Tyrkia

Stram pengepolitikk, svak vekst, lavere inflasjon

Samtidig med den akselererende disinflasjonsprosessen er den tyrkiske økonomien på vei mot en langsommere, men mer balansert vekstbane. I år og frem til 2026 vil bidraget fra privat forbruk (ca. 55 % av BNP) til veksten forbli begrenset på grunn av en vedvarende stram pengepolitikk. Sentralbanken forventes å begynne å senke sin en-ukers reporente (46 %) gradvis fra juli 2025, for å nå 30 % innen midten av 2026, i takt med disinflasjonen. Inflasjonen vil fortsette å belaste husholdningenes budsjetter, særlig blant personer i de lavere og mellomste inntektsgruppene. Følgelig vil det private forbrukets bidrag til veksten i hovedsak være avhengig av den øvre inntektsgruppen. På statssiden vil den strammere finanspolitikken, som innebærer utgiftskutt (unntatt gjenoppbygging i kjølvannet av de to jordskjelvene i 2023), redusere den offentlige sektors bidrag til veksten (ca. 12 % av BNP). Private investeringer (ca. 10 % av BNP), som også er svekket av høye finansieringskostnader, forventes å vise en gradvis forbedring fra andre halvdel av 2025. Nettoeksporten vil fortsatt være en hemsko for veksten, om enn i mindre grad, hovedsakelig takket være lavere globale energipriser, restriksjoner på gullimport og høyere inntekter fra turisme i 2026 (anslått til 70 milliarder USD, en økning på 8 % fra 2025). Utviklingen i vareeksporten vil bli påvirket av en bedring i etterspørselen i EU, særlig i Tyskland, og utviklingen i den amerikanske økonomien. Dersom disse faktorene viser seg positive i 2026, kan det utløse en oppgang i industriproduksjonen, som i perioden januar–april 2025 bare vokste med 1,3 % på årsbasis. Eksporten fra den tyrkiske forsvarsindustrien og tilhørende teknologisk programvare vil helt sikkert opprettholde den høye veksten den har hatt den siste tiden.

Den tyrkiske liraen vil fortsette å styrke seg i reelle termer i 2026, om enn i et langsommere tempo, og dermed støtte disinflasjonsprosessen. Den årlige inflasjonen forventes å falle ytterligere til nesten 26 % ved årets slutt. Likevel vil den forbli betydelig over sentralbankens prognose på 12 %. Med mindre det oppstår et uventet valutasjokk, bør dette bidra til disinflasjon ved å bremse prisstigningen på importerte basisvarer. At prisinertien i tjenestesektoren brytes ned og at inflasjonsforventningene forbedres, vil støtte denne trenden.

Redusert underskudd på utenriksbalansen, finanspolitisk konsolidering fortsetter

Gapet i inntektsbalansen som skyldes utenlandske investorers hjemføring av inntekter, samt overskuddet i tjenestebalansen, vil vedvare i 2026. Reduksjonen i handelsunderskuddet vil igjen føre til et lavere underskudd på driftsbalansen målt i prosent av BNP. Inntekter fra turisme og transport forventes å være blant de viktigste bidragsyterne til overskuddet i tjenestebalansen. Relativt lave globale energipriser vil bidra til en nedgang i importregningen, mens tempoet i eksportveksten i hovedsak vil avhenge av en oppgang i de europeiske økonomiene. To risikofaktorer gjør seg gjeldende i denne sammenhengen. For det første kan en potensiell nedgang i det globale handelsvolumet, forårsaket av Trump-administrasjonens uforutsigbare tollpolitikk, svekke etterspørselen etter tyrkiske eksportvarer. For det andre kan regionale geopolitiske utviklingstrekk tvinge frem stenging av viktige transportruter, noe som potensielt kan føre til økte importpriser på råvarer. Stenging av viktige transportruter (f.eks. Hormuzstredet), for ikke å nevne skader på oljeproduksjonsanlegg, vil føre til en dramatisk økning i energiprisene.

I juni 2025 utgjorde sentralbankens brutto internasjonale reserver 156 milliarder USD (noe som tilsvarer rundt 85 % av den kortsiktige utenlandsgjelden, hvorav litt over halvparten er i gull), opp fra 98,5 milliarder USD i mai 2023. I 2024 og 2025 har avtaket i innenlandsk etterspørsel, forårsaket av det offisielle månedlige taket på kredittveksten (mellom 1,5 og 2 %), bidratt til å redusere underskuddet på driftsbalansen og økt sentralbankens internasjonale reserver. Veksten i reservene førte til en nedgang i risikopremien – den 5-årige USD-CDS-en falt til 285 poeng i juni 2025 mot 888 poeng i juli 2022. Dette har styrket landets evne til å tiltrekke seg utenlandsk kapital. Avhengigheten av kortsiktige tilstrømninger for å støtte økningen i reservene utgjør imidlertid en utfordring for sentralbanken når det gjelder å opprettholde stabiliteten i den tyrkiske liraen i møte med potensielle ytre og innenlandske pressfaktorer.

Finanspolitisk konsolidering vil fortsatt være drevet av reduserte utgifter, hovedsakelig knyttet til diskresjonære utgifter (dvs. driftsutgifter, støtte til lokale prosjekter osv.). Den avtagende inflasjonen vil legge til rette for en avtakende vekst i personalkostnadene, som utgjør 30 % av totalen. Renteutgiftene, som steg med 75 % i perioden januar–mai 2025 sammenlignet med nivået året før, forventes imidlertid å forbli høye. På bakgrunn av økt inflasjon og strammere pengepolitikk steg den gjennomsnittlige kostnaden ved innenlandsk låneopptak til 47 % i mai 2025, sammenlignet med 35 % i mai 2024.

Regionale geopolitiske spenninger vil prege utenrikspolitikken

Tyrkia har et presidentstyre som ble vedtatt ved folkeavstemning i 2017. Den utøvende makten og oppgavene utøves og utføres av presidenten. Parlamentsvalget i 2023 ble vunnet av president Recep Tayyip Erdoğan og hans Rettferdighet og utviklingsparti (AK Parti). Det innenrikspolitiske landskapet forventes å forbli relativt stabilt.

Tyrkias utenrikspolitikk har de siste årene først og fremst vært drevet av økonomiske hensyn. Geopolitiske spenninger, særlig i Midtøsten, forventes å spille en mer betydelig rolle fra 2025. Landet forventes å gå forsiktig frem for å unngå å bli trukket inn i konfliktene. Selv om landet ikke er involvert i konflikten mellom Iran, Israel og USA, står Tyrkia likevel overfor betydelige risikoer. Mens Ankara opprettholder diplomatiske og handelsmessige bånd med Teheran, kan en bredere konflikt destabilisere Tyrkias sørøstlige grenser på grunn av tilstedeværelsen av iranstøttede grupper i Irak og Syria. Tyrkia kan også bli nødt til å håndtere en ny tilstrømning av flyktninger fra nabolandene. Tyrkia vil fortsette å fungere som en sentral diplomatisk megler, slik tilfellet er i de pågående samtalene mellom Etiopia og Somalia, og i forhandlingene mellom Ukraina og Russland.

Tyrkia har utvidet sin tilstedeværelse i Afrika gjennom investeringer i infrastruktur, energi og telekommunikasjon. Landet har etablert solide økonomiske bånd med afrikanske nasjoner og posisjonert seg som en avgjørende partner: handelen mellom Afrika og Tyrkia økte fra 5 milliarder USD i 2003 til 33 milliarder USD i 2024. Selv om Tyrkia er medlem av NATO, søker landet å opprettholde en viss grad av strategisk autonomi, slik man har sett i Syria, Libya og Kaukasus. Landets forhold til EU er fortsatt komplekst – på dagsordenen står de fastlåste tiltrædelsesforhandlingene, Kypros-spørsmålet og spenningene med Hellas – selv om begge parter fortsatt er bundet sammen av felles interesser.

Betaling

Tradisjonelle kredittbetalingsinstrumenter er fortsatt i vanlig bruk på det tyrkiske hjemmemarkedet, da de ofte fungerer som omsettelige verdipapirer. Dette gjelder for eksempel gjeldsbrev, en løsning som ofte benyttes av små og mellomstore bedrifter i kommersielle transaksjoner. På samme måte fungerer etterdaterte sjekker både som betalingsmiddel og kredittinstrument. Sjekker sirkulerer på det innenlandske markedet som omsettelige verdipapirer frem til forfall. En lovendring som trådte i kraft 15. juli 2016 pålegger den ansvarlige for en «uinnløst sjekk» en straffebøte. Dersom boten ikke betales, kan straffetiltaket omgjøres til en fengselsstraff på opptil 1 500 dager. I slike tilfeller gjennomføres verken oppgjør eller forskuddsbetaling. I tillegg blir utstederen av en ikke-innløst sjekk deretter utestengt fra å utstede sjekker eller åpne sjekkkontoer. Etter betaling av sjekkbeløpet eller ti år etter rettsavgjørelsen skal utestengelsen oppheves. Selv om bankene nå er pålagt å utvise større årvåkenhet med hensyn til kundenes profiler, fastsetter loven om sjekker, som trådte i kraft i desember 2009, store økonomiske sanksjoner som utstederen av sjekken må betale i tilfeller av manglende betaling.

Det elektroniske SWIFT-nettverket er godt etablert i tyrkiske bankkretser og utgjør det mest brukte verktøyet for internasjonale betalinger.

Inndrivelse

MINNELIG FASE

Minstekravsprosedyrer, som innebærer å sende et formelt betalingspålegg, etterfulgt av gjentatte telefonsamtaler, er fortsatt en relativt effektiv metode. Besøk på stedet kan også bane vei for å gjenopprette kommunikasjonen mellom leverandører og kunder, og dermed øke sjansene for å fullføre vellykkede forhandlinger. Sivilprosessloven fastslår uttrykkelig at dommeren når som helst under rettssaken kan oppmuntre til en minnelig løsning av tvisten, forutsatt at dette bygger på et reelt ønske fra partene om å søke en utenomrettslig løsning gjennom en forhandlet avtale.

Loven om mekling i sivile tvister fastsetter at mekling kun skal anvendes ved løsning av privatrettslige konflikter som oppstår som følge av handlinger eller transaksjoner utført av berørte parter som har evne til å løse slike konflikter. Partene står fritt til å henvende seg til en mekler når som helst, for å fortsette, avslutte eller avbryte prosessen.

Avhengig av skyldnerens betalingsevne kan vilkårene for avtalen variere fra full betaling, til tilbakebetaling i avdrag, til delbetaling som endelig oppgjør. Dersom det ikke oppnås en frivillig avtale, er trusselen om konkursbegjæring (iflâs) en ofte brukt taktikk for å fremkalle en reaksjon fra skyldneren og få vedkommende til å betale restansene.

Rettssaker

Gjeldsinndrivelsesprosedyre – via et forvaltningsorgan

 Omsettelige verdipapirer, som veksler, gjeldsbrev og sjekker, gjør det mulig for kreditorer (uten å innhente en forhåndsavgjørelse) å henvende seg direkte til tvangsfullbyrdelseskontoret (Icra Dairesi) for å få utstedt et betalingspåbud til skyldneren. De kan deretter, om nødvendig, gå videre med beslag av skyldnerens eiendeler. Beslag er en prosess som innledes med utfylling av en betalingspålegg, som deretter forkyndes for skyldneren. Dersom det ikke foreligger innsigelser mot pålegget, realiseres skyldnerens eiendeler for å dekke fordringene. Dersom pålegget ikke godtas av skyldneren, har vedkommende mulighet til å be om at kreditor beviser fordringen for retten. Gjeldsmannen har ti dager på seg til å betale det aktuelle restbeløpet, eller fem dager til å henvende seg til tvangsfullbyrdelsesretten og bestride betalingen med den begrunnelse at for eksempel signaturen på dokumentet ikke er hans egen, eller at gjelden ikke lenger eksisterer.

Dersom kreditoren beslutter å forkyne betalingspålegget til skyldneren til tross for at vedkommende ikke er i besittelse av omsettelige verdipapirer, slik som veksler, gjeldsbrev og sjekker, kan skyldneren gjøre innsigelse mot betalingspålegget innen 7 dager etter mottakelsen. Denne innsigelsen suspenderer tvangsfullbyrdelsesprosessen inntil kreditor anlegger og vinner en sak om opphevelse av innsigelsen vedrørende sitt krav. Med forskriften som trådte i kraft 1.1.2019, ble det en forutsetning å henvende seg til mekleren i saker som anlegges mot krav om betaling av et bestemt pengebeløp og erstatning. For at kreditor skal kunne reise søksmål om opphevelse av innsigelsen og gjenoppta tvangsfullbyrdelsesprosessen, må kreditor derfor først henvende seg til mekleren.

Dersom innsigelsen anses å være misbruk, kan skyldneren pålegges store bøter.

Rettssak – behandlet av domstolen

Hvis de rettslige forhåndsprosedyrene for innkreving av gjelden fra partneren/leverandøren mislykkes, kan det reises søksmål mot skyldneren ved handelsdomstolene. Handelsretten (asliye ticaret mahkemeleri), som er en spesialavdeling ved førsteinstansretten, har kompetanse til å behandle handelstvister og insolvenssaker. I saker der gyldigheten av kravet bestrides, er den eneste muligheten å innlede ordinær rettsbehandling ved å innkalle parten til å møte i retten.

Dersom Tyrkia ikke har inngått en bilateral avtale eller en gjensidighetsavtale med saksøkerens hjemland, må saksøkeren stille en sikkerhetsgaranti, judicatum solvi, overfor den kompetente lokale domstolen. Dette beløpet utgjør omtrent 15 % av kravet. Det samme gjelder tyrkiske saksøkere som ikke har fast bosted i Tyrkia. Ved slutten av rettssaken tilbakebetaler retten sikkerhetsdepositumet til kreditor.

Saksøker er også forpliktet til å stille med en fjerdedel av rettsgebyrene, som er proporsjonale med kravets størrelse, ved saksbehandlingens begynnelse. I tillegg må notarisert dokumentasjon fremlegges for retten.

Vanlige rettssaker er organisert i tre faser. Den første fasen omfatter innlegg fra hver part (saksfremstilling og svarskrift). I den andre og lengre fasen undersøker retten saken og vurderer relevansen av det fremlagte bevismaterialet for å avgjøre om det er avgjørende eller skjønnsmessig bevis. Til slutt, i hovedforhandlingen som utgjør den tredje fasen, hører retten begge parter og deres advokater før den feller en kjennelse.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Enhver rettsavgjørelse kan fullbyrdes via tvangsfullbyrdelses- og konkursmyndigheter/tjenestemenn, dersom den som er dømt, ikke frivillig etterkommer rettsavgjørelsen i tide. Fullbyrdelsen varierer noe avhengig av gjeldstypen, men ligner generelt på gjeldsforfølgelsesprosedyren. I motsetning til gjeldsforfølgelsesprosedyren er imidlertid innsigelse mot fullbyrdelsen av en rettsavgjørelse en unntakssituasjon.

Insolvensbehandling

KONKORDAT

En skyldner som er gjenstand for konkurs kan søke om et forslag til akkordavtale (konkordato projesi). Dersom forslaget av handelsretten anses som gjennomførbart, innfører retten et moratorium og utpeker en akkordkommissær (konkordato komiseri) for å undersøke skyldnerens forhold. Den vanligste formen for forslag er full eller delvis tilbakebetaling over en viss periode. Et forslag kan imidlertid også ta form av en overdragelse av hele eller deler av skyldnerens eiendeler til dekning av kreditorenes krav. Dersom forslaget ikke godkjennes, kan det avsies en konkursdom.

REORGANISERING

Gjeldsmannen vil avsette deler av eller hele sin formue til fordel for kreditorene, foreslå at disse eiendelene selges (eller overføres til tredjeparter), og at salgsinntektene skal fordeles til kreditorene. En gjeldsmann som ønsker å gjennomføre en omorganisering (eller en kreditor som har rett til å innlede konkursbehandling), kan søke den kompetente tvangsfullbyrdelsesretten med et omorganiseringsforslag. Dersom tvangsfullbyrdelsesretten vurderer at forslaget har gode utsikter til å lykkes, vil den innkalle til et kreditormøte for å avgjøre om kreditorene godtar omorganiseringsforslaget. Dersom forslaget godkjennes, vil det deretter bli forelagt retten for godkjenning. Dersom retten vurderer at omorganisering vil være mer lønnsomt enn konkurs, vil den godkjenne forslaget.

OMSTRUKTURERING

Et skyldnerforetak som står overfor økonomiske vanskeligheter eller overhengende risiko for insolvens, har rett til å søke handelsretten om godkjenning av et restruktureringsforslag som tidligere er godkjent av det nødvendige kvorumet av berørte kreditorer (kreditorer med redusert fordring).

De nye bestemmelsene i EBC (Enforcement and Bankruptcy Code) oppmuntrer skyldneren og kreditorene til å inngå en frivillig avtale for å rehabilitere den kriserammede, men fortsatt levedyktige virksomheten. Innholdet i forslaget trer i kraft etter at kreditorene har akseptert det og retten har godkjent det. Kreditorene har imidlertid rett til å søke retten om rettsmidler dersom skyldneren ikke oppfyller sine forpliktelser i henhold til planen. Retten har rett til å erklære skyldneren konkurs dersom forpliktelsene ikke overholdes. Restrukturering er kun tilgjengelig for selskaper og kooperativer, med unntak av banker og forsikringsselskaper.

KONKURS

Vanlig konkurs

Kreditor innleder denne prosedyren ved å be tvangsfullbyrdingskontoret om å forkynde en betalingspålegg for en forfalt gjeld til skyldneren. Skyldneren har syv dager etter forkyndelsen til å bestride gjelden eller betale. Dersom skyldneren ikke betaler eller bestrider gjelden, kan kreditor søke handelsretten om en konkurskjennelse, som retten vanligvis vil innvilge.

Sist oppdatert: juni 2025