India
De forente arabiske emirater
Sør-Afrika
Europa
Uganda
Kina
TyrkiaSterk vekst drevet av eksport og investeringer
Veksten vil forbli sterk i 2026, drevet av gulleksport og investeringer. Nye gruver forventes å starte produksjonen mellom slutten av 2026 og 2028. De er spredt over hele landet; Tanzanias gruveøkonomi er unik ved at den er avhengig av et omfattende nettverk av små gruver og drar nytte av rike og mangfoldige mineralressurser. Mens gull utgjør 80 % av gruvedriften, etterfulgt av kull (6 %) som brukes til elektrisitetsproduksjon eller eksporteres, begynner man nå å utnytte betydelige forekomster av grafitt, kobber, nikkel, litium og kobolt, for eksempel grafittgruvene i Nachu og Ruangwa (sørøst). Disse prosjektene, som er svært attraktive for utenlandske investorer (Australia, Canada og Storbritannia), støttes av regjeringen gjennom forenkling av utstedelsen av gruvelisenser (2024), fritak for toll på utstyr og et generøst budsjett til Mineraldepartementet. Til gjengjeld mottar staten en gratis og ikke-overførbar eierandel på 16 % i ethvert selskap som har en lisens, og selskapet må også reservere en del av sin produksjon til lokale foredlingsindustrier.
For å lette transporten av disse ressursene, tiltrekke flere investorer og styrke sin rolle som regionalt knutepunkt, utvikler Tanzania sin jernbaneinfrastruktur mot Burundi (SGR-prosjektet), Zambia (med rehabilitering av TAZARA) og innenlands, fra Dar es Salaam til Mwanza (i nord, ved bredden av Victoriasjøen) og Kigoma (i vest, ved bredden av Tanganyikasjøen), veiinfrastruktur med den 600 km lange motorveien Tanga–Arusha–Musoma som forbinder havnen i Tanga (nordøst) med Victoriasjøen (nordvest), havner, med havnen i Bagamoyo, som skal bli den største i Øst-Afrika, finansiert av Kina (80 %) og Oman (20 %), samt moderniseringen av havnene på Zanzibar (en halvautonom øygruppe) og Dar es Salaam (bygging av to nye kaier), samt energi etter kunngjøringen tidlig i 2025 om en ambisiøs femårsplan for utvidelse av strømnettet og utvikling av sol-, vind- og vannkraftverk – en plan finansiert av regjeringen og, for en tredjedel, av multilaterale partnere og utviklingsbanker. Til slutt kan den østafrikanske råoljerørledningen, finansiert av Total Energies (62 %), de nasjonale energiselskapene i Tanzania og Uganda (30 %) og CNOOC (8 %, Kina), bli ferdigstilt i 2026 etter nesten 10 års arbeid.
Til slutt vil privatforbruket vokse moderat i takt med utviklingen av turismen og en svak forbedring i avlingene i landbruket (kaffe, tobakk, cashewnøtter osv.), muliggjort av økt bruk av gjødsel, til tross for klimarisiko og stigende matvareinflasjon – faktorer som begrenser økningen i husholdningenes kjøpekraft. Styringsrenten kan bli senket noe i de kommende månedene dersom drivstoffprisene fortsetter å falle, men vil helt sikkert forbli over 5 % for å holde inflasjonen under kontroll.
Opprettholde budsjettstabilitet og styrke attraktiviteten for utenlandske direkteinvesteringer
Regnskapsåret 2025 (1. juli 2024 – 30. juni 2025) endte med et større offentlig underskudd enn forventet, men det er fortsatt moderat. I februar 2025 ble det vedtatt en endring for å øke utgiftene til utdanning, klimatilpasning og helse – sektorer som ble hardt rammet av avslutningen av det amerikanske bistandsprogrammet (USAID) – samt for å betale ned utestående forpliktelser knyttet til infrastrukturutbygging. Utgiftene fortsatte imidlertid å stige i mars, noe som gjenspeiler en opptrapping av investeringsprosjekter. Målene for IMFs Extended Credit Facility-program er blitt justert ned tilsvarende. Programmet er forlenget med ytterligere seks måneder takket være effektiv gjennomføring av strukturreformer (økt åpenhet i pengepolitikken og offentlige utgifter, reduksjon av restanser), og forventes å avsluttes i mai 2026.
Underskuddet forventes å avta noe i løpet av regnskapsåret 2026. Utgiftene vil fortsette å stige som følge av lønnsøkninger i offentlig tjeneste, høyere gjeldsbetjeningskostnader, gjennomføringen av presidentvalget (oktober 2025) og offentlige investeringer i energi, logistikk og idrettsinfrastruktur – herunder Arusha-stadionet (nordøst) som skal være vertskap for Afrikamesterskapet i fotball 2027. Dette vil bli oppveid av høyere selskapsskattinntekter, utvidelse av merverdiavgiftsgrunnlaget til å omfatte nettkjøp, økte tollsatser på import av møbler, iskrem og e-sigaretter samt eksport av kryssfiner, i tillegg til innføring av en turistavgift. Gjeldsgraden forventes derfor å forbli på et moderat nivå. 85 prosent av Tanzanias gjeld er i hendene på innenlandske (40 %) eller multilaterale (45 %) kreditorer til gunstige vilkår. Resten er i hendene på utenlandske offentlige banker som spesialiserer seg på eksportstøtte (Kina, India og Sør-Korea).
Underskuddet på driftsbalansen forventes å forbli moderat i 2026, med eksport og import – hvorav en betydelig andel kan tilskrives byggeprosjekter – som vokser i samme tempo. Dette underskuddet finansieres av overskudd på kapitalbalansen, generert av tilskudd til investeringsprosjekter fra multilaterale institusjoner (IMF og Verdensbanken), og på finansbalansen, som viser et økende volum av utenlandske direkteinvesteringer og prosjektlån. Valutareservene vil forbli stabile, på litt under fire måneders import. Som en del av det flytende valutakursregimet for shillingen kan sentralbanken igjen gripe inn for å dempe volatiliteten og forhindre at valutaen svekkes.
Gjenvalget av Samia Suluhu 29. oktober 2025 gir næring til misnøye
President Magufulis død i 2021, året etter hans omstridte gjenvalg, førte til at visepresidenten, Samia Suluhu, kom til makten. Opprinnelig ble hun oppfattet som en forkjemper for større demokratisk åpenhet – særlig med gjenåpningen av medier som var forbudt av hennes forgjenger og opphevelsen av forbudet mot politiske møter for opposisjonspartier – men presidenten vendte til slutt tilbake til politisk sensur og misbruk av rettssystemet for å bringe opposisjonen til taushet, som i saken mot Tundu Lissu, den viktigste opposisjonslederen som ble fengslet i februar 2025 for forræderi og står overfor dødsstraff. President Suluhus gjenvalg i oktober 2025 (med 97,66 % av stemmene) var en forutbestemt sak, men ble etterfulgt av voldelige sammenstøt mellom politiet og demonstranter, noe som førte til at hundrevis av sivile mistet livet. Dette innleder en fortsettelse av Revolusjonspartiets (Chama cha Mapinduzi, CCM) uavbrutte valgseire siden innføringen av et flerpartisystem i 1992.
Selv om Tanzania opprettholder gode forbindelser med Vesten – særlig med sine partnere i Samveldet, der Canada og Australia er viktige samarbeidspartnere i gruvesektoren – er landet i større grad orientert mot Asia. Landets bånd til Kina har historisk sett vært tette siden uavhengigheten i 1964, både diplomatisk og økonomisk: Beijing finansierer store prosjekter som moderniseringen av TAZARA-jernbanen, utbyggingen av havnen i Bagamoyo, samt vannkraftverk og veiinfrastruktur. India – som det ble inngått en avtale om militært samarbeid med i 2023 – og De forente arabiske emirater er også viktige partnere: de er de ledende markedene for tanzaniansk eksport og store investorer, særlig i utvidelsen av havnen i Dar es Salaam. Til slutt har Tanzania nylig nærmet seg Russland, som investerer i utvinning og foredling av uran. Byggingen av det første anlegget for dette formålet forventes å starte i 2026.
Fra et regionalt perspektiv søker Tanzania å styrke sin rolle som knutepunkt for alle landene i Sørøst-Afrika. Landet er et av grunnleggerne av Det østafrikanske fellesskapet, et frihandelsområde for varer, personer og kapital, som fremmer økonomisk og politisk integrasjon blant sine åtte medlemmer. Dette ønsket om åpenhet blir imidlertid svekket av forbudet mot at utlendinger driver småbedrifter i 15 næringssektorer, som trådte i kraft i slutten av juli 2025. Tanzania er også en del av Det sør-afrikanske utviklingsfellesskapet (SADC), som samler 16 land og har som mål å fremme økonomisk samarbeid, politisk stabilitet og regional sikkerhet. Innenfor denne rammen har landet gjennomført militære intervensjoner til støtte for den kongolesiske regjeringen mot M23-gruppen og samarbeider tett med den mosambikiske regjeringen i henhold til en bilateral avtale om sikkerhet i grenseprovinsen Cabo Delgado. De innlandske nabolandene Uganda, Rwanda, Burundi, Zambia og Malawi benytter havnen i Dar es Salaam, selv om havnen i Mombasa i Kenya fortsatt er regionens viktigste utløp.