USA
Europa
Guyana
Brasil
Jamaica
Kina
StorbritanniaVedvarende vekst i 2025, men en dyster fremtid for energisektoren
Den økonomiske aktiviteten har fått fart i 2025. Forbedringene som ble observert i energisektoren (30 % av BNP) ved utgangen av 2024 har fortsatt, drevet av oppstarten av produksjonen ved de offshore gassprosjektene Cypre (drevet av BP) og Mento (EOG) i henholdsvis april og mai 2025. I sektorene utenfor energisektoren nyter industrien (6 % av BNP), finanssektoren (6 %) og reiselivet (7,5 %) godt av solid etterspørsel.
Det private forbruket vil forbli sterkt, støttet av lav inflasjon og den forventede lønnsøkningen på 10 % i offentlig sektor. Kredittveksten (+8,8 % på årsbasis i mars 2025) og stabiliseringen på arbeidsmarkedet, etter en svak økning i arbeidsledigheten i 2024 (5,5 % i 4. kvartal 2024 mot 4,1 % i 4. kvartal 2023), støtter også innenlandsk etterspørsel. Videre holdes investeringene oppe av utviklingen av gassprosjekter og havnedrift i hovedstaden. På det eksterne området står Trinidad og Tobago imidlertid overfor nye amerikanske tollbarrierer. Mens energieksporten (34 % av totalen, hvorav 54 % går til USA) er fritatt for toll og styrket av pågående gassprosjekter (43 % økning i LNG-eksporten mellom april og mai 2025), vil eksporten av petrokjemikalier (16 % av totalen), stål og aluminium (7,5 %) vil trolig bli hardest rammet av disse tiltakene.
Utsiktene for energisektoren i 2026 blir imidlertid stadig mørkere. Den 17. april 2025 kunngjorde Trump-administrasjonen tilbakekallingen av OFAC-lisenser som ga tillatelse til utbygging av grenseoverskridende gassfelt med Venezuela, og ga oljeselskapene frist til slutten av mai 2025 til å stanse driften. Selv om Manakin-Cocuina-prosjektet, som ikke var forventet å starte produksjonen før i 2029, utgjorde en langsiktig vekstdriver, er det fremfor alt stoppet i Dragon-megaprosjektet som forstyrrer landets energiprospekter. Dette feltet, som drives av Shell, inneholder 4 trillion cubic feet i reserver og skulle settes i drift i 2026 for omdannelse til LNG fra 2027. Formålet var å kompensere for nedgangen i de innenlandske feltene og gjøre det mulig for landet å opprettholde sin posisjon som regionens ledende eksportør av LNG, ammoniakk og metanol. Stansingen hindrer derfor import av gass via rørledninger til Venezuela og forstyrrer prosessering og videresalg i form av LNG eller petrokjemiske produkter.
Ny regjering gjennomgår halvårsbudsjettet
Det forventes at budsjettunderskuddet vil øke i regnskapsåret 2024–25. Da den nye regjeringen tiltrådte i april 2025, måtte den håndtere en forverret budsjettsituasjon, som finansminister Davendranath Tancoo tilskrev dårlig forvaltning fra den forrige regjeringen, ledet av People’s National Movement (MNP). Han hevdet at den forrige regjeringen hadde underbudsjettert visse essensielle utgifter, særlig innen utdanning. I denne sammenhengen ble en budsjettøkning (+5 % sammenlignet med det opprinnelige budsjettet) på 3,1 milliarder TT$ godkjent av parlamentet i juni 2025, hovedsakelig til løpende utgifter (2,9 milliarder TT$) og til utviklingsprosjekter (279 millioner TT$). Dette kommer i tillegg til det opprinnelige budsjettet på nesten TT$60 milliarder (ca. USD 9 milliarder), som var basert på et underskudd på 2,9 % av BNP ifølge den forrige regjeringens anslag. I tillegg påvirker nedjusteringen av oljeprisforutsetningene (fra 77,8 til 66 USD per fat) og svingningene i den lokale prisen på LNG, som er indeksert mot det amerikanske Henry Hub-referanseindekset (fra 3,59 til 5 USD/MMBtu), energiinntektene (25 % av de samlede inntektene), noe som har fått den nye regjeringen til å forutse et budsjettunderskudd som er dobbelt så stort som den opprinnelige prognosen. Det økende underskuddet forsterker den oppadgående utviklingen i offentlig gjeld, der den utenlandske andelen utgjør 32 % av totalen i april 2025. Underskuddet forventes å bli finansiert gjennom lokale lån og bruk av multilaterale låneordninger (CAF, IDB, IFC). Regjeringen har også kunngjort planer om å rasjonalisere visse utgifter, som for eksempel kontrakter med private sikkerhetsselskaper og tjenesteboliger. På inntektssiden opphevet den i mai 2025 loven fra 2021 om opprettelse av Trinidad og Tobagos skattemyndighet (TTRA), en uavhengig skattemyndighet som hadde til hensikt å forbedre skatteinnkrevingen og skaffe inn mellom 1,5 og 3 milliarder dollar. Beslutningen var motivert av valgkamp-løfter til fagforeningene i offentlig sektor. Regjeringen har lovet å styrke det nåværende skatteverket (Board of Inland Revenue, BIR), men mangelen på umiddelbare tiltak truer stabiliteten i inntektene, som allerede er svekket av avhengigheten av hydrokarboner.
Det nåværende overskuddet har fortsatt å avta i 2025. Nye proteksjonistiske tiltak fra USA (USA er den største avtakeren og står for 41 % av den totale eksporten) bremser eksporten av petrokjemiske produkter (25 % var bestemt for USA i 2024), spesielt ammoniakk og metanol, mens eksporten av hydrokarboner drar nytte av produksjonsstarten på Cypre- og Mento-feltene. Energiinntektene blir imidlertid svekket av fallet i hydrokarbonprisene. Underskuddet på tjenestebalansen blir mindre etter hvert som turistsektoren fortsetter å komme seg. Primærinntektsbalansen er fortsatt i underskudd på grunn av hjemførte inntekter fra de mange utenlandske oljeselskapene som opererer i landet. Støttet av statens investeringsfond (Heritage and Stabilization Fund) holder de internasjonale reservene seg på et tilstrekkelig nivå. Disse utgjorde 5,6 milliarder USD ved utgangen av 2024, dvs. tilsvarende åtte måneders import. Til slutt tyder utsiktene for 2026 på et fortsatt overskudd på driftsbalansen på bakgrunn av at megaprosjektene Dragon og Manakin-Cocuina er stanset, noe som går ut over eksporten av LNG og petrokjemikalier.
UNC vinner ekstraordinære parlamentsvalg
Det politiske landskapet i Trinidad og Tobago ble rystet av det ekstraordinære parlamentsvalget som ble avholdt 28. april 2025 etter at tidligere statsminister Keith Rowley trakk seg i januar 2025. Valget markerte den triumferende tilbakekomsten til Kamla Persad-Bissessar og hennes United National Congress (UNC, sentrum-venstre), som fikk 54,2 % av stemmene og 26 av de 41 setene i Representantenes hus, noe som effektivt satte en stopper for ti års styre av People's National Movement (PNM, sentrum-venstre). Tobago People’s Party (TPP), som støtter UNC, vant begge setene på Tobago (en halvautonom øy) på bekostning av PNM. Stemmegivningen følger fortsatt etniske skillelinjer, der afro-trinidadere tradisjonelt stemmer på PNM og indo-trinidadere på UNC, mens blandingsraser og andre grupper avgjør utfallet. Partienes seier kan forklares med en særlig anspent situasjon i forkant av valget. Den avtroppende regjeringen, som allerede var svekket av maktovertakelsen mellom Keith Rowley og hans energiminister Stuart Young i mars 2024 2025, ble hardt rammet av de politiske konsekvensene av at USA inndro lisensene for grenseoverskridende gassprosjekter i begynnelsen av april 2025. Denne beslutningen, som ble oppfattet som en diplomatisk fiasko, fungerte som et kraftig valgkampverktøy for opposisjonen. Videre undergravde manglende evne til å dempe kriminaliteten, til tross for unntakstilstanden som ble erklært i slutten av desember 2024 og forlenget tre ganger, PNMs troverdighet. Med 625 rapporterte drap i 2024 (45,7 per 100 000 innbyggere) – et historisk høyt tall – har nasjonal sikkerhet blitt velgernes største bekymring. Den nye Persad-Bissessar-regjeringen står dermed overfor en tredelt utfordring. Den første er å innfri løftene om å bekjempe organisert kriminalitet i en situasjon med begrensede ressurser og porøse grenser mot Venezuela. I tillegg må den gjennomføre lønnsøkninger i offentlig sektor samtidig som den skal få de allerede pressede offentlige finansene tilbake på rett spor. For det tredje må den nye regjeringen balansere mellom USAs krav og nasjonale økonomiske behov.
Derfor bør Persad-Bissessar-regjeringen forsikre Washington om sitt samarbeid om regional sikkerhet, særlig mot venezuelanske kriminelle nettverk. På den andre siden må den opprettholde økonomiske forbindelser med Caracas for å kompensere for nedgangen i de nasjonale gassreservene og bevare den petrokjemiske industrien. Selv om den tidligere statsministeren anket USAs beslutning om OFAC-lisenser, gir Trump-regjeringens kompromissløse holdning lite rom for forhandlinger. Til slutt vil landet opprettholde sine økonomiske forbindelser med Kina, særlig innenfor rammen av «New Silk Road»-initiativet.