Finland
Latvia
Sverige
Litauen
Tyskland
PolenTilbake til vekst i 2025
Den estiske økonomien forventes endelig å vende tilbake til vekst i 2025 etter å ha blitt hardt rammet av konsekvensene av sanksjoner og motsanksjoner i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Krigen utløste forstyrrelser på tilbudssiden, særlig stans i gassleveransene fra Russland, noe som drev produksjonskostnadene og prisene godt over gjennomsnittet i eurosonen og dermed svekket landets konkurranseevne. Oppgangen vil bli drevet av en oppgang i privat forbruk og fornyet etterspørsel i de nordiske og tyske eksportmarkedene. Arbeidsledigheten forventes å fortsette å synke og bør nærme seg EU-gjennomsnittet på 6 %. ECBs lemping av pengepolitikken, kombinert med finanspolitiske stimulansetiltak, vil legge til rette for økte investeringer fra næringslivet og husholdningene. Europeiske midler vil støtte offentlige investeringer, særlig gjennom gjenopprettings- og motstandsdyktighetsfaciliteten (953 millioner euro er bevilget, hvorav 573 millioner euro vil forbli tilgjengelige frem til august 2026), rettet mot energi-, transport-, helse- og forsvarssektorene. Den gradvise oppgangen vil imidlertid ikke føre til at aktiviteten kommer tilbake til 2021-nivået. Videre vil inflasjonen sannsynligvis forbli relativt høy på grunn av prisoppgangen på flytende naturgass (LNG) som importeres via terminaler i Finland og Litauen.
Tjenester, særlig de som omfatter informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), vil fortsette å være vekstmotorer og dermed oppveie den vedvarende sårbarheten i industrien (metallurgi, treindustri, elektrisk utstyr) og bygg- og anleggssektoren. Til tross for en økning på 5 % i antall turister i 2024 sammenlignet med 2023, ligger turisttallene fortsatt 5 % under nivået før krigen, hovedsakelig på grunn av fraværet av russiske besøkende. Den ekstra finansieringen på 370 millioner euro til Rail Baltica-prosjektet, som er utformet for å integrere de baltiske statene i det europeiske jernbanenettet, vil gi et løft til byggebransjen, styrke regional handel og forbedre forbindelsene på tvers av landegrensene. Innvielsen av den største solcelleparken i de baltiske statene i Kirikmäe i Pärnu fylke ved utgangen av 2024 markerte et vendepunkt i Estlands grønne omstilling. Dette prosjektet er en del av en nasjonal strategi for å utvide solenergikapasiteten, med sikte på å styrke energisikkerheten og samtidig støtte lokalsamfunnene. Dette initiativet baner vei for utenlandske direkteinvesteringer (FDI) i den estiske solenergisektoren, som nå oppfattes som attraktiv på grunn av et stabilt regelverk og et voksende marked. Landet posisjonerer seg som en ny aktør innen fornybar energi i Europa, og kombinerer teknologisk kompetanse med miljøengasjement.
Et budsjett under press fra forsvarssektoren
I 2024 var underskuddet moderat til tross for den økonomiske nedgangen og økte militærutgifter knyttet til krigen i Ukraina. Det forventes å forbli omtrent det samme i 2025 på bakgrunn av en økning på 2 % i merverdiavgiften (til 24 %) og inntektsskattesatsene i juli 2025, noe som igjen vil oppveie økningen i forsvarsutgiftene etter en tilsvarende økning i januar 2024. Estland vil ikke ha problemer med å finansiere underskuddet, da landet har den laveste gjeldsgraden i EU. Gitt den lave veksten og den regjerende koalisjonens lave popularitet, blir det stadig mer sannsynlig at regjeringen vil føre en mer ekspansiv finanspolitikk i 2025 i forkant av valget i 2027.
Underskuddet på driftsbalansen som oppstod i 2020, vedvarte i 2024 på grunn av svak etterspørsel, særlig etter elektronikk, tre og møbler i de nordiske landene. For 2025 forventes det en forbedring takket være en oppgang i eksporten, spesielt innen tjenester. Forretningsklimaet vil forbli gunstig, støttet av avansert digital infrastruktur og en dyktig arbeidsstyrke. I 2023 økte utenlandske direkteinvesteringer (FDI) med 10 % og nådde 2 milliarder euro, hovedsakelig innen teknologi- og industrisektorene, en oppadgående trend som forventes å fortsette i de kommende årene.
Politisk stabilitet til tross for en dyster økonomisk og geopolitisk situasjon
Den politiske situasjonen er generelt stabil, med Alar Karis som president siden oktober 2021 og Kristen Michal fra Reformpartiet (sentrum-høyre, liberalt) som statsminister siden juli 2024. Sistnevnte etterfulgte Kaja Kallas, som trakk seg for å bli EUs høye representant for utenrikssaker. Den nåværende regjeringen, som ble dannet etter valget i mars 2023, består av tre partier: Reformpartiet, Det sosialdemokratiske partiet (SDE) og det liberale partiet Eesti 200. Koalisjonen har et solid flertall på 60 av 101 seter. Selv om flertallet beskytter landet mot en politisk krise, har regjeringens økende upopularitet på grunn av landets svake økonomiske resultater ført til en mindre politisk risiko som likevel ikke utgjør noen stor trussel. Det neste parlamentsvalget er planlagt til mars 2027, mens lokalvalgene skal avholdes i oktober 2025.
På det sosiale og internasjonale området står Estland overfor utfordringer knyttet til integreringen av den russiskspråklige minoriteten (25 % av befolkningen), særlig som følge av den gradvise avviklingen av russiskspråklig undervisning og foreslåtte begrensninger i stemmeretten for russiske og hviterussiske statsborgere ved lokalvalg. Utenrikspolitisk opprettholder Estland en fast holdning overfor Russland, støtter aktivt Ukraina og styrker samtidig sin egen sikkerhet innenfor NATO og EU, i samarbeid med de andre baltiske landene. Forbindelsene med de baltiske nabolandene og de nordiske landene er fortsatt sterke.