Kroatia

Fortsatt sterk vekst i 2025

I 2025 forventes veksten å forbli robust og ligge over gjennomsnittet i eurosonen. Dette vil bli støttet både av den nylige inntredenen i Schengen-området og innføringen av euroen i 2023, samt av den fortsatte utnyttelsen av EU-midler (10 milliarder euro for perioden 2021–2026, omtrent 12 % av BNP, hvorav bare 30 % er blitt brukt). Privat forbruk bør fortsatt være en viktig drivkraft for veksten, støttet av et robust arbeidsmarked (arbeidsledigheten lå på 5 % i november 2024). Selv om avtagende inflasjon styrker husholdningenes kjøpekraft, kan den forventede økningen i energiprisene i begynnelsen av året dempe veksten i realinntektene. Turismen (25 % av BNP) vil fortsette å styrke seg i takt med utvidelsen av flyforbindelsene, særlig gjennom Croatia Airlines’ innføring av åtte nye internasjonale ruter. Finanspolitikken for 2025 vil være utpreget ekspansiv, med en utgiftsøkning på 10,2 %, som har til formål å stimulere veksten og styrke sosial- og befolkningspolitikken. Selv om den europeiske pengepolitikken blir lempet, forventes det at virkningen på den økonomiske aktiviteten først vil merkes fullt ut fra og med 2026.

Veksten vil også støttes av investeringer, særlig i bygging av turistkomplekser, transportinfrastruktur, energidiversifisering og produksjon av bildeler. Kroatia planlegger å investere 6 milliarder euro over ti år for å modernisere halvparten av jernbanenettet. Dette storstilte prosjektet vil stimulere økonomien ved å forbedre tilgjengeligheten og fremme mer bærekraftig transport. Oppgangen i industriproduksjonen (20 % av BNP) vil få et løft av Rimac Campus-prosjektet i Kerestinec, nær Zagreb. Rimac Automobilis investering på 300 millioner euro vil skape et stort utviklings- og produksjonskompleks for elbiler som vil sysselsette 2 500 personer. Partnerskapet med BMW om høyspenningsbatterier understreker det store potensialet i den banebrytende elbilindustrien i årene som kommer. Landet står imidlertid overfor ugunstige demografiske forhold og et lavt nivå på FoU-investeringer, noe som kan svekke de langsiktige vekstutsiktene.

Sosiale utgifter og offentlige investeringer øker underskuddet

Etter et beskjedent underskudd i 2023 forventes de offentlige finansene å fortsette å forverres i 2024–2025, hovedsakelig på grunn av økte offentlige investeringer, sosiale utgifter og gjennomføringen av en lønnsreform i offentlig sektor. Til tross for dette bør den offentlige gjelden fortsette sin nedadgående bane takket være robust vekst og optimal utnyttelse av EU-midler. Regjeringen planlegger å iverksette finanspolitiske konsolideringstiltak fra og med 2025, gjennom gradvis avvikling av energisubsidier og gjeninnføring av helseavgifter for unge arbeidstakere.

Balanse på driftsbalansen bør forbli nær likevekt. Strukturen i driftsbalansen viser et betydelig kronisk handelsunderskudd, som oppveies av et sterkt overskudd på tjenester, takket være inntekter fra turisme. Utenlandske direkteinvesteringer (FDI), hovedsakelig fra EU, er fortsatt en viktig pilar i den eksterne finansieringen, med en betydelig konsentrasjon innen finansielle tjenester (25 %), industri (18 %) og eiendom (17 %). Landet er mindre sårbart enn andre EU-land for en sannsynlig økning i amerikanske tollsatser på europeisk eksport i 2025. Dette skyldes den lille andelen av vareeksporten som går til USA, og det faktum at tjenestesektoren står for en mye større andel av veksten enn industrisektoren. Siden Kroatia ble med i eurosonen i 2023, har landet hatt fordel av tilgang til ECBs samlede valutareserver, noe som har styrket landets finansieringskapasitet betydelig.

Anspent lokalt politisk landskap

Ved parlamentsvalget i april 2024 beholdt det sentrum-høyre-konservative partiet Kroatisk demokratisk union (HDZ), ledet av statsminister Andrej Plenkovi?, sin dominerende posisjon til tross for et mindre tap av seter (61 seter mot tidligere 66 av totalt 151 mulige). HDZ dannet en koalisjon med det høyreekstreme Det patriotiske bevegelsen (14 seter) for å sikre Plenkovi? en tredje periode ved makten, mens den sentrum-venstre-orienterte opposisjonen gjorde fremskritt i en situasjon preget av høy valgdeltakelse. Det politiske landskapet vil fortsatt være preget av spenning etter Zoran Milanovi?s overveldende gjenvalg som republikkens president 12. januar 2025, etter at han sikret seg 75 % av stemmene. Denne overveldende seieren er et tegn på polariseringen i landet og på det kompliserte samspillet mellom Milanović fra Det sosialdemokratiske partiet, som har populistiske og nasjonalistiske standpunkter og er kritisk til EU og NATO, og Plenković, som er en overbevist tilhenger av Europa. Likevel er presidentens rolle fortsatt begrenset og har mer en seremoniel enn en utøvende funksjon. Deres ideologiske uenigheter, særlig når det gjelder utenrikspolitikk og støtte til Ukraina, kommer til uttrykk i hyppige offentlige meningsforskjeller. Det neste parlamentsvalget er planlagt til 2028, med mindre parlamentet oppløses før tiden.

På det sosiale området står landet overfor store demografiske utfordringer, med en raskt aldrende befolkning og betydelig utvandring av kvalifiserte unge mennesker. Regjeringen har kunngjort tiltak for å stimulere fødselsratene, blant annet en dobling av familieytelsene. Når det gjelder utenrikspolitikken, har Kroatia grensekonflikter med flere naboland, særlig Slovenia angående Piranbukta og Serbia angående grensen langs Donau. Landet er også fortsatt splittet når det gjelder støtten til Ukraina, og president Milanovi? nektet nylig å godkjenne kroatisk deltakelse i NATOs opplæringsoppdrag for Ukraina.

Sist oppdatert: januar 2025