Viktige drivkrefter for sterk BNP-vekst
Den irske økonomien forventes å ta fart i 2025 etter en svak bedring i 2024 (+1,2 % i 2024 etter -5,5 % i 2023), støttet av et generøst budsjett som styrker både privat og offentlig forbruk. Stabil og lav arbeidsledighet samt stigende reallønn – sammen med gunstige skattetiltak – vil ytterligere stimulere husholdningenes forbruk. Private investeringer og husholdningenes forbruk vil også dra nytte av ytterligere rentenedsettelser fra Den europeiske sentralbanken og Bank of England, noe som vil lette de finansielle forholdene. Budsjettet for 2025 inkluderer både økninger i løpende utgifter og investeringer (helsevesen, infrastruktur og bolig), noe som bør støtte veksten ytterligere.
Det er imidlertid fortsatt eksterne risikoer. Irlands tette bånd til den amerikanske økonomien – både direkte gjennom multinasjonale selskaper og gjennom turisme – gjør landet sårbart for potensielle endringer i amerikansk politikk, særlig dersom isolasjonistiske tendenser får fotfeste. Samtidig kan en svak økonomisk oppgang i Europa utgjøre en utfordring for irsk eksport, noe som skaper et mer usikkert økonomisk bakteppe, selv om innenlandsk etterspørsel fortsatt er en sentral drivkraft for veksten.
Antallet konkurser blant bedrifter har steget kraftig de siste årene, med en årlig økning på nesten 30 % i tre år på rad. Så langt har denne trenden vært konsentrert blant små og mikrobedrifter, særlig i reiselivssektoren. Selv om det forventes at økningstakten vil avta, er en ytterligere økning i konkursene fortsatt det mest sannsynlige scenariet for 2025.
Generøst budsjett endrer ikke det offentlige overskuddet
2025 ser ut til å bli nok et år med positiv offentlig balanse i Irland, selv om overskuddet forventes å avta fra toppnivået i 2024 ettersom de offentlige utgiftene øker, slik det fremgår av det nylig vedtatte budsjettet. Sterke skatteinntekter – støttet av en robust økonomi og lav arbeidsledighet – vil imidlertid fortsette å understøtte den finanspolitiske stabiliteten. Til tross for økningen i offentlige utgifter vil disse solide inntektsstrømmene gjøre det mulig for regjeringen å opprettholde en sunn økonomi, mens den offentlige gjelden forventes å fortsette sin nedadgående bane.
Irlands overskudd på driftsbalansen forventes å forbli positivt i 2025, i stor grad støttet av den sterke varebalansen. Den er imidlertid fortsatt svært følsom for eksterne risikoer, særlig isolasjonistisk politikk fra USA og muligheten for nye tollsatser på EU, noe som kan forstyrre handelsdynamikken. Tjenestebalansen forventes å forbli nær balanse, med fortsatt volatilitet på grunn av multinasjonale selskapers transaksjoner knyttet til immaterielle rettigheter. Samtidig vedvarer det strukturelle underskuddet i inntektsbalansen på grunn av betydelig hjemføring av overskudd fra multinasjonale selskaper.
Selv om multinasjonale selskaper fortsatt spiller en avgjørende rolle i Irlands økonomiske landskap, utgjør deres skattebidrag og tilstedeværelse i irsk handel fortsatt en sentral sårbarhet, ettersom regjeringens solide budsjett- og driftsbalanser er svært avhengige av disse inntektene.
Parlamentsvalget resulterte i fortsatt stabilitet
Det ekstraordinære parlamentsvalget i november 2024 resulterte i en lignende regjeringskoalisjon ledet av taoiseach Michael Martin, med Fianna Fáil og Fine Gael støttet av syv uavhengige representanter (til sammen 93 av 174 seter). Sinn Féin, det venstreorienterte partiet som støtter irsk uavhengighet, fikk to seter flere enn ved valget i 2020, men oppnådde en mindre andel av førstevalgstemmer og gjorde det betydelig dårligere enn det de hadde vist i meningsmålingene helt i begynnelsen av fjoråret. Bolig, helse og levekostnader var de viktigste sakene som velgerne la vekt på.
I tillegg til å forbedre helsetjenestene og boligforholdene er økte forsvarsutgifter et viktig tema for den nye regjeringen i 2025, med pågående diskusjoner med både EU og Storbritannia om hvordan Irlands forsvarskapasitet kan forbedres. Til tross for det økte fokuset på forsvar er det fortsatt lite sannsynlig at landet vil bli medlem av NATO i nærmeste fremtid.

USA
Nederland
Storbritannia
Tyskland
Belgia
Frankrike
Kina