Vedvarende vekst drevet av teknologieksport
Taiwans vekst vil forbli sterk i 2025, selv om den er sårbar for økende proteksjonisme. Overlagring av avanserte chips hos amerikanske kunder, drevet av trusselen om tollsatser fra den nye regjeringen, presset veksten over trendnivået i 2024. Det er imidlertid mulig at dette fenomenet vil miste fart. Etterspørselen knyttet til AI og skytjenester (servere og andre IT-produkter) vil imidlertid fortsette å drive eksporten. Disse sektorene vil forbli den viktigste vekstmotoren og bidra med 80 % av BNP. Elektronikk (25 % av BNP i 2023) vil derfor fortsette å oppleve vedvarende vekst, selv om konkurranse fra Kina, USA og Sør-Korea, samt økt produksjon av halvledere – særlig «Legacy»-brikker – vil legge press på prisene og selskapenes marginer. Videre har eksporten av tradisjonelle ikke-teknologiprodukter ennå ikke vist tegn til bedring på grunn av et overskudd av kjemikalier og en tilstrømning av lavprisbasismetaller fra Kina, forårsaket av den langsomme bedringen i boligsektoren og problemer med overkapasitet på fastlandet.
Husholdningenes forbruk (47 % av BNP) har avtatt etter en innhentingsfase i 2023, men vil neppe falle vesentlig på grunn av fortsatt gunstige forhold på arbeidsmarkedet og den gradvise økningen i reallønnene. Den nylig kunngjorte økningen i minstelønnen og lønningene i offentlig sektor innen 2025 bør også støtte husholdningenes forbruk. Dette vil bidra til vekst i tjenestesektoren (60 % av BNP), inkludert handels- og teknologirelaterte tjenester. Ytterligere subsidier vil også bidra til å redusere usikkerheten for de mest sårbare arbeidstakerne. Innen 2025 vil inflasjonen fortsette å nærme seg et nivå under Kinas sentralbanks (CBC) mål på 2 %. Oppgangen i boligmarkedet, kombinert med sterk eksport, betyr at CBC kan skille seg ut fra andre sentralbanker og ta seg god tid med å senke styringsrentene, som for tiden ligger på 2 % for diskonteringsrenten.
Investeringene (25 % av BNP), som er nært knyttet til eksportsyklusen, har økt kraftig. Den nylige styrken i importen av kapitalvarer tyder på solid fremdrift i de kommende kvartalene. I tillegg har det nasjonale vitenskaps- og teknologirådet godkjent et nytt investeringsprosjekt, basert på flere av landets vitenskapsparker, for å styrke Taiwans posisjon som ledende innen teknologisk og medisinsk innovasjon. Byggeaktiviteten er også i oppsving på bakgrunn av stigende eiendomspriser. Regjeringen har også lansert en investeringsplan for offentlige og industrielle infrastrukturprosjekter, planlagt for perioden 2025–2028, som vil lette budsjettbelastningen ved å tiltrekke seg private investeringer. Til slutt vil investeringene drives frem av «5+2»-planen, som ble lansert i 2016, og som har som mål å stimulere Asia Silicon Valley (tiltilkoblede enheter), smarte maskiner, fornybar energi, biomedisin, forsvar, innovativt landbruk og gjenvinning.
Solid regnskapsføring
Etter en ganske forsiktig budsjettforvaltning de siste årene ser budsjettet for 2025 ut til å bli særlig ambisiøst, med en økning på nesten 20 % sammenlignet med 2024. De største utgiftene vil gå til sosial velferd, etterfulgt av tiltak innen utdanning, vitenskap og kultur. Budsjettmidlene til de fem prioriterte næringene – nemlig halvledere, kunstig intelligens, militær, sikkerhet og overvåking samt neste generasjons kommunikasjon – vil økes med 40 % sammenlignet med året før. Opposisjonen er imidlertid imot budsjettet og har utsatt godkjenningen, noe som til slutt kan føre til store budsjettkutt. Likevel vil budsjettbalansen være tilnærmet i balanse i 2025. Fra andre halvdel av 2025 og utover kan budsjettet komme under press fra den geopolitiske situasjonen, med redusert eksportvekst og innføring av finanspolitiske tiltak for å dempe virkningen av spenningene på den lokale økonomien. I tillegg vil press fra USA fortsette å drive opp militærutgiftene, som for tiden utgjør 2,5 % av BNP. Den offentlige gjeldsbyrden vil fortsette å synke i 2025 og vil forbli lav etter internasjonale standarder.
Handelsbalansen vil i stor grad forbli i overskudd, noe som bidrar til et svært høyt overskudd på driftsbalansen. Over 70 % av eksporten består av halvledere (40 % av dem er av siste generasjon) og høyytelsesdatabehandling. Elektroniske komponenter, særlig integrerte kretser for chipmontering, og drivstoff vil fortsatt utgjøre størstedelen av importen. Tjenestebalansen, som tradisjonelt har vært i underskudd (unntatt under Covid-perioden) på grunn av taiwanske utgifter i utlandet, kan påvirkes positivt av en økning i antall besøkende fra Sør- og Sørøst-Asia i henhold til «New Southbound»-politikken, eller dersom kinesiske turister igjen får lov til å reise inn. Det er imidlertid usannsynlig at man raskt vil komme tilbake til nivåene før pandemien. Til tross for støtten fra overskuddet på driftsbalansen vil den taiwanske dollaren være sårbar for politisk og geopolitisk usikkerhet, selv om CBC vil kunne gripe inn jevnlig for å opprettholde valutaens konkurranseevne. Valutareservene vil fortsatt være store og vokse; i oktober 2024 utgjorde de tilsvarende 16,8 måneders import.
Urolig innenrikspolitikk, press fra Kina og usikkerhet fra USA
Etter å ha vunnet 51 av 113 seter i valget i januar 2024 har det regjerende Minjindang-partiet (DPP) vært i mindretall i Legislative Yuan (parlamentet). Kuomintang (KMT, 52 seter), med jevnlig støtte fra Taiwans folkeparti (TPP, 8 seter), har flertallet. Opposisjonen har fått gjennom lovforslag som kan true maktfordelingen ved å øke lovgivende myndighets makt og forstyrre forfatningsdomstolens virke. Opposisjonen vil trolig fortsette å fremme lovendringer for å undergrave presidentens bestrebelser på å gjennomføre en ambisiøs politisk agenda, særlig innenfor forsvars- og sosialpolitikk.
Trusselen fra Kina henger fortsatt tungt over Taiwan. 1. januar oppfordret Taiwans president Lai Ching-te til å styrke Taiwans internasjonale profil, mens Xi Jinping på nytt bekreftet sitt krav på øya. Kinas militærøvelser rundt øya i oktober 2024 var de største siden midten av 1990-tallet. I 2025 bør imidlertid risikoen for invasjon eller blokade være under kontroll. Uklarheten rundt en potensiell militær intervensjon fra USA i tilfelle et angrep bør virke avskrekkende. Taiwans status som en viktig leverandør av halvledere gir også beskyttelse. I tillegg til sine manøvrer vil Kina fortsette å arbeide for å isolere Taiwan på den internasjonale scenen. Taiwan er for tiden offisielt anerkjent av bare tolv små stater i Karibia, Latin-Amerika og Stillehavsområdet. Landet nektes adgang til regionale organisasjoner. Dette hindrer det imidlertid ikke i å opprettholde uoffisielle bånd med USA, Australia, India, Japan og Europa. Taiwans forhold til USA vil forbli sterkt, til tross for Donald Trumps spydighet om at Taiwan har «stjålet den amerikanske chipindustrien» og bør betale mer for sitt forsvar, med trussel om toll dersom chip-produksjonen ikke flyttes tilbake til USA. Videre har øya med den nye «New Southbound»-politikken til hensikt å styrke sine bånd til Sør- og Sørøst-Asia, men press fra Kina vil begrense omfanget av dette.

Kina
USA
Hong Kong
Japan
Singapore
Sør-Korea
Australia