten ikke vil godta konkursbegjæringer mot noen gjeldsatte under en EFC.

Forlik med kreditorer (gjelder kun for skyldnerens begjæring):

Dersom konkursen godkjennes av retten, kan skyldneren be om 40 virkedager til å forhandle om et forlik med sine kreditorer. Dersom dette godkjennes av retten, skal det offentliggjøres og inneholde en oppfordring til kreditorene om å forhandle om et forlik innen 20 virkedager; Forliksperioden som tilbys kreditorene skal ikke overstige 12 måneder; Dersom det oppnås forlik med kreditorer som representerer 2/3 av gjelden, skal dette være bindende for alle kreditorer (selv de som ikke deltok); Forliksforhandlingene må foregå skriftlig og godkjennes av retten.

Sist oppdatert: mars 2026