Tyskland
Polen
Slovakia
Frankrike
Storbritannia
Kina
NederlandDen tsjekkiske økonomien er i ferd med å komme seg til tross for utfordrende ytre forhold
Etter flere år med svakere utvikling enn andre land i regionen har den tsjekkiske økonomien gått inn i en vekstfase. Oppgangen skjer til tross for vedvarende stagnasjon i Tyskland (en viktig handelspartner) og finanspolitisk konsolidering. Den viktigste drivkraften bak denne oppgangen har vært en oppgang i privat forbruk. Husholdningene har redusert spareraten – som likevel fortsatt ligger over nivået før pandemien – samtidig som de har dratt nytte av stigende reallønn. Videre har den tidlige starten på den pengepolitiske lettelsescyklussen økt forbrukernes kjøpekraft betydelig. Bruttoinvesteringer i fast kapital er også gradvis på vei opp igjen, og de siste kvartalene har vist et positivt bidrag til BNP-veksten. Denne oppgangen understøttes først og fremst av en sterk økning i bygge- og anleggsaktiviteten, særlig innen anleggsvirksomhet. Selv om Tsjekkia har fått tildelt et av de laveste beløpene i CEE-regionen under Recovery and Resilience Facility (RRF), som utgjør omtrent 9 % av BNP, har landet vært svært effektivt i å absorbere disse midlene, noe som har støttet den nylige oppgangen i investeringene. Gitt den høye eksportandelen i den tsjekkiske økonomien, fortsetter Tysklands langvarige stagnasjon og de eskalerende globale handelsspenningene å tynge veksten og legge press på industrisektoren.
Ser vi frem mot 2026, forventes den økonomiske veksten å ta ytterligere fart, støttet av robust privat forbruk og et økende bidrag fra investeringer. Husholdningene opprettholder fortsatt en relativt høy sparerate, noe som tyder på ytterligere rom for økt forbruk. En annen medvind kan komme fra investeringssiden. Selv om Tsjekkia har vært effektivt i å utnytte EU-midler (om lag 11 milliarder euro av totalt 30 milliarder euro tildelt fra samhørighetspolitikken og RRF er hittil utbetalt), gjenstår det fortsatt en betydelig andel som må brukes før fristen ved utgangen av 2026. Kombinert med planlagte økninger i offentlige utgifter bør dette gjøre investeringer til en sentral drivkraft for veksten i det kommende året. En bekymringsfull utvikling er imidlertid den nylige økningen i arbeidsledigheten, som i stor grad kan tilskrives svakhet i industriproduksjonen. Med mindre denne trenden stabiliserer seg, risikerer den å undergrave forbrukertilliten.
Etter å ha fullført sin pengepolitiske lettelsesrunde har Den tsjekkiske nasjonalbanken (CNB) avstått fra ytterligere rentenedsettelser og holder sin to-ukers repo-rente på 3,50 %. CNBs visesentralbanksjef Jan Frait har uttalt at den nåværende pengepolitikken i stor grad er nøytral for den økonomiske aktiviteten. Den samlede KPI-inflasjonen har vært stabil, nær CNBs mål på 2 %. De nylig kunngjorte reduksjonene i regulerte energipriser og gasspriser i detaljhandelen, sammen med fortsatt styrking av den tsjekkiske korunaen, forventes imidlertid å føre til at inflasjonen faller under 2 % i 2026. Dette disinflasjonspresset kan skape rom for fornyet pengepolitisk lettelse. En viktig oppsiderisiko for inflasjonsutsiktene er fortsatt omfanget av den finanspolitiske ekspansjonen. Flere medlemmer av pengepolitisk komité har eksplisitt påpekt muligheten for at en mer ekspansiv finanspolitikk kan opprettholde høyere kjerneinflasjon og dermed komplisere eller forsinke fremtidige rentenedsettelser. CNB vil derfor sannsynligvis opprettholde en datadrevet og forsiktig tilnærming i tiden fremover.
Vekk fra tidligere finanspolitisk konsolidering
Tsjekkia har gjennomført finanspolitisk konsolidering siden 2023, noe som har ført til en nedgang i det offentlige underskuddet fra 3,7 % i 2023 til under 2 % i 2025, basert på estimater. Konsolideringen skjedde til tross for økte forsvarsutgifter. I det kommende året vil budsjettet være et samspill mellom den nye regjeringens ambisjoner og institusjonelle faktorer. Den nåværende koalisjonsavtalen legger opp til å senke selskapsskatten til 19 % (og dermed reversere økningen til 21 % i 2024), innføre boliglånstilskudd og gjeninnføre visse skattelettelser. Samtidig har avtalen som mål å holde underskuddet under 3 %. Som et resultat vil finanspolitikken gå fra å være restriktiv til å bli svakt ekspansiv. En annen faktor på inntektssiden vil være en utfasing av ekstrainntektsskatten på energiselskaper. I teorien bør de nasjonale reglene bringe underskuddet ned under 1,75 % i 2026, men gitt regjeringens politiske ambisjoner vil disse reglene mest sannsynlig bli lempet.
Den vedvarende stagnasjonen i den tyske økonomien fortsetter å tynge den tsjekkiske eksporten, gitt landets sterke integrasjon i tyske forsyningskjeder. Likevel har tsjekkiske eksportører med hell diversifisert deler av sin virksomhet mot alternative markeder, særlig Storbritannia, Frankrike og Polen. I begynnelsen av 2025 fikk eksporten et betydelig løft som følge av at amerikanske selskaper hamstret varer i forkant av innføringen av tollsatser. Etter de tre første kvartalene i 2025 har betalingsbalansen normalisert seg og viser kun minimal vekst sammenlignet med året før. Fremover forventes den pågående oppgangen – støttet av økt investeringsaktivitet og moderat finanspolitisk ekspansjon – å drive importveksten det kommende året, noe som sannsynligvis vil redusere overskuddet på driftsbalansen noe. Videre, på bakgrunn av EUs pågående remilitariseringsarbeid, er forsvarsindustrien i ferd med å spille en stadig viktigere rolle i utformingen av Tsjekkias eksportprofil.
ANO, ledet av Babiš, kommer tilbake til makten, noe som signaliserer en endring i den politiske retningen
Som forventet resulterte parlamentsvalget i Tsjekkia i oktober 2025 i en klar seier for den høyreorienterte og euroskeptiske ANO-bevegelsen, som sikret seg 34,5 % av stemmene under ledelse av tidligere statsminister Andrej Babiš, og dermed satte en stopper for regjeringstiden til den sentrum-høyreorienterte, pro-europeiske Spolu-koalisjonen ledet av avtroppende statsminister Petr Fiala. ANOs valgkamp fokuserte på å avvise videre finanspolitiske konsolideringstiltak og innta en mer assertiv holdning overfor EU og Ukraina-politikken. Siden ANO ikke oppnådde absolutt flertall, dannet partiet en regjeringskoalisjon med det høyreekstreme, euroskeptiske partiet Frihet og direkte demokrati (SPD) og det populistiske Bilistpartiet, noe som gir den nye regjeringen et flertall på 108 av 200 seter i underhuset.
Den nyopprettede koalisjonen har nådd enighet om overordnede politiske retningslinjer som tar sikte på å omforme landets økonomiske, sosiale og miljømessige landskap. Sentralt på dagsordenen står en sterk motstand mot utvalgte EU-initiativer, blant annet Green Deal, det foreslåtte forbudet mot forbrenningsmotorer og migrasjonspakten, noe som peker mot en bredere euroskeptisk trend. På det økonomiske området lover koalisjonen å avslutte de pågående tiltakene for finanspolitisk konsolidering, avstå fra å innføre euroen og oppheve de nylige skatteøkningene for å lette presset på bedrifter og husholdninger. Når det gjelder sosiale reformer, har de til hensikt å sette en øvre grense for pensjonsalderen på 65 år, og dermed reversere den forrige regjeringens reformer som ville ha tillatt gradvise økninger i løpet av de kommende tiårene. For å sikre rimelige energipriser – et sentralt punkt i valgkampen – vil regjeringen arbeide for å redusere distribusjons- og overføringsavgiftene og innføre subsidier for fornybare energikilder.
Dannelsen av en ny koalisjonsregjering vil trolig også føre til merkbare endringer i Tsjekkias utenrikspolitikk og internasjonale relasjoner. Andrej Babiš har lenge vært en sterk tilhenger av Visegrád-gruppen – det regionale samarbeidsforbundet som består av Tsjekkia, Polen, Ungarn og Slovakia. Nå som Babiš er tilbake ved makten sammen med Viktor Orbán i Ungarn og Robert Fico i Slovakia, vil de tre landene trolig i økende grad samordne standpunkter preget av skepsis til ytterligere sentralisering av EUs myndighet og en mer restriktiv tilnærming til spørsmål som migrasjonspolitikk og militær/finansiell støtte til Ukraina. Likevel har Babiš vist betydelig pragmatisme under sin forrige periode som statsminister (2017–2021), noe som tyder på at han kan balansere populistisk retorikk med praktiske hensyn.