Kamerun

Afrika

BNP per innbygger ($)
$1,722.8
Befolkning (i 2021)
28,6 millioner

Vurdering

Landrisiko
C
Forretningsklima
D
Tidligere
C
Tidligere
D
This content has been automatically translated. It may not be as accurate as the original.

suggestions

Oppsummering

Styrker

  • Mangfoldige naturressurser: utnyttet (olje, naturgass, jern, tre, kakao, kaffe) eller i ferd med å bli utnyttet (bauxitt)
  • Utvikling av gasskapasitet
  • Stort potensial for vannkraft
  • Tiltak for å modernisere transportinfrastrukturen (havner, veier, jernbaner)
  • Viktig aktør i Det sentralafrikanske økonomiske og monetære fellesskapet (CEMAC) og Det økonomiske fellesskapet for sentralafrikanske stater (ECCAS)
  • CFA-francen er knyttet til euroen

Svakheter

  • Utbredt korrupsjon, høy fattigdom (38 % under den internasjonale terskelen i 2022)
  • Mangelfull infrastruktur (energi, tilgang til vann, sanitærforhold, telekommunikasjon)
  • Utenriks- og offentlige regnskap avhengige av råvarepriser (spesielt av en nedadgående oljesektor)
  • Utilstrekkelig jobbskaping, høy arbeidsledighet, særlig blant unge (sysselsettingsgrad på 39 % i 2023), hjerneflukt (12 000 kamerunske nyutdannede forlot landet i 2024).
  • Usikkerhet i den vestlige og nordlige delen av landet (separatistbevegelser og terrorisme)
  • Arvefølgen etter president Biya (92 år, i embetet siden 1982) er en kilde til politisk usikkerhet
  • Regime med autokratiske tendenser (136. plass av 167 land på EIUs demokratiindeks for 2024)
  • Stor uformell sektor (87 % av arbeidsplassene i 2023)
  • Privatforbruket er avhengig av landbruksproduksjonen (40 % av Kameruns befolkning er sysselsatt i landbrukssektoren)
  • Offentlig gjeld er hovedsakelig utenlandsk (rundt 70 %)

Børshandel

Eksportav varer i % av total

Europa
36%
Kina
13%
Malaysia
11%
India
8%
Bangladesh
4%

Importav varer i % av total

Europa 22 %
22%
Kina 20 %
20%
India 7 %
7%
Russland 6 %
6%
Brasil 4 %
4%

Utsikter

Denne delen er et verdifullt verktøy for økonomiansvarlige og kredittansvarlige i bedrifter. Den gir informasjon om betalings- og inkassopraksis i landet.

Vekst drevet av ambisiøse infrastrukturprosjekter

Det forventes at økonomien vil ta litt fart i 2025 og 2026. Gruvedrift vil spille en nøkkelrolle, med 15 nye prosjekter planlagt frem til 2027. Mer spesifikt startet jernmalmdriften ved Grand Zambi-anlegget i Bipindi tidlig i 2025, og de første eksportene forventes i andre halvdel av året. Bauxittutvinningen ved Minim Martap forventes å starte i 2026. Disse prosjektene, som ledes av henholdsvis en kamerunsk og en australsk investor, suppleres av utbygging av transportinfrastruktur, særlig jernbane og vei. Usikkerhet som følge av handelsspenninger kan imidlertid påvirke prosjektene negativt. Produksjonen av flytende naturgass (LNG) forventes å øke med 23 % bare i 2025, takket være økt utvinning fra Sanaga 2-plattformen og utvidelsen av det flytende forflytningsanlegget Hilli Episeyo. Derimot forventes oljeproduksjonen å avta på grunn av aldrende felt og usikkerhet i de engelsktalende regionene, noe som forsinker utviklingen av nye felt. Landbruket vil også bidra til veksten, med forventet økning i produksjonen av kakao, kaffe og bomull fra og med 2025, i takt med byggingen av foredlingsanlegg. Denne utviklingen støttes av myndighetene, særlig gjennom ferdigstillelsen av den andre fasen av dypvannshavnen i Kribi og tilkoblingen av Nachtigal-vannkraftverket tidlig i 2025. Disse prestasjonene er en del av den nasjonale utviklingsstrategien for 2020–2030 (SND-30), som har som mål å industrialisere økonomien ved å erstatte import og opprette store industriparker. I tillegg er det iverksatt skatte- og avgiftspolitiske tiltak for å forbedre forretningsklimaet, blant annet skattelettelser for små og mellomstore bedrifter og store selskaper, samt insentiver for sysselsetting av unge. Offentlige utgifter, særlig i oppkjøringen til presidentvalget i oktober 2025, vil midlertidig stimulere veksten, selv om det offentlige forbruket forventes å avta etter valget. Økningen i amerikanske tollsatser på kamerunske produkter – en tollsats på 11 % ble kunngjort i april 2025 – vil ha en begrenset direkte innvirkning, ettersom eksporten til USA utgjorde bare 3,6 % av den totale eksporten i 2024. Videre eksporterer Kamerun hovedsakelig varer som er unntatt fra toll (råolje, tømmer, gull). Den indirekte virkningen av handelskrigen kan imidlertid bli mer betydelig, særlig som følge av fallende global etterspørsel etter råvarer.

Det er observert en nedgang i inflasjonen på bakgrunn av at CFA-francen har styrket seg mot dollaren og fallende mat- og energipriser. I tillegg kan handelskrigen føre til et globalt tilbudsoverskudd, og lavprisimport, særlig fra Asia, kan oversvømme det innenlandske markedet. I 2025 og 2026 forventes inflasjonen gradvis å nærme seg målet på 3 % fastsatt av Det sentralafrikanske økonomiske og monetære fellesskapet (CEMAC). Den avtagende inflasjonen, som har vært observert i hele regionen, og ønsket om å støtte vekst og likviditetsforhold, fikk Sentralbanken for de sentralafrikanske statene (BEAC) til å senke styringsrenten til 4,5 % i første kvartal 2025. En ytterligere reduksjon forventes ved utgangen av 2025. Pengepolitiske lettelser vil stimulere privat forbruk og investeringer.

Budsjettkonsolidering i regi av IMF

Med støtte fra IMF har regjeringen fortsatt sin finanspolitiske konsolideringspolitikk. Det gjøres en innsats på flere fronter, som ble avtalt i bytte mot 835 millioner USD i finansiering over fire år, bevilget i 2021, og som kombinerer både optimalisering av dagens offentlige utgifter og en økning i offentlige inntekter (som fortsatt er for lave) for å redusere gjeldsgraden, noe som bør fortsette å gi resultater selv etter at programmet avsluttes i juli 2025. På inntektssiden innebærer dette å øke inntektene utenom olje ved å utvide skattegrunnlaget, redusere unntak, forbedre skatte- og tollforvaltningen og innføre nye skatter (spesielt på pengeoverføringer og nye spesifikke tollsatser for internasjonale flyreiser utenfor CEMAC). Oljeinntektene vil imidlertid fortsette å synke på grunn av lavere oljepriser og produksjon. Finansloven for 2025 har også forlenget programmet for frivillig opplysning til utgangen av 2026 for å bekjempe skattesvindel. Når det gjelder utgiftene, vil finanspolitisk konsolidering innebære å holde driftsutgiftene under kontroll, særlig ved å dempe lønnsveksten og rekrutteringen i offentlig sektor, samt redusere subsidiene til offentlige foretak. I tillegg planlegger regjeringen å fase ut subsidiene på petroleumsprodukter, men har til hensikt å opprettholde dem i det minste frem til valget. Kostnadene ved disse bør imidlertid forbli moderate takket være lavere priser. Samtidig forventes de sosiale utgiftene å øke, ettersom regjeringen ønsker å øke antallet sårbare husholdninger som mottar sosiale overføringer fra 180 000 til 210 000 i perioden 2025–2027. Utgiftene til varer og tjenester, som også inkluderer valgutgifter, vil øke. Til tross for dette vil underskuddet forbli lavt, mens IMF beskriver den offentlige gjelden som bærekraftig.

Når det gjelder utenriksregnskapet, forventes underskuddet på driftsbalansen, som er strukturelt negativ, å øke i 2025 og 2026. Nedgangen i oljeproduksjon og oljepriser vil tynge eksportinntektene. Stigningen i kakaoprisene og veksten i jern- og LNG-produksjonen vil ikke kunne kompensere for dette. Videre vil satsingen på agroindustrialisering i kaffe- og kakaosektorene slite med å gi de forventede resultatene, og produksjonen vil forbli godt under regjeringens mål. I tillegg vil etterspørselen etter importerte varer og tjenester forbli høy, i tråd med utviklingen i utvinningssektoren og den offentlige infrastrukturen. Underskuddet vil hovedsakelig finansieres gjennom utenlandske direkteinvesteringer knyttet først og fremst til utvinning. Valutareservene vil forbli solide (om lag fire måneders import).

Presidentvalget utsatt

Politisk sett stiller Paul Biya, som er 92 år gammel og har vært Kameruns president siden 1982, til valg for en åttende periode i valget 12. oktober 2025 under banneret til Kameruns folkedemokratiske bevegelse (CPDM). Dette forlenger bare spørsmålene rundt hans etterfølger, som fortsatt er uavklart og utgjør en stor kilde til politisk risiko. Hans gjenvalg er helt sikkert i fravær av en sterk opposisjon, men hans alder og svake helse tyder på at han ikke vil være i stand til å fullføre en ny syvårsperiode. Uten en klar plan for etterfølgeren risikerer dette å svekke hans parti, RDPC, og utløse en maktkamp. Hæren kan da utnytte den påfølgende ustabiliteten til å gjennomføre et kupp. Opposisjonen, som i praksis er brakt til taushet, sliter med å overleve så lenge Biya sitter ved makten, særlig siden parlamentsmedlemmer fra RDPC-partiet har gått med på å utsette neste runde av parlamentsvalgene (som tradisjonelt blir boikottet) med ett år, med sikte på å begrense konkurransen mot Biya i presidentvalget. Disse valgene var planlagt å avholdes i mars 2025.

I tillegg sliter myndighetene med å få kontroll over separatistopprør i de engelsktalende regionene i sørvest og nordvest i landet, samt terrorangrep fra Boko Haram og Den islamske staten i den nordligste regionen, som grenser til Tsjad, Nigeria og Den sentralafrikanske republikk.

Internasjonalt opprettholder Kamerun fortsatt sterke forbindelser med Frankrike, sin mangeårige politiske og økonomiske partner. Kina vil forbli en viktig økonomisk partner takket være den økende tilstedeværelsen av kinesiske selskaper innen blant annet bygg- og anleggssektoren, jernutvinning og landbruk, samt kinesiske statsstøttede lån til infrastrukturprosjekter. I tillegg kunngjorde Kina i juni 2025 fullstendig avskaffelse av toll på eksport fra 53 afrikanske land. Når det gjelder sikkerhet, opprettholder Yaoundé sine bånd til Russland og fornyet i 2022 sitt militære samarbeid for ytterligere fem år. USA nekter for tiden å gjeninnføre Kamerun i African Growth Opportunity Act (AGOA), som landet har vært utelukket fra siden 2019 på grunn av brudd på rettighetene til den engelsktalende minoriteten. Dette ville gi Kamerun fordelaktig tilgang til det amerikanske markedet. Beslutningen om å ekskludere Kamerun fra programmet vil imidlertid bli vurdert på nytt i september 2025, forutsatt at programmet fornyes.

Sist oppdatert: juli 2025