Sveits

Den økonomiske veksten vil fortsatt være moderat i 2025

Den sveitsiske økonomien vokste moderat i 2024 til tross for den svake utviklingen i eurosonen og økende global politisk usikkerhet. Relativt sterkt privat forbruk og lisensinntekter fra UEFA EURO 2024-kampene og OL i Paris hadde en merkbar innvirkning i Sveits. Økonomien forventes å forbli robust. Privat forbruk forventes å vise stabil vekst og forbli en viktig pilar i den samlede veksten. Selv om inflasjonen sannsynligvis vil svinge noe i løpet av året, forventes den dessuten aldri å nå 1 % og vil ligge betydelig lavere enn de siste tre årene. Både energi- og matvareprisene falt i andre halvdel av 2024, noe som sikrer et lavt utgangspunkt i 2025. I tillegg ble referanserenten for boliglån («hypothekarischer Referenzzinssatz»), som fastsettes av den sveitsiske regjeringen for å regulere markedet og veilede bankene, senket i begynnelsen av mars 2025 fra 1,75 % til 1,5 %, dvs. det laveste nivået siden desember 2023. Det er første gang siden mars 2020 at regjeringen har senket renten, noe som kan få innvirkning på alle nye leieavtaler (60 % av husholdningene er leietakere), som bør dra nytte av lavere leie. For det andre vil forbruket også påvirkes av ytterligere økende kostnader for obligatorisk helseforsikring. Den gjennomsnittlige premien vil stige med 6 % i 2025. Dette er imidlertid lavere enn økningen i 2024, som i gjennomsnitt lå på 8,7 %. I mellomtiden forventes nominell lønnsvekst å stige ytterligere med 1,4 % i 2025. Selv om lønnsveksten vil være lavere enn de to siste årene (henholdsvis 1,7 % og 1,6 %), vil også inflasjonen være lavere, noe som vil føre til en merkbart høyere reallønnsvekst enn i de foregående årene (1,0 % i stedet for 0,5 % i 2024), noe som vil styrke kjøpekraften.

Lavere inflasjonspress hadde allerede fått Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) til å senke styringsrenten fire ganger i 2024, fra 1,75 % ned til 0,5 %. I mars 2025 fulgte en ny rentenedsettelse på 25 basispunkter, noe som brakte rentenivået ned til 0,25 %, som anses som det nøytrale nivået. Siden vi ikke forventer at pengepolitikken vil bli ekspansiv, forventer vi ingen ytterligere rentenedsettelser i år. Selv om den lavere renten bør støtte kredittdrevet finansiering av bedriftsinvesteringer, kan den høye globale geopolitiske usikkerheten, og spesielt den potensielle handelskonflikten med USA, føre til at bedriftene inntar en avventende holdning. Likevel bør det komme positive effekter fra byggesektoren. Mens næringsbyggingen også vil forbli på vent, er boligbyggingen i ferd med å komme seg sakte tilbake fra et lavt nivå. De ledende indikatorene og økte tall for byggetillatelser tyder i denne retningen. I tillegg er anleggsbygging – hovedsakelig innen offentlig transport, infrastruktur og helsesektoren – fortsatt en viktig drivkraft for byggesektoren. Blant prosjektene er for eksempel utvidelsen av Gotthard-tunnelen med en ny tunnelrør (totale prosjektkostnader på 2,1 milliarder CHF), kapasitetsutvidelse av jernbanestasjonene i Genève og Lausanne, samt utvidelsen av solkraftprosjektene i Alpene (Solar Express). Det foreligger også planer om å utvide Universitetsklinikken i Zürich og andre bygninger på universitetsområdet.

Utsiktene for Sveits’ utenrikshandel i stor skala er særlig vanskelige å forutsi på grunn av den usikre amerikanske handelspolitikken. Sveits hadde et handelsoverskudd på 34,25 milliarder CHF overfor USA i 2023, noe som er det høyeste handelsoverskuddet overfor noen handelspartner (4,3 % av BNP). Eksporten av legemidler spiller en viktig rolle og vil bli sterkt påvirket av tollsatser. Dersom det ikke skjer noen vesentlig eskalering av handelskonflikten med USA, vil utenrikshandelen trolig utvikle seg moderat med sterk legemiddeleksport, mens den globale etterspørselen etter maskiner, elektronikk og klokker sannsynligvis vil fortsette å avta. Økt etterspørsel etter finansielle tjenester og solide inntekter fra turisme bør delvis oppveie dette. En betydelig negativ faktor som påvirker den reelle veksten i den sveitsiske økonomien, er fraværet av store internasjonale idrettsarrangementer i 2025. Store arrangører av sportsbegivenheter (f.eks. FIFA, UEFA og IOC) støtter økonomien gjennom sine lisensinntekter. Siden store (herre-)fotballturneringer og de olympiske leker bare finner sted hvert annet år, vil dette bremse økonomien i 2025.

Sunn offentlig økonomi, men økte sosiale utgifter i sikte

De offentlige regnskapene viser fortsatt et lite overskudd for de samlede offentlige regnskapene takket være sterkere resultater fra kantonene og trygdesystemet, noe som mer enn oppveier et økt underskudd på føderalt nivå. Fra 2026 vil grunnpensjonen omfatte en 13. månedsutbetaling. Det er imidlertid fortsatt uklart hvordan dette skal finansieres (enten gjennom høyere inntekter eller et budsjettunderskudd). Merkostnadene beløper seg til 4,1 milliarder CHF i 2026 (0,5 % av BNP i 2024). Uansett forblir den offentlige gjelden svært lav og gir ingen grunn til bekymring.

Landet har gjennomgående overskudd på driftsbalansen takket være det betydelige vareoverskuddet, som i 2024 utgjorde 14 % av BNP. Selv om finans- og forsikringssektoren, sammen med sportslisenser, spiller en viktig rolle i utenriksregnskapet, viser tjenestebalansen og primærinntektsbalansen (f.eks. inntekter fra investeringer i utlandet og grensearbeidere) strukturelt sett et lite underskudd. I tillegg kommer det strukturelle underskuddet i sekundærinntektsbalansen (overføringsbalansen), som skyldes utenlandske arbeidstakere som jobber i Sveits og sender en del av inntekten hjem (403 000 ansatte i 2024, som utgjør 7,6 % av den totale arbeidsstyrken). I 2025 vil en eventuell forbedring i handelsoverskuddet for varer og høyere inntekter fra finansielle tjenester trolig bli utlignet på grunn av fraværet av store sportsbegivenheter. Dette bør holde balansen i driftsbalansen tilnærmet uendret.

Rikelig med sveitsiske eiendeler i utlandet, takket være gjentatte overskudd på driftsbalansen, gjør at landet kan nyte godt av en betydelig positiv netto utenlandsinvestering (111 % av BNP ved utgangen av september 2024), hvis størrelse varierer i henhold til aksjekursene og USD/CHF-valutakursen.

Stabil innenrikspolitisk situasjon, men den nye handelsavtalen med EU kan komplisere forholdene

Det sveitsiske politiske systemet er ekstremt stabilt takket være landets tradisjon for politisk konsensus. De viktigste beslutningene fattes gjennom folkeavstemninger. Forbundsrådet, det vil si regjeringen, består av syv ministre. Presidenten velges fra denne gruppen for ett år og stillingen går på skift. Siden 1959 har Forbundsrådet vært sammensatt i henhold til den såkalte «magiske formelen», der de tre største partiene i parlamentsvalget får to seter hver, og det fjerde partiet ett sete. For å komme inn i Forbundsrådet må et «nytt» parti havne blant de fire største ved to påfølgende valg, noe som er sjeldent. Følgelig har partisammensetningen i rådet ikke endret seg siden det siste parlamentsvalget i oktober 2023. Det høyreorienterte, nasjonalkonservative SVP, det sosialdemokratiske SP og det liberale FDP har to seter hver, mens det kristendemokratiske Senterpartiet har ett sete. Neste parlamentsvalg er planlagt til 2027.

Forholdet mellom Sveits og Den europeiske unionen har blitt bedre. Hovedproblemet ligger i handelsavtalene mellom partene, som også omfatter deler av innvandrings- og arbeidstakerbeskyttelsesreglene. De bilaterale avtalene I og II fra 2002 og 2005, samt totalt 120 enkeltavtaler, gjelder for tiden. I 2008 ble det innledet forhandlinger om en altomfattende handelsavtale som skulle sammenfatte og oppdatere de eksisterende enkeltavtalene. Etter flere års forhandlinger besluttet imidlertid den sveitsiske regjeringen i 2021 å ikke undertegne den endelige avtalen, da det var klart at den ville blitt avvist i en folkeavstemning. Den europeiske domstolens rolle som tvisteløsningsmekanisme, som kunne begrense Sveits’ suverenitet, ble avvist. Bevaringen av det høye nivået på lønns- og arbeidstakerbeskyttelse i Sveits var et viktig stridspunkt som skyldtes frykten for uhemmet innvandring fra EU, i likhet med muligheten for at EU-borgere kunne motta sveitsisk sosialhjelp. Forholdet ble kjøligere, men forhandlingene ble gjenopptatt i mars 2023 og ble avsluttet i desember 2024 med en ny avtale. Den nye avtalen inneholder nå en sikkerhetsklausul om innvandring. Den frie bevegelsen av personer mellom EU og Sveits kan begrenses dersom den forårsaker alvorlige økonomiske og sosiale problemer. Dersom EU ikke samtykker til begrensningen, vil en nøytral voldgiftsdomstol avgjøre saken. EU-domstolens myndighet vil også bli begrenset for å ivareta Sveits’ suverenitet. Dersom EU-retten kommer i konflikt med sveitsisk lov, vil en voldgiftsdomstol også avgjøre saken. Den trenger ikke å henvise saken til EU-domstolen for å tolke EU-retten.

Den nye avtalen må ennå ratifiseres. Det er planlagt en folkeavstemning i Sveits i slutten av 2025 eller begynnelsen av 2026. Det er fortsatt usikkert om avtalen vil bli godkjent, da særlig SVP, som var det sterkeste partiet ved det siste valget, motsetter seg tettere bånd til EU. Forbundsrådet har derfor besluttet å dele opp den samlede pakken og utarbeide fire delavtaler (fri bevegelighet for personer og landtransport, elektrisitetsmarkedet, mattrygghet og helse). Disse delavtalene kan deretter stemmes over hver for seg i folkeavstemninger. Det er likevel uklart hvordan EU vil reagere dersom bare deler av avtalen blir godkjent.

Betaling

Veksler og sjekker er ikke vanlig i Sveits på grunn av høye bank- og skatteavgifter. Stempelavgiften på veksler er 0,75 % av hovedbeløpet for innenlandske veksler og 1,5 % for internasjonale veksler.

Næringsdrivende stiller særlig strenge krav til den formelle gyldigheten av sjekker og veksler som betalingsmidler.

Innenlandske og internasjonale betalinger skjer vanligvis via bankoverføring – særlig via det elektroniske SWIFT-nettverket, som de største sveitsiske bankene er tilknyttet. SWIFT tilbyr en rask og effektiv måte å behandle betalinger på, til lave kostnader.

Inndrivelse av fordringer

Det sveitsiske rettssystemet har visse tekniske særegenheter, særlig: Eksistensen av en administrativ myndighet kjent som Fullbyrdelses- og konkurskontoret (Office des poursuites et des faillites / Betreibungs und Konkursamt / Ufficio di esecuzione e fallimenti) i hvert kanton, med flere kontorer på lokalt myndighetsnivå som har ansvar for å fullbyrde rettskjennelser. Deres funksjoner er regulert av føderal lov. Berørte parter kan innse eller få utdrag fra kontorets registre; en ny, enhetlig sivilprosesslov, utarbeidet av en ekspertkommisjon og godkjent av Forbundsrådet, trådte i kraft i 2011. Denne prosessloven medførte opphevelse av de 26 kantonale prosesslovene som hemmet rettssystemets effektivitet. Likevel krever rettssaker bistand fra en advokat som er kjent med domstolsorganiseringen i den jurisdiksjonen hvor saken er anlagt, samt med språket som skal brukes i rettsprosessen (fransk, tysk eller italiensk).

Forliksfasen

Inkassoprosessen innledes med utsendelse av et siste varsel, helst med rekommandert post (noe som gjør det mulig å påløpe morarenter). I varselet anmodes skyldneren om å betale det forfalte hovedbeløpet innen to uker, sammen med morarenter beregnet etter den lovbestemte satsen på 5 % (med mindre partene har avtalt noe annet).

Rettssak

Dersom betaling ikke skjer, kan kreditor sende inn et underskrevet og utfylt begjæringsskjema (réquisition de poursuite) til tvangsfullbyrdelses- og konkursmyndigheten. Denne myndigheten forkynder deretter skyldneren en endelig betalingspålegg om å betale innen 20 dager, med virkning fra datoen for forkyndelsen av begjæringen.

Selv om denne prosedyren er svært enkel å benytte for kreditorer, gir den likevel skyldnere mulighet til å gjøre innsigelse mot pålegget innen 10 dager etter at det er forkynt, uten å måtte oppgi begrunnelse. I slike tilfeller, uten ubetinget gjeldsbevis for å avvise skyldnerens innsigelse, er kreditorens eneste mulighet å søke oppreisning gjennom en formell rettssak.

Før man innleder formell rettssak, er det obligatorisk å gjennomføre mekling eller forliksbehandling foran en fredsdommer. Dette gjelder ikke tvister som faller inn under Zürichs handelsretts jurisdiksjon, eller saker der begge parter har avtalt å se bort fra denne prosedyren og kravet overstiger 100 000 CHF.

Rettssaker innebærer å innlede en formell (og nå enhetlig) prosedyre, bestående av skriftlige og muntlige faser, med mulighet for å avhøre vitner under en rettshøring. Disse prosedyrene kan vare fra ett til tre år, avhengig av kantonen.

Derimot, dersom en kreditor har et ubetinget gjeldsbevis signert av skyldneren (ethvert originaldokument der kjøperen erkjenner sin gjeld – for eksempel en vekselseddel eller en sjekk), kan han be om midlertidig opphevelse av skyldnerens innsigelse (main levée de l’opposition), uten å måtte møte for retten. Dette er en forenklet prosedyre som er rask og relativt enkel å få gjennomført, og der rettens avgjørelse baseres på dokumentene som selgeren har fremlagt.

0

Når denne opphevelseskjennelsen er gitt, har kreditor 20 dager på seg til å bringe saken inn for dommeren for å oppnå gjeldsfrigjøring (libération de dette) og deretter få utstedt en fullbyrdelsesordre. Når retten har avsagt en endelig kjennelse, utsteder tvangsfullbyrdelses- og konkursmyndigheten en tvangsfullbyrdelsesordre eller en konkursbegjæring (commination de faillite). Denne konkursbegjæringen gjør det mulig for kreditor å sende retten en begjæring om konkurs. Ved mottak av denne begjæringen vil retten fastsette en rettshøring og sende en skriftlig innkalling til begge parter. Dersom skyldneren ikke foretar noen betaling og kreditor ikke trekker tilbake sin begjæring, vil retten erklære det skyldnerfirmaet konkurs.

Rettssaker behandles enten av en førsteinstansdomstol eller en distriktsdomstol. I fire tyskspråklige kantoner – Aargau, Bern, St. Gallen og Zürich – finnes det handelsdomstoler som ledes av et panel bestående av profesjonelle og ikke-profesjonelle dommere.

Når en anke er innlevert til kantonsretten – som siste instans for krav som overstiger 30 000 CHF – behandles sakene av den øverste føderale rettsinstansen: Den sveitsiske føderale domstolen (Tribunal fédéral Suisse / Schweizerisches Bundesgericht / Tribunale federale svizzero), som ligger i Lausanne.

0

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Insolvensbehandling

OMSTRUKTURERINGSPROCEDYRER

Restruktureringsprosedyrer (Nachlassverfahren) kan innledes enten av skyldneren eller kreditoren. Administratoren iverksetter de nødvendige tiltak for å forberede kreditor- og domstolsgodkjenning av forliksavtalen. Deretter utarbeides en oversikt hvor alle eiendeler verdsettes. Godkjennelse av avtalen krever ja-stemmer fra et beslutningsdyktig flertall bestående av enten et flertall av kreditorene som representerer to tredjedeler av den totale gjelden, eller en fjerdedel av kreditorene som representerer tre fjerdedeler av den totale gjelden. Når avtalen er godkjent, må den bekreftes av retten. Den blir da gyldig og bindende for alle kreditorer med fordringer som omfattes av avtalen.

KONKURSBEHANDLING

Et selskap kan bli erklært konkurs av retten og satt under konkursbehandling dersom en kreditor har fått medhold i en begjæring om dette, etter at en skyldner har erklært seg insolvent. Retten avgjør om det skal anvendes forenklet eller ordinær konkursbehandling, eller om konkursbehandlingen skal gjennomføres (dersom eiendelene ikke er tilstrekkelige til å dekke de forventede kostnadene ved behandlingen). Konkursforvalteren utarbeider deretter en eiendomsfortegnelse. Det pålegges forenklet konkursbehandling dersom det er usannsynlig at inntektene fra eiendelene vil dekke kostnadene ved ordinær konkursbehandling. I dette tilfellet avholdes det ingen kreditorforsamlinger, og konkursforvaltningen går videre med avvikling og realisering av eiendelene uten kreditorenes deltakelse.

Dersom ordinær konkursbehandling gjelder, offentliggjør kuratoren en konkursmelding der alle kreditorer og skyldnere pålegges å melde inn sine krav og gjeld innen 30 dager. Denne meldingen innbyr kreditorene til et første møte (der de kan utpeke en privat kurator i stedet for det statlige konkurskontoret) og til å opprette et kreditorutvalg. Det vil bli innkalt til et andre møte for å innlede eller videreføre krav mot tredjeparter og for å bli enige om metoden for realisering av eiendelene som tilhører konkursboet.

0

Sist oppdatert: mars 2025