En langsom oppgang drevet av investeringer, etter en nedgang forårsaket av politisk uro
Aktiviteten tar seg gradvis opp etter en kraftig nedgang i fjerde kvartal 2024, forårsaket av politisk og sosial uro, og en blandet start på 2025. Bidraget fra utvinningssektoren (15 % av BNP i 2024) forventes å ta seg opp igjen, drevet av flere kunngjøringer som varsler betydelige investeringer. I begynnelsen av april 2025 godkjente regjeringen ENIs utviklingsplan for Coral Norte FLNG-prosjektet, som går ut på å utvikle en ny flytende plattform, en kopi av den første (Coral South). På kort sikt vil veksten i LNG-inntektene fortsatt være begrenset av at Coral South-prosjektet har nådd sin maksimale produksjonskapasitet. Gjenopptakelsen av TotalEnergies’ Mozambique LNG-prosjekt (sone 1) vil også gi investeringene et løft. I slutten av mars frigjorde den amerikanske EXIM-banken 4,7 milliarder USD i frosne lån, noe som legger til rette for den forventede oppgangen i midten av 2025. Selskapet har anmodet om opphevelse av force majeure-klausulen, som har vært i kraft siden jihadistangrepene i 2021. I tillegg forventes det at gruveproduksjonen (grafitt, rubiner, kalkstein, energikull) vil øke. Spesielt forventes grafittproduksjonen å komme seg etter de lave nivåene i 2024, som var en konsekvens av driftsstansen ved to store gruver. Balama-gruven forventes å gjenoppta produksjonen innen utgangen av juni, etter at den ble stengt i juli 2024 – først på grunn av et ugunstig marked og deretter forverret av en blokade av anlegget fra lokale lokalsamfunn. Samtidig har det kinesiske selskapet DH Mining Development Limited investert 30 millioner USD i grafittutvinning ved Muichi-gruven, og driften var planlagt å starte 5. mai. Likevel vil inntektene fortsatt være påvirket av vedvarende kinesisk overproduksjon og nedadgående prispress.
Vekst i sektorer utenfor gruveindustrien bør også bidra positivt. Landbrukssektoren (14 % av BNP) vil dra nytte av en utvidelse av dyrkbar mark (+6 %), investeringer i nye kommersielle jordbruksområder og en økning i antall familier med tilgang til produksjonsmidler, ifølge presidentens uttalelser. Klimaeffekter vil fortsatt utgjøre en betydelig nedside-risiko, men prognosen om et nøytralt ENSO-fenomen for 2025 er gunstig. Strømforsyningen forventes å bli bedre med idriftsettelsen av Temane-varmekraftverket i 2026 og forbedringen av vannkraftreservene ved Cahora Bassa-kraftverket (80 % av den nasjonale produksjonen). Det er også planlagt betydelige investeringer i havnekapasitet, særlig 165 millioner USD til utvidelse av containerterminalen i Maputo havn, ledet av den emiratiske konsernet DP World.
Til tross for forstyrrelser i forsyningskjeden og høyere matvarepriser som følge av protester, forble inflasjonen moderat. Mosambiks sentralbank kunne fortsette sin pengepolitiske lettelse som ble innledet i januar 2024, og senket styringsrenten igjen i mars 2025 til 11,75 %. Fortsettelsen av denne nedadgående trenden, kombinert med reduksjonen i reservekravene på innskudd i lokal valuta ved utgangen av januar, bør stimulere kredittilgangen og produktive investeringer, selv om usikkerheten i Cabo Delgado-provinsen fortsatt utgjør en hindring.
Svekket bærekraft i den innenlandske gjelden
I 2024 førte den økonomiske resesjonen i siste kvartal til betydelige budsjettavvik, noe som resulterte i et anslått underskudd på 3 % av BNP og påfølgende utgiftskutt. Etter en forsinkelse knyttet til regjeringsskiftet ble budsjettet for 2025 vedtatt i begynnelsen av mai. Et mer stabilt innenlandsk miljø bør gjøre det mulig for inntektene å normalisere seg til anslagsvis 5,3 milliarder USD. Gjennom utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget, reform av personinntektsskatten og digitalisering av skatteinnkrevingen har regjeringen som mål å oppnå skatteinntekter tilsvarende 25 % av BNP (for tiden 21 %). Skatter på gruvedrift og oljeproduksjon, anslått til 102 millioner euro, vil gi ytterligere handlingsrom, hvorav 10 % skal brukes til å støtte lokalsamfunn og økonomisk utvikling i provinsene. Reduksjonen i utgiftene (-5,3 % sammenlignet med 2024) er et bevis på en satsing på finanspolitisk konsolidering. Budsjettet vil imidlertid fortsatt være begrenset av lønnskostnadene i offentlig sektor (13,3 % av BNP) og rentebetalinger på gjeld (4,1 %), noe som vil fortsette å fortrenge nødvendige utgifter til infrastruktur og sosiale programmer. Likevel vil det bli vedtatt økonomiske stimuleringstiltak, særlig for å støtte bedrifter som er rammet av sykloner og spenninger etter valget. Budsjettunderskuddet vil bli finansiert gjennom utenlandske tilskudd og lån, særlig fra Verdensbanken og Kina, samt gjennom utstedelse av innenlandske obligasjoner. I tillegg ble de mosambikiske myndighetene og IMF i midten av april 2025 enige om å avslutte den utvidede kredittfasiliteten (Extended Credit Facility) som ble inngått i 2022 før tiden, og har innledet drøftelser om å inngå en ny avtale.
Den innenlandske offentlige gjelden har steget kraftig de siste årene og nådde 39 % av den totale gjelden, som følge av tilbaketrekningen fra de internasjonale finansmarkedene på bakgrunn av skandalen kjent som «Tuna-obligasjonene»-skandalen om skjult gjeld. Nesten halvparten av gjelden må imidlertid refinansieres innen ett år. I mars 2025 ble regjeringen tvunget til å bytte ut 54 millioner USD i obligasjoner som forfalt mot nye femårige obligasjoner med lavere rente, en operasjon som ligner på en første gjeldsbytte i 2024. Ytterligere konverteringer er planlagt i mai og september 2025, samt i 2026. Disse restruktureringene har imidlertid blitt oppfattet av kredittvurderingsbyråene som et tegn på «teknisk mislighold», noe som illustrerer landets begrensede evne til å håndtere sine forfall. I tillegg vil den høye andelen av offentlig gjeld i bankenes eiendeler (40 %) fortsette å begrense kredittilgangen til den private sektoren. IMF og Verdensbanken anser risikoen knyttet til utenlandsgjelden og den samlede gjelden som høy. Utenlandsgjeldsgraden (61 %) forventes imidlertid å synke ytterligere. Tilbakebetalinger vil forbli moderate, selv om landet i 2023 begynte å betale høyere renter på euroobligasjonen som forfaller i 2031. Balansekontoen vil fortsatt ha et stort underskudd i 2025, en konsekvens av forverringen i saldoene på vare- og tjenestekontoen på grunn av økt import av gruvedriftsrelatert utstyr og tjenester. En svak økning i eksporten vil bidra til å dempe virkningen. Inntektene vil imidlertid fortsatt være sårbare for svingninger i etterspørselen fra sentrale handelspartnere (India, Kina, Sør-Afrika) på bakgrunn av de økonomiske konsekvensene av amerikanske tollsatser. Underskuddet på primærinntektene, som påvirkes av hjemføring av utenlandske selskapsoverskudd, vil delvis bli utlignet av pengeoverføringer fra utlandsboende. Import knyttet til LNG-prosjekter vil bli fullt ut dekket av investeringer via finansregnskapet, noe som vil begrense virkningen på de internasjonale reservene, som regjeringen forventer vil dekke 4,7 måneder i 2025.
Etter omstridte valg kan uro bane vei for reformer
Parlamentsvalget som ble avholdt 9. oktober 2024, resulterte i seier for Daniel Chapo, kandidat for Mosambiks frigjøringsfront (Frelimo), som har sittet ved makten siden uavhengigheten, med 65 % av stemmene. Partiet sikret seg også flertall i parlamentet og alle guvernørstillingene i provinsene. Imidlertid ble landet, i tiden mellom valget og Chapos innsettelse 15. januar 2025, rystet av omfattende folkelige protester. Protestene ble oppmuntret av opposisjonskandidaten Venancio Mondlane fra Det optimistiske partiet for utvikling av Mosambik (Podemos), som anklaget myndighetene for massiv valgfusk. Mobiliseringen spredte seg også til en bredere kritikk av Frelimo og det politiske og økonomiske systemet, særlig den store inntektsulikheten. Det ble rapportert om mer enn 300 dødsfall og 3 000 skadde blant sivile. Uroen avtok etter et hardt inngrep fra sikkerhetsstyrkene, men det har fortsatt vært lokale opprør over hele landet. I begynnelsen av april 2025 vedtok parlamentet et lovforslag som hadde til formål å etablere en inkluderende nasjonal dialog og fremme politisk forsoning. Lovforslaget, som var resultatet av en avtale inngått 5. mars mellom Chapo og lederne for de tre opposisjonspartiene – uten Mondlane, som hadde brutt båndene med Podemos – legger opp til en grunnlovsreform, en begrensning av presidentens makt, en reform av offentlig forvaltning, avpolitisering av institusjonene og sterkere desentralisering.
Sikkerhetssituasjonen i den nordlige provinsen Cabo Delgado vil forbli ustabil. Siden 2017 har regionen vært åsted for et jihadistisk opprør ledet av en gruppe tilknyttet Den islamske staten. Den nye regjeringen vil prioritere terrorbekjempelse, støttet av ruandiske tropper, men uten styrkene fra Det sør-afrikanske utviklingsfellesskapet (SADC), som trakk seg ut i juli 2024, selv om det forventes at noen sørafrikanske tropper vil forbli utplassert. Forbedringer i sikkerhetssituasjonen vil bli hemmet av manglende koordinering mellom de ulike styrkene og deres begrensede kapasitet. I tillegg vil sikring av området for Zone 1 LNG-prosjektet fortsatt være en prioritet, særlig dersom byggearbeidene gjenopptas i 2025.
Den proteksjonistiske holdningen til den amerikanske regjeringen, som var landets største donor i 2024, rammer Mosambik i 2025. Spesielt vil innstillingen av bistandsprogrammer finansiert av det amerikanske byrået for internasjonal utvikling (USAID), anslått til nesten 600 millioner USD, svekke helse- og utdanningssektorene. Samtidig vil de mosambikiske og rwandiske væpnede styrkene fortsatt dra nytte av støtten fra Den europeiske unionen, som har forlenget varigheten av sitt bistandsoppdrag (tidligere et rådgivningsoppdrag) til 30. juni 2026. I november i fjor bekreftet EU at det ville bevilge ytterligere 20 millioner euro i bistand for å støtte den rwandiske militære intervensjonen i Cabo Delgado. På regionalt nivå styrkes landets integrasjon gjennom undertegnelsen i mai av avtaler om å utvikle en energikorridor med Zambia og forbedre samarbeidet med Zimbabwe innenfor produksjon, forsyning og transport av elektrisitet.

Singapore
Kina
India
Europa
Sør-Afrika
De forente arabiske emirater