Øst-Timor (Den demokratiske republikken)

Offentlige utgifter er fortsatt den viktigste drivkraften for veksten

Veksten ble drevet av en ekspansiv finanspolitikk i 2025 – økte offentlige investeringer i klimatilpasning, vei- og el-infrastruktur og høyere overføringer til veteraner og pensjonister – samt kredittvekst. Den avtagende inflasjonen, støttet av fallende globale matvarepriser (spesielt ris) og drivstoffpriser, sammen med solide pengeoverføringer fra utlandet, styrket det private forbruket.

Denne utviklingen vil trolig fortsette i 2026, men forventes å avta noe på grunn av en reduksjon i løpende offentlige utgifter, særlig overføringer til statseide foretak som en del av en innledende innsats for finanspolitisk konsolidering. Utvidelsen av den nasjonale flyplassen, med arbeid som starter tidlig i 2026 og planlagt ferdigstillelse i 2028, vil bli finansiert av Den asiatiske utviklingsbanken, Japan, Australia og statlige midler. Tilbaketrekningen av USAID (der Øst-Timor var en av de største mottakerne i Asia-Stillehavsregionen, med en bistandspakke som utgjorde om lag 1,2 % av BNP) vil ha begrenset innvirkning, ettersom den amerikanske bistanden hovedsakelig var rettet mot frivillige organisasjoner, mens regjeringen har sitt eget budsjett for nasjonal utvikling. I tillegg ble det opprettet en nasjonal utviklingsbank i midten av 2025.

Eksporten vil forbli svak på grunn av uttømmingen av hydrokarboner, som utgjorde om lag 95 % av landets eksport frem til juni 2025, da landets eneste operative gassfelt, Bayu-Undan, ble stengt. Fremover vil eksporten hovedsakelig bestå av høyt prissatte kaffebønner av høy kvalitet. Nettoeksporten vil fortsatt bidra svært negativt til veksten. Virkningen av amerikanske tollsatser (10 %) vil forbli begrenset, ettersom salget til USA utgjorde bare 6,7 % av den totale eksporten i 2024.

Enormt dobbeltunderskudd finansiert av oljefondet

Den raske nedgangen i gassproduksjonen – etterfulgt av fullstendig stopp ved nedleggelsen av Bayu-Undan-feltet – økte budsjettunderskuddet betydelig. Gitt muligheten for økte uttak fra det betydelige statlige fondet, valgte myndighetene å opprettholde de offentlige utgiftene, noe som førte til et eksploderende budsjettunderskudd. Økonomiens lille størrelse og begrensede diversifisering begrenser finansieringskildene. Mangelen på økonomisk diversifisering reduserer også sysselsettingsmulighetene og øker husholdningenes avhengighet av offentlige utgifter.

I 2026 vil underskuddet avta noe takket være en nedgang i utgiftene (-12,5 % sammenlignet med 2025-budsjettet), hovedsakelig gjennom reduserte overføringer til statseide foretak og innføringen, fra og med januar, av obligatorisk pensjonering ved 65 år for tjenestemenn for å holde lønnskostnadene nede. Midlene vil først og fremst bli bevilget til helse, utdanning, sosial beskyttelse (som utgjør 16,3 % av utgiftene) og viktig infrastruktur (veier, broer, elektrifisering, sanitærforhold og telekommunikasjon). Budsjettet finansieres i stor grad av Oljefondet (om lag 86 % av inntektene). Inkludert uttak fra fondet forventes det finanspolitiske underskuddet å falle til rundt 11 % av BNP i 2026. Ytterligere ressurser kommer fra innenlandske inntekter og internasjonal bistand (Asiatiske utviklingsbanken, Verdensbanken, JICA). Selv om uttak fra fondet normalt er begrenset til 3 % av formuen – det forventede avkastningsnivået – er det tillatt med og forekommer det også uttak utover dette. Fondets saldo utgjorde 939 % av BNP eksklusive olje i 2024, noe som tilsvarte 183 måneders import. Stansen i olje- og gassproduksjonen, kombinert med massive uttak for å finansiere underskudd, kan imidlertid føre til at fondet tømmes mot slutten av 2030-årene. I tillegg kommer nedgangen i tollinntekter knyttet til ASEAN-integrasjonen, noe som ytterligere svekker inntektene. Likevel vurderer IMF risikoen for overgjeld som moderat.

I 2025 og 2026 vil driftsbalansen fortsatt vise et dypt underskudd på grunn av et betydelig handelsunderskudd (over 40 % av BNP). Handelsbalansen, som frem til 2022 dro nytte av gasseksport, viser nå et massivt underskudd etter at reservene er tømt og Bayu-Undan-feltet ble stengt i 2025; samtidig forblir importen høy på grunn av infrastrukturprosjekter og nedstengningsarbeid på gassfeltene i løpet av disse to årene. Økningen i kaffeeksporten vil ikke være tilstrekkelig til å oppveie denne trenden. Den langsomme utviklingen innen turisme vil opprettholde underskuddet på tjenestebalansen. Sekundærinntektsbalansen vil imidlertid forbli sterk til tross for tilbaketrekningen av USAID, takket være innstrømningen av pengeoverføringer fra utlandsboende. Underskuddet på driftsbalansen finansieres hovedsakelig gjennom uttak fra Petroleumsfondet.

Politisk stabilitet og økende regional integrasjon

Øst-Timor regnes som en av de mest demokratiske statene i Sørøst-Asia og nyter godt av politisk stabilitet. José Ramos-Horta, som tidligere var president fra 2007 til 2012, kom tilbake til makten i 2022 etter å ha vunnet 62,1 % av stemmene i andre valgrunde mot FRETILIN-kandidaten. I parlamentsvalget i mai 2023 sikret hans parti, Det nasjonale kongressen for timoresisk gjenoppbygging (CNRT), seg 31 seter, mot 19 for FRETILIN, det andre partiet som har sitt utspring i uavhengighetskampen. Resultatet gjorde det mulig for CNRT å danne en koalisjon med Det demokratiske partiet (PD), som har seks seter. Alliansen, som allerede har blitt satt på prøve tidligere, forventes å bestå. Videre fungerer Mariano Sabino Lopes, leder av PD, som visestatsminister og minister for landlig utvikling under statsminister Xanana Gusmão. Med et solidt parlamentarisk flertall og politisk samstemmighet mellom presidentembetet og regjeringen står den utøvende makten ikke overfor noen alvorlig motstand. Det kan oppstå sporadiske spenninger, slik som protestene i september 2025 mot det planlagte kjøpet av kjøretøy til parlamentsmedlemmer – et prosjekt som til slutt ble skrotet – men regjeringen er fortsatt lydhør overfor folkets krav.

Øst-Timor vil fortsette å opprettholde nære bilaterale forbindelser med sine naboer. Indonesia, landets tidligere okkupant, er fortsatt dets største leverandør og tredje største kunde. Forholdet til Australia har vært anstrengt på grunn av uenigheter med Woodside Energy og Osaka Gas om Greater Sunrise-prosjektet. Øst-Timor ønsker at prosesseringsanlegget skal ligge på sitt territorium for å utvikle en nedstrøms kjemisk industri, mens Woodside foretrekker Darwin av kostnads- og infrastrukturhensyn. Undertegnelsen i november 2025 av en avtale om et LNG-prosjekt i Timor med en årlig kapasitet på 5 millioner tonn, som inkluderer et gassanlegg og en heliumutvinningsenhet, er et tegn på fremgang, men produksjonen forventes ikke å starte før på 2030-tallet. Australia er fortsatt landets viktigste bilaterale donor.

På regionalt plan tok Øst-Timor, etter å ha blitt medlem av WTO tidlig i 2024, et viktig skritt ved å bli det 11. medlemmet av ASEAN i oktober 2025, og styrket dermed sin handels- og finansielle integrasjon. Landet har som mål å være vertskap for sitt første ASEAN-toppmøte i 2029. Samtidig søker det å diversifisere sine internasjonale partnerskap, særlig gjennom et omfattende strategisk partnerskap inngått med Kina i 2023.

Sist oppdatert: desember 2025