Maldivene

Avhengighet av turisme og inflasjonspress

Etter en avmatning i 2024 forventes veksten å ta seg litt opp igjen i 2025, drevet av sterke turiststrømmer fra Kina (15,7 % av turistene i 2025) og Russland (11,9 %), samt en markant oppgang i antall indiske besøkende etter en kraftig nedgang knyttet til diplomatiske spenninger i 2024. Regjeringen vil satse på at den nye terminalen ved Velana internasjonale lufthavn tas i full drift i oktober 2025 for å støtte denne økningen. Flyplasskapasiteten vil øke fra 1,5 til 7,5 millioner passasjerer per år, og regjeringen vil tilby tomtefordeler for å stimulere utviklingen av nye turistkomplekser. Til tross for økningen i antall turister (+9,4 % sammenlignet med samme periode året før i de første åtte månedene av 2025) falt imidlertid gjennomsnittlig oppholdslengde til 6,8 dager i første halvår av 2025, fra 7,6 dager året før, noe som bremset veksten i antall overnattinger og inntekter. Denne utviklingen påvirker sysselsettingen negativt i en tid der maldivere allerede utgjør bare 40 % av arbeidstakerne i sektoren.

Veksten forventes å fortsette i 2026. Økonomien vil dra full nytte av økt kapasitet på flyplasser og hoteller, samt av den fortsatte oppgangen i antall turister fra India. Oppgangen i turismen har en positiv innvirkning på transport og handel, noe som kommer både turister og lokale forbrukere til gode. I motsetning til tjenestesektoren (¾ av BNP i 2024) mister aktiviteten i bygg- og anleggssektoren (4,3 %) fart, ettersom myndighetene reduserer infrastrukturutgiftene på grunn av en prekær budsjettsituasjon. Til tross for dette fremskynder regjeringen ferdigstillelsen av prosjekter i Stor-Malé, særlig Ras Malé Eco-City-initiativet, som planlegger å bygge 65 000 boliger. Gjennomføringen av disse prosjektene byr imidlertid på utfordringer, nemlig kostnader knyttet til miljøtiltak, forstyrrelser i forsyningskjeden og begrensninger i den tekniske tilsynsfunksjonen. I tillegg har miljøskader skadet det marine økosystemet, noe som har redusert fiskebestandene og økt volatiliteten i fiskerinæringen, som utgjør 2,4 % av BNP. Fiskerivirksomheten gikk ned med 25,5 % i 2024. Situasjonen gir grunn til bekymring for inntektsfordelingen, ettersom befolkningen på atollene i stor grad er avhengig av denne uformelle aktiviteten for å skaffe seg inntekt.

Inflasjonen er fortsatt høy og drives av den gradvise reduksjonen i prisreguleringene på strøm, vann og drivstoff, samt av stigende matvarepriser (inkludert lokale fiskpriser) og tjenester. Inflasjonspresset forsterkes også av sterk etterspørsel etter livsnødvendige varer (hovedsakelig importert), som fortsatt overstiger det tilgjengelige tilbudet. Dette har betydelig innvirkning på de fattigste husholdningene, som bruker mer enn en tredjedel av budsjettet sitt på mat, samt på befolkningen på atollene, som er mer avhengige av eksterne forsyninger. Selv om inflasjonen kan avta noe i 2026 på bakgrunn av at virkningene av kutt i subsidier avtar og importkostnadene synker, vil den fortsatt være høy. Innføringen av lønnsharmoniseringspolitikken i offentlig sektor kan legge ytterligere press på inflasjonen ved å stimulere forbruket, særlig i Malé. Pengepolitikken er begrenset av den faste pariteten (+ eller -20 %) mellom rufiyaa og den amerikanske dollaren, noe som garanterer en viss grad av stabilitet, men som i stor grad hindrer Maldivene Monetary Authority (MMA) i å føre en uavhengig politikk. I denne sammenhengen er reguleringen av likviditet og innenlandsk kreditt hovedsakelig avhengig av reservekrav og åpne markedsoperasjoner.

Store underskudd og høy gjeld

Budsjettunderskuddet ble redusert i 2025, men er fortsatt svært stort. Infrastrukturutgiftene ble holdt i sjakk, og løpende utgifter falt noe (-1,6 %). Fremfor alt økte inntektene takket være oppgangen i turismen og revisjonen av sektorspesifikke skatter som ble innført i 2024. Justeringene gjaldt skatten på turistvarer og -tjenester (TGST), miljøavgiften på opphold i hotellkomplekser samt lufttransportavgifter (avreiseavgift og flyplassutviklingsavgift). Dette hindret imidlertid ikke at betalingsforsinkelsene til leverandører og offentlige foretak økte; for eksempel venter det nasjonale elektrisitetsselskapet fortsatt på betaling av 661 millioner MVR (nesten 42,9 millioner USD), noe som har ført til strømbrudd i Malé. Situasjonen svekker bedriftene og legger en demper på aktiviteten. I fravær av større finanspolitiske reformer, som var planlagt innført i 2024, kan underskuddet øke igjen i 2026, særlig ettersom det er forventet økte infrastrukturutgifter. Rentebetalinger og lønninger, sammen med infrastrukturutgifter, bidrar betydelig til underskuddet. Videre utgjør store gjeldsnedbetalinger en stor utfordring, særlig en sukuk-obligasjon på 500 millioner dollar som forfaller i april 2026. Gjelden er hovedsakelig innenlandsk (57 % av totalen), noe som utsetter lokale banker for statsrisiko. Utenlandsgjelden er fordelt mellom bilaterale lån (hovedsakelig fra India, Kina og Saudi-Arabia i form av kjøperkreditt knyttet til infrastrukturprosjekter), obligasjonsgjeld – inkludert sukuk-emisjoner på internasjonale markeder – og multilateral finansiering (ADB). Det foreligger en misligholdsrisiko, men kreditorenes engasjement bør bidra til å unngå dette.

Maldivene har også et stort underskudd på driftsbalansen, noe som gjenspeiler landets store avhengighet av import av nødvendige varer og utstyr til forbruk og infrastrukturprosjekter. Selv om handelsunderskuddet er den viktigste faktoren som bidrar til ubalansen, ble det noe redusert i 2025 takket være vekst i fiskeeksporten og lavere importkostnader. Samtidig fortsetter inntektene fra turisme å støtte tjenestebalansen, selv om den belastes av utbetalinger knyttet til frakt og finansielle tjenester. Renter på utenlandsk gjeld fører til underskudd på primærinntektsbalansen, mens pengeoverføringer fra utenlandske arbeidstakere (9 % av BNP i 2024) skaper et underskudd på sekundærinntektsbalansen. Samlet sett forventes underskuddet på driftsbalansen å avta i 2025 og 2026, men forbli høyt. Det finansieres hovedsakelig av utenlandske direkteinvesteringer (11 % av BNP i 2025), som først og fremst er rettet mot turisme og infrastruktur.

Betjening av utenlandsgjelden og, i mindre grad, finansiering av underskuddet på driftsbalansen, legger press på valutareservene. Etter å ha nådd et historisk lavpunkt i september 2024 (371,2 millioner USD, eller 0,8 måneders import), steg reservene igjen til 774,5 millioner USD i juli 2025 (1,8 måneders import). Forbedringen skyldes flere tiltak: en swapavtale på 400 millioner USD med Reserve Bank of India (tilbakebetalt i oktober 2025), ikrafttredelsen i januar 2025 av valutaloven som pålegger selskaper med inntekter i utenlandsk valuta – særlig i turistsektoren – til å veksle en del av inntektene sine til rufiyaa og sette dem inn i det lokale banksystemet, samt reduksjonen av reservekravene på innskudd i utenlandsk valuta fra 7,5 % til 5 % i juli 2025 for å støtte likviditeten i dollar. Disse tiltakene har stabilisert det offisielle valutamarkedet, men har økt spenningene i det parallelle markedet og utvidet gapet mellom de to markedene på grunn av de innførte kontrolltiltakene. Til tross for gjenopprettingen av brukbare reserver ligger disse, etter fradrag for nødvendig import og gjeldsbetjeningskostnader, fortsatt under én måned og opprettholder situasjonen med høy ekstern sårbarhet. Imidlertid bør oppsvinget i turismen og den økonomiske støtten fra bilaterale og multilaterale partnere gjøre det mulig å betjene utenlandsgjelden.

Kinas ambisjoner og pragmatiske tilnærming til India

Mohamed Muizzu, som ble valgt til president i 2023, har en sterk politisk posisjon takket være det store flertallet som koalisjonen rundt People’s National Congress (PNC) oppnådde i parlamentsvalget i 2024 (75 av 93 seter). Denne overveldende dominansen gir ham det nødvendige handlingsrommet til å gjennomføre sine infrastruktur- og utviklingsprosjekter. Det er imidlertid fortsatt spenninger i koalisjonen mellom PNC og Det progressive partiet på Maldivene (PPM) på grunn av interne fraksjonsstrider. Det forventes at den politiske stabiliteten vil vedvare i 2026 til tross for økonomiske utfordringer og sosiale spenninger knyttet til budsjettreformer og mediebegrensninger. Den maldiviske omfordelingsmodellen, som er basert på inntekter fra turisme og generøse offentlige utgifter, har ført til en betydelig reduksjon i fattigdommen (8,7 % i 2024 sammenlignet med 11,2 % i 2019), men modellen blir stadig mer sårbar for budsjettkutt. Opposisjonen er svak og splittet: til tross for innsatsen fra Mohamed Nasheed, en tidligere president og frontfigur for demokratiseringen, for å gjenvinne en sentral rolle, sliter Det maldiviske demokratiske partiet (MDP) med å overvinne sine interne splittelser og gjenvinne velgernes tillit.

Etter å ha krevd tilbaketrekning av indiske tropper i mai 2024, styrket Muizzu båndene til Kina og undertegnet 20 strategiske avtaler i januar 2024 innenfor områdene digital teknologi, turisme og prosjekter knyttet til «Belt and Road Initiative». Frihandelsavtalen mellom Kina og Maldivene, som trådte i kraft i sin helhet i januar 2025, fjernet toll på de fleste industri- og sjøprodukter, og fremmet dermed kinesisk handel og investeringer. Kina er den viktigste bilaterale kreditoren, noe som øker Maldivenes økonomiske avhengighet. Stilt overfor økonomiske og diplomatiske spenninger nærmet Muizzu seg India i midten av 2024 og gjennomførte en rekke offisielle besøk i juni og oktober 2025. Den diplomatiske opptiningen førte til budsjettstøtte fra India. Samtidig diversifiserer landet sine partnerskap: handels- og digitale avtaler med Malaysia i 2025, økt samarbeid med Gulfstatene for å tiltrekke seg finansiering og utvikle fornybar energi. Til slutt er klimadiplomati fortsatt en prioritet, med innleveringen i februar 2025 av et nytt nasjonalt bidrag til FN, der målet om karbonnøytralitet innen 2030 bekreftes på nytt.

Sist oppdatert: november 2025