Norge

Stabil vekst i privat og offentlig sektor

I 2025 forventes den norske økonomien å vokse i et sterkt tempo, støttet av en kombinasjon av økt husholdningsforbruk, økte offentlige utgifter og forbedret aktivitet innen hydrokarbonsektoren. Oppgangen i privat forbruk er delvis drevet av formueeffekter fra høyere boligpriser, som har styrket husholdningenes økonomi. Samtidig er offentlige utgifter fortsatt en støttende faktor, mens energisektoren drar nytte av vedvarende aktivitet innen olje- og gasssektoren.

Det er imidlertid fortsatt risikoer. Høy lønnsvekst, drevet av vedvarende arbeidskraftmangel i visse sektorer, utgjør fortsatt et inflasjonspress. Dette begrenser sentralbankens mulighet til å kutte rentene kraftig, og forventningene peker foreløpig mot rundt to kutt på 25 basispoeng i løpet av året. Det stramme arbeidsmarkedet og vedvarende inflasjonsbekymringer kan forlenge perioden med en restriktiv pengepolitikk.

I 2025 forventes antallet konkurser i Norge å stige, noe som gjenspeiler en fortsatt normalisering etter en lengre periode med lavere nivåer. Selv om denne økningen kan virke betydelig, ligger det absolutte antallet konkurser fortsatt innenfor historiske nivåer og bør ikke tolkes som et tegn på en alarmerende bølge av bedriftskonkurser. Samtidig vil høyere kostnader legge press på bedriftene og bidra til økningen i konkurser. Lønnsveksten er fortsatt høy, mens energiprisene fortsatt utgjør en utfordring for kostnadskrevende næringer. Sterk økonomisk aktivitet bør imidlertid holde det samlede konkursnivået på et håndterbart nivå.

Balanse hjulpet av hydrokarbonaktivitet

I 2025 forventes Norges driftsbalanse å avta noe, selv om den fortsatt vil være preget av et betydelig vareoverskudd, hovedsakelig drevet av hydrokarboneksport. Mens hydrokarbonproduksjonen forventes å forbli sterk, kan den samlede handelsbalansen oppleve en viss avmatning. Samtidig vil tjenestebalansen trolig opprettholde et tilsvarende underskudd eller oppleve en svak økning. Et sentralt trekk ved Norges utenriksposisjon er fortsatt den gjennomgående høye balansen i inntekter og løpende overføringer, støttet av avkastning fra landets betydelige utenlandske eiendeler, inkludert verdens største statlige investeringsfond.

Norges offentlige balanse forventes å forbli robust, med et fortsatt sterkt overskudd til tross for økende offentlige utgifter. Høyere inntekter, særlig fra hydrokarbonsektoren, vil oppveie de økte utgiftene, slik at den offentlige gjelden forblir tilnærmet uendret. Dette gjenspeiler landets stabile finanspolitiske stilling, selv om fastlandsøkonomien, i likhet med tidligere år, fortsatt ville ha et underskudd uten olje- og gassproduksjonen og de tilhørende skatteinntektene samt overføringene fra fondet.

Det forventes et jevnt valg i høst

Det neste stortingsvalget, som er planlagt til september 2025, vil bli et viktig valg. Den nåværende regjeringen tiltrådte i begynnelsen av dette året etter at Senterpartiet – et landbruksparti som er EU-skeptisk – forlot den forrige koalisjonen på grunn av uenighet om Norges fremtidige forhold til EU, særlig når det gjelder energipolitikken. Som følge av dette regjerer Arbeiderpartiet nå alene, med tidligere statsminister og NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg tilbake som finansminister. Siden splittelsen og Stoltenbergs tilbakekomst har Arbeiderpartiet opplevd en oppgang i meningsmålingene, noe som gjør utfallet av høstens valg stadig mer usikkert.

Den utenrikspolitiske usikkerheten er fortsatt et sentralt tema i Norge i 2025, ettersom skiftende globale dynamikker tvinger landet til å revurdere sine strategiske prioriteringer. Den nye amerikanske administrasjonens inntreden på den internasjonale scenen har økt presset på Norge for å øke forsvarsutgiftene, styrke sine NATO-forpliktelser og samtidig satt i gang diskusjoner om større selvforsyning. Samtidig vurderer Norge på nytt sitt forhold til EU – ikke bare når det gjelder sikkerhetssamarbeid, men også med hensyn til sin rolle som en sentral energileverandør. Disse skiftende geopolitiske hensynene preger både forsvarspolitikken og rammebetingelsene for Norges energiforbindelser med Europa.

Betaling

Bankoverføringer er den klart mest brukte betalingsmåten. Alle ledende norske banker benytter det elektroniske BIC/SWIFT-nettverket, som tilbyr en billig, fleksibel og rask tjeneste for internasjonale pengeoverføringer.

Sentralisering av kontoer, basert på et sentralisert lokalt innbetalingssystem og forenklet håndtering av pengeoverføringer, er også en relativt vanlig praksis.

Elektroniske betalinger, der betalingsordrer utføres via nettstedet til kundens bank, er utbredt.

Veksler og sjekker er verken utbredt eller anbefalt, da de må oppfylle en rekke formelle krav for å være gyldige. I tillegg nekter kreditorer ofte å akseptere sjekker som betalingsmiddel. Som regel tjener begge instrumentene hovedsakelig til å dokumentere at en gjeld eksisterer.

Gjeldsbrev er derimot mye mer vanlig i kommersielle transaksjoner og gir bedre garantier når de er knyttet til en utvetydig erkjennelse av det skyldige beløpet, noe som i tilfelle senere mislighold vil gi fordringshaveren mulighet til å oppnå en fullbyrdelsesordre fra en kompetent domstol.

Inndrivelse av gjeld

Meklingsfasen

Inndrivelsesprosessen innledes med at skyldneren får tilsendt et krav om betaling av hovedstolen, pluss eventuelle avtalsfestede rentetillegg, innen 14 dager.

Dersom avtalen ikke inneholder noen spesifikk straffeklausul, begynner renter å påløpe 30 dager etter at kreditor har fremsatt et krav om betaling, og beregnes, siden 2004, på grunnlag av styringsrenten fastsatt av Norges Bank (Norges Bank) som gjelder fra enten 1. januar eller 1. juli det aktuelle året, økt med åtte prosentpoeng.

Dersom det ikke foreligger betaling eller en avtale, kan kreditorer henvende seg til Forliksrådet, et kvasi-administrativt organ. For å kunne benytte seg av denne prosedyren må kreditorer fremlegge dokumentasjon som underbygger kravet, og beløpet skal være angitt i norske kroner.

Forliksrådet gir deretter skyldneren en kort frist til å svare på kravet før det hører partene, enten personlig eller gjennom deres offisielle representanter (stevnevitne). På dette stadiet i saken er det ikke systematisk krav om advokatbistand. Avtalen som inngås, vil være rettskraftig på samme måte som en dom.

Rettssak

Dersom det ikke oppnås forlik, blir saken henvist til førsteinstansretten for behandling. For krav som anses som gyldige, har forliksrådet imidlertid myndighet til å treffe en avgjørelse som har samme rettskraft som en rettsdom.

En sak som henvises til en høyere instans, innledes med en stevning om å møte for kommunedomstolen eller tingretten. Stevningen blir forkynt for skyldneren sammen med en pålegg om å gi retten beskjed om at han har til hensikt å forsvare seg, dersom han ønsker det.

Dersom saksøkte ikke svarer på stevningen innen den fastsatte fristen (om lag tre uker) eller ikke møter opp til rettsmøtet, fatter forliksnemnda en dom i saksøktes fravær, som også har samme rettskraft som en dom. Saksbehandlingstiden varierer fra domstol til domstol.

Mer komplekse eller omstridte krav behandles av tingretten. Hovedforhandlingen i denne retten bygger på muntlige vitneforklaringer og skriftlige innlegg. Retten vurderer argumentene og hører partenes vitner før den avsier dom.

Norge har ikke et system med handelsdomstoler, men tingretten har kompetanse til å behandle saker om avhending av kapitalformue, arvesaker samt insolvensbehandling.

0

0

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

En innenlandsk dom kan fullbyrdes i ti år etter at den er blitt rettskraftig. Dersom skyldneren ikke etterkommer dommen, kan kreditor be om tvangsfullbyrdelse av dommen fra tvangsfullbyrdelsesmyndighetene, som deretter vil beslaglegge skyldnerens eiendeler og midler.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, vil det under «Brussel-ordningen» bli anvendt særlige og fordelaktige tvangsfullbyrdelsesmekanismer for avgjørelser fra EU-land, for eksempel EU-betalingspålegg eller den europeiske tvangsfullbyrdelsesordren. Avgjørelser truffet av land utenfor EU vil bli fullbyrdet på gjensidighetsbasis, forutsatt at det utstedende landet er part i en bilateral eller multilateral avtale med Norge.

Insolvensbehandling

UTENOM RETTSLIGE FORHANDLINGER

Private, utenomrettslige omorganiseringer er vanlige i Norge, selv om de ikke er lovregulert. Gjeldsatte og kreditorer står fritt til å inngå alle typer avtaler, men i praksis anvendes ofte lov om gjeldssanering og konkurs. En tredjepart (en advokat eller en regnskapsfører) kan håndtere prosessen dersom partene ønsker det.

OMSTRUKTURERING AV GJELDEN

Denne prosedyren kan kun igangsettes av en villig skyldner. Hans økonomiske situasjon vurderes av et rettsoppnevnt tilsynsutvalg, og det utarbeides et forslag til akkord. Dersom retten samtykker, vil et akkordutvalg samt en rettsoppnevnt akkordforvalter forvalte skyldnerens virksomhet og utarbeide en akkordavtale. En gjeldsforhandlingsprosess kan resultere i en fullført gjeldsforhandling, akkord eller innledning av en konkursbehandling.

KONKURSSBEHANDLING

Prosedyren kan innledes ved rettsavgjørelse enten på begjæring fra skyldneren eller kreditor. Sistnevnte må stille sikkerhet for utgiftene knyttet til prosedyren. Retten vil utpeke en bobestyrer og vurdere behovet for et kreditorutvalg før den utsteder en konkursordre og gir kreditorene frist til å melde sine krav (tre til seks uker). Alle skyldnerens eiendeler beslaglegges, gjelden fastsettes og det utarbeides en liste over godkjente krav.

Dersom det ikke oppnås forlik, blir saken henvist til førsteinstansretten for behandling. For krav som anses som gyldige, har imidlertid forliksnemnda myndighet til å treffe en avgjørelse som har samme rettskraft som en dom. En sak som henvises til en høyere instans, innledes med en stevning om å møte for byretten eller tingretten. Stevningen blir forkynt for skyldneren sammen med en pålegg om å gi retten beskjed om at han har til hensikt å forsvare seg, dersom han ønsker det.

Dersom saksøkte ikke svarer på stevningen innen den fastsatte fristen (om lag tre uker) eller ikke møter opp til rettsmøtet, fatter forliksnemnda en dom i saksøktes fravær, som også har samme rettskraft som en dom. Saksbehandlingstiden varierer fra domstol til domstol.

Mer komplekse eller omstridte krav behandles av tingretten. Hovedforhandlingene i denne retten bygger på muntlige vitneforklaringer og skriftlige innlegg. Retten vurderer argumentene og hører partenes vitner før den feller dom.

Norge har ikke et system med handelsdomstoler, men tingretten har kompetanse til å behandle saker om avhending av kapitalformue, arvesaker samt insolvensbehandling.

Sist oppdatert: mars 2025