Mauretania

Økonomisk vekst drevet av utvinningsprosjekter

Veksten forventes å avta i 2025, hemmet av den svake utviklingen i gullsektoren, som i første halvår opplevde en produksjonsnedgang på 20 % sammenlignet med samme periode året før ved Tasiast, samt forsinkelser i oppstarten av kommersiell produksjon ved gassprosjektet Greater Tortue Ahmeyim (GTA), som drives i samarbeid med Senegal.

I 2026 forventes veksten å ta seg opp, drevet av full gassproduksjon. Den første fasen av GTA-prosjektet, som drives av BP (Storbritannia) og Kosmos Energy (USA), startet i januar 2025 med en estimert kapasitet på 2,5 millioner tonn LNG per år. Denne gassen vil bidra til nasjonal elektrisitetsproduksjon og eksport, som startet i april 2025. Samtidig vil utenlandske investeringer støtte utviklingen av uransektoren. Det første utvinningsprosjektet, som ligger i Tiris Zemmour-regionen, ledes av det australske selskapet Aura Energy, som fikk den endelige bygge- og driftstillatelsen i juli 2024. Den endelige investeringsbeslutningen forventes innen utgangen av 2025, med en innledende finansiering anslått til 230 millioner USD. I tillegg vil høye globale priser på gull (39 % av eksporten) og jernmalm (28 % av eksporten) støtte gruveproduksjonen. Flere multinasjonale selskaper har også inngått avtaler om å utnytte landets potensial for grønt hydrogen, og investeringsbeslutninger forventes i 2026.

Samtidig vil økonomien dra nytte av en robust tjenestesektor (48 % av BNP i 2024), drevet av utviklingen av telekommunikasjonsinfrastruktur. Moderate priser på olje og matvarer, som er de viktigste importvarene, bør støtte privatforbruket (53 % av BNP). Veksten i primærsektoren vil imidlertid være begrenset. Etter å ha nådd en topp i 2024 (1,5 millioner tonn fisket og over 1 million tonn eksportert), forventes aktiviteten i fiskerisektoren å normalisere seg. Den gradvise uttømmingen av fiskebestandene utgjør en stor risiko for økonomien, ettersom sektoren står for nesten 10 % av BNP, 23 % av eksporten og sysselsetter mer enn 50 000 mennesker.

Det doble underskuddet vil avta på bakgrunn av gasseksporten

Det offentlige underskuddet vil fortsette å avta i 2025. Regjeringen vil fortsette den finanspolitiske konsolideringen, med en økning i inntekter fra andre sektorer enn utvinningssektoren basert på innføringen av en ny karbonavgift, forbedret skatteinnkreving og avskaffelse av flere skattefritak. I tillegg vil høyere gassroyalties støtte de offentlige inntektene og oppveie økte utgifter til kapitalinvesteringer og sosiale overføringer. I 2026 forventes myndighetene å fortsette innsatsen i henhold til avtalene med Det internasjonale pengefondet (IMF). Siden januar 2023 har Mauritania hatt nytte av en utvidet finansieringsordning (Extended Fund Facility) og en utvidet kredittordning (Extended Credit Facility) med en varighet på 42 måneder og et samlet beløp på 86,9 millioner USD. I desember 2023 bevilget IMF også en «Resilience and Sustainability Facility» på 258,21 millioner USD over 31 måneder. Nesten 150 millioner USD er allerede utbetalt under disse tre programmene.

I 2026 forventes det store underskuddet på driftsbalansen å fortsette å avta, hovedsakelig på grunn av et mindre handelsunderskudd. Veksten i eksporten av hydrokarboner vil delvis oppveie nedgangen i eksporten av andre varer enn energi (spesielt fisk). Det er først og fremst nedgangen i importen som vil bidra til forbedringen i handelsbalansen. For det første forventes importen av kapitalvarer å avta når første fase av GTA-prosjektet er fullført. Deretter bør lavere globale olje- og matvarepriser lette importregningen. Underskuddet på tjenestebalansen (7 % av BNP i 2024) forventes å forbli høyt, ettersom investeringer i utvinningssektoren bidrar til den høye importregningen. Underskuddet vil hovedsakelig finansieres gjennom utenlandske direkteinvesteringer og lån fra bilaterale og multilaterale partnere, hvor sistnevnte utgjør rundt 60 % av den utestående utenlandsgjelden (86 % av den samlede offentlige gjelden).

Politisk stabilitet og begrenset risiko for jihadistisk aktivitet

President Mohamed Ould Cheikh Ahmed Ghazouani ble gjenvalgt i juni 2024 for en andre og siste periode i henhold til grunnloven, med 56 % av stemmene. Landet rammes jevnlig av sosial uro knyttet til etnisk diskriminering av harratin-samfunnet, høy arbeidsledighet og lav levestandard. Det er imidlertid lite sannsynlig at dette vil true den politiske stabiliteten, ettersom Ghazouani, som tidligere general, har støtte fra de væpnede styrkene. Videre har presidentpartiet El Insaf flertall i parlamentet, etter å ha vunnet 107 av 176 seter i parlamentsvalget i mai 2023.

Utenriks vil ustabilitet og jihadistenes tilstedeværelse i andre land i Sahel-regionen, i tillegg til konflikten mellom Marokko og Polisario-fronten i Vest-Sahara, trolig forsterke flyktningstrømmen til Mauritania. Landet har imidlertid ikke vært utsatt for noen jihadistiske angrep siden 2011, takket være vedvarende investeringer i forsvar, sikkerhet og etterretning.

Styrkingen av de bilaterale båndene med andre arabiske land, særlig Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater, vil fortsette gjennom deres finansiering og investeringer, særlig innen grønt hydrogen, samt utviklingen av handelsforbindelser. Samarbeidet med Senegal vil forbli aktivt, særlig rundt den felles utvinningen av offshore gassreserver som en del av GTA-prosjektet. Til slutt vil landet opprettholde sine bånd til Den europeiske unionen (EU) og USA, som begge er interessert i landets energipotensial og geografiske beliggenhet. Tidlig i 2025 styrket EU sitt engasjement i Global Gateway-initiativet ved å yte økonomisk støtte til migrasjonshåndtering, jobbskaping og sikkerhet. I tillegg kan Mauritania dra nytte av fortrinnsrett til handel med USA etter et møte mellom presidentene Ghazouani og Trump i juli 2025, der landets rolle som strategisk militærpartner og potensiell destinasjon for amerikanske investeringer i regionen ble fremhevet.

Sist oppdatert: november 2025