Tyskland

Forsiktige tegn på bedring takket være offentlige investeringer

Den store endringen kom i 2025. Etter forbundsvalget i februar reviderte Forbundsdagen den konstitusjonelle gjeldsbremsen, slik at forsvars- og sikkerhetsutgifter som overstiger 1 % av BNP kan unntas fra reglene. I tillegg ble det opprettet et spesielt investeringsfond på 500 milliarder euro for å støtte infrastruktur og klimabeskyttelse. Av dette beløpet er 100 milliarder euro øremerket delstatene (Bundesländer). Fondet skal løpe over en periode på 12 år. Disse tiltakene markerer et betydelig avvik fra Tysklands tradisjonelt strenge og disiplinerte finanspolitiske tilnærming. For å støtte bedriftene ytterligere innførte Forbundsdagen den såkalte «Investment Booster». Dette gjør det mulig for bedrifter å anvende en avskrivningssats på 30 % per år over tre år for investeringer i maskiner og utstyr, i stedet for den vanlige lineære metoden. Elektriske kjøretøy som brukes til kommersielle formål, vil også dra nytte av akselerert avskrivning. Fra 2028 skal selskapsskattesatsene reduseres med ett prosentpoeng årlig fra dagens 15 %, for å nå en permanent sats på 10 % innen 2032. Videre planlegger den nye regjeringen, med virkning fra januar 2026, å redusere strømavgiftene permanent for industribedrifter og landbruksbedrifter, samt å senke nettavgiftene. Selv om disse tiltakene allerede har forbedret næringslivets tillit betydelig siden februar 2025 – om enn fra et svært lavt nivå – har dette ennå ikke ført til en bredere økonomisk oppgang mer enn halvveis inn i 2025. Det forventes ikke at et reelt oppsving bort fra de siste årenes milde resesjon vil inntreffe innen 2026. I forsvarssektoren opererer eksisterende selskaper allerede på full kapasitet, noe som betyr at ytterligere innkjøp vil ta tid. Det er også mangel på personell til å håndtere utvidelsen. Når det gjelder infrastruktur, krever nye byggeprosjekter vanligvis flere kvartaler eller til og med år med planlegging før de kan gi konkrete resultater. Derfor bør den kortsiktige økonomiske oppgangen hovedsakelig komme fra økte bedriftsinvesteringer som har vært satt på vent de siste kvartalene på grunn av stor usikkerhet rundt planleggingen, og som sannsynligvis vil bli støttet av skattefradrag og utsiktene til statlige investeringer.

Privatforbruket (52 % av BNP) bør ta seg forsiktig opp i andre halvdel av 2025, men vil hovedsakelig finne sted i 2026. Reallønningene har steget siden 3. kvartal 2023 og har bidratt til å gjenvinne tapet av kjøpekraft som følge av energipris-krisen som fant sted fra 2021 til 2023. I 2025 falt vekstraten i reallønnene tilbake til normale nivåer på rundt 1,5 % i første halvår, noe som er svært likt nivåene fra tiden før pandemien, noe som gjenspeiler at inflasjonen og lønnsutviklingen avtar i takt. Videre falt spareraten merkbart fra en topp på 11,8 % av disponibel inntekt i 3. kvartal 2024 til 10,4 % i 1. kvartal 2025, noe som igjen er på linje med nivået før pandemien. Den beskjedne oppgangen i privatforbruket bør ledsages av en forsiktig bedring i bygge- og anleggssektoren, på bakgrunn av en gunstigere finansiell situasjon enn de siste årene. Ved midten av 2025 hadde ECB kuttet innskuddsrenten med 25 basispunkter på hvert eneste møte siden juni 2024, noe som brakte renten ned fra 4,0 % til 2,0 % i juni 2025, som regnes som det nøytrale nivået. Gitt den lave økonomiske veksten i eurosonen, kombinert med at inflasjonen nærmer seg 2 %-målet, forventes det to ytterligere rentenedsettelser på 25 basispunkter i 2025. Lenger frem i tid bør ECB holde renten uendret, men med mulighet for ytterligere to kutt i 2026. Bedriftsinvesteringene bør også dra nytte av det lavere rentenivået, i tillegg til skattefradrag og lavere energikostnader, spesielt i 2026. Utenrikshandelen vil imidlertid foreløpig forbli den store usikkerhetsfaktoren for 2025–2026. Selv om det foreligger en første avtale mellom USA og EU om fremtidige tollsatser på 15 % for EU-produkter i USA, er det fortsatt stor usikkerhet rundt detaljene og gjennomføringen. USA er Tysklands største eksportpartner og står for 10 % av all vareeksport, og dette kan få betydelige negative konsekvenser, spesielt hvis Tysklands andre ledende handelspartnere, som Kina, Nederland og Frankrike, også blir negativt påvirket og viser lavere etterspørsel etter tyske produkter.

Finanspolitikken gjør en helomvending

Etter år med finanspolitisk tilbakeholdenhet har det oppstått en ny konsensus i det tyske samfunnet: det anses nå som akseptabelt å ta opp lån, forutsatt at midlene rettes mot fremtidsrettede investeringer. Følgelig legger statsbudsjettet for 2025 opp til rekordstore investeringer på 115 milliarder euro, noe som er en økning på 55 % sammenlignet med 2024. Disse midlene er primært øremerket jernbaneinfrastruktur, utdannings- og barneomsorgsinstitusjoner, boligprosjekter, digitalisering og – i henhold til det nye strategiske rammeverket – klimabeskyttelse og forsvar. Det meste av de økte utgiftene forventes å begynne å materialisere seg i løpet av siste kvartal i 2025. I 2026 forventes investeringsnivået å stige ytterligere, med en økning i infrastruktur- og klimarelaterte utgifter på 56 % fra året før. Det forventes også at det tyske forsvaret vil øke sine utgifter. Disse økte fra 1,9 % av BNP i 2024 til 2,4 % i 2025 (inkludert pensjoner) og skal gradvis øke til 3,5 % innen 2029. Selv om regjeringen har kunngjort kostnadsbesparende tiltak (spesielt rettet mot offentlig forvaltning), er disse langt fra tilstrekkelige til å oppveie de økte finansielle behovene. Som følge av dette forventes det føderale budsjettunderskuddet å overstige 3 %-grensen innen 2026, og den offentlige gjelden vil stige igjen. Det forventes imidlertid ikke at EU vil innlede en underskuddsprosedyre. EU forventes å innvilge unntak, særlig for forsvarsrelaterte utgifter.

Tysklands overskudd på driftsbalansen skyldes i stor grad varehandelen. Den fremtidige utviklingen i denne balansen er fortsatt usikker og vil i stor grad avhenge av hvordan amerikanske importører reagerer på de nye amerikanske tollsatsene på EU-produkter, samt mulige konkurranseeffekter med andre land når det gjelder handel med USA. Generelt sett bør overskuddet i varehandelen stabilisere seg på et noe lavere nivå enn i tidligere år.

Liten storkoalisjon mot sterk opposisjon

Det ble avholdt ekstraordinære valg i Tyskland i februar 2025 etter at den tidligere «trafikklys»-koalisjonen, bestående av det sosialdemokratiske SPD, miljøpartiet De Grønne og det liberale FDP, brøt sammen i kjølvannet av striden om statsbudsjettet for 2025. Med 28,5 % av stemmene ble det kristendemokratiske CDU-CSU det sterkeste partiet etter å ha økt oppslutningen med 4,4 prosentpoeng sammenlignet med valget i 2021. Det høyreekstreme partiet Alternativ for Tyskland (AfD) ble den nest største kraften i Forbundsdagen med 20,8 %, noe som var det beste resultatet i partiets historie. Disse fremgangene skjedde i stor grad på bekostning av de tidligere regjeringspartiene: SPD fikk 16,4 % (nedgang på 9,3 prosentpoeng), det dårligste resultatet i partiets 162-årige historie, De Grønne 11,6 % (-3,1 prosentpoeng), og FDP bare 4,3 % (-7,1 prosentpoeng). Sistnevnte klarte ikke å nå 5 %-spærregrensen som kreves for å komme inn i parlamentet og mistet dermed sine seter. En lignende skjebne rammet det venstrekonservative BSW, som heller ikke klarte å sikre seg representasjon. Derimot økte Venstrepartiet sin oppslutning og nådde 8,8 %. Før den avtroppende Forbundsdagen ble oppløst og den nye trådte sammen, lyktes CDU-leder og fremtidig forbundskansler Friedrich Merz i å overtale SPD og De Grønne til å slutte seg til CDU/CSU i arbeidet med å endre den tyske grunnloven. På bakgrunn av den pågående krigen i Ukraina ble gjeldsbremsen endret slik at forsvars- og sikkerhetsutgifter kan holdes utenfor, med et tak på maksimalt 1 % av BNP. I tillegg ble det opprettet et spesialfond for infrastruktur og klimabeskyttelse. Endring av grunnloven krever to tredjedels flertall i parlamentet, noe som fremdeles var mulig å oppnå i den avtroppende Forbundsdagen. I det nyvalgte parlamentet har imidlertid samarbeidet på tvers av partigrensene blitt vanskeligere. Den nye regjeringen markerer en tilbakevending til en «stor koalisjon» mellom CDU/CSU og SPD, selv om den bare har et relativt knapt flertall på 52 % av setene. Opposisjonen ledes av AfD, som har 24 % av setene, De Grønne med 13 % og Venstrepartiet med 10 %, noe som gir dem nok innflytelse til å blokkere ytterligere storstilte initiativer. CDU/CSU har lovet å ikke samarbeide verken med AfD eller Venstrepartiet, noe som gjør ytterligere grunnlovsreformer usannsynlige. Slik situasjonen er nå, ser den nye regjeringen ut til å være relativt stabil, og neste forbundsvalg er ikke planlagt før i 2029.

Betaling

Bankoverføring (Überweisung) er fortsatt den vanligste betalingsmåten. Alle ledende tyske banker er tilknyttet SWIFT-nettverket, noe som gjør det mulig for dem å tilby en rask og effektiv pengeoverføringstjeneste. SEPA Direct Debit Core Scheme og SEPA Direct Debit B2B er de nyeste formene for direkte belastning.

Veksler og sjekker er ikke særlig utbredt som betalingsmidler i Tyskland. For tyskere innebærer en veksels en kritisk økonomisk situasjon eller mistillit til leverandøren. Sjekker regnes ikke som betaling i seg selv, men som et «betalingsforsøk»: siden tysk lovgivning ikke anerkjenner prinsippet om sertifiserte sjekker, kan utstederen når som helst og uansett grunn trekke tilbake betalingen. I tillegg kan bankene avvise betalinger dersom det ikke er tilstrekkelige midler på utstederens konto. Udekkede sjekker er ganske vanlige. Som hovedregel regnes veksler og sjekker ikke som effektive betalingsmidler, selv om de gir kreditorer rett til å benytte en «fast track»-prosedyre for inkasso ved manglende betaling.

Inndrivelse

Minstekontaktfasen

Inndrivelse i minnelig regi er et avgjørende trinn for å lykkes med inndrivelsesarbeidet. Inndrivelsesprosessen starter vanligvis med at skyldneren får tilsendt et siste betalingskrav, enten med vanlig post eller rekommandert post, der skyldneren minnes om sine betalingsforpliktelser.

I henhold til loven om fremskynding av forfalte betalinger (Gesetz zur Beschleunigung fälliger Zahlungen) anses en skyldner å være i mislighold dersom en gjeld forblir ubetalt innen 30 dager etter forfallsdatoen og etter mottak av en faktura eller tilsvarende betalingspålegg, med mindre partene har avtalt en annen betalingsfrist i kjøpekontrakten. I tillegg er skyldneren ansvarlig for morarenter og purringsgebyrer ved utløpet av denne fristen.

Inndrivelse av gjeld er anbefalt og vanlig praksis i Tyskland.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

Forutsatt at kravet er ubestridt, kan kreditor søke om betalingspålegg (Mahnbescheid) gjennom en forenklet og kostnadseffektiv prosedyre. Kreditor beskriver detaljene i kravet sitt og kan deretter ganske raskt få utstedt en fullbyrdelsesordre via Online-Dunning Service (Mahnportal), direkte grensesnitt eller (kun for privatpersoner) forhåndsutfylte skjemaer. Slike automatiserte og sentraliserte (for hver Bundesland, delstat) prosedyrer er tilgjengelige over hele Tyskland.

Denne typen saker faller inn under kompetansen til den lokale domstolen (Amtsgericht) i den regionen hvor søkerens bosted eller virksomhet er lokalisert. For utenlandske kreditorer er den kompetente domstolen Amtsgericht Wedding (i Berlin). Det er ikke obligatorisk å ha juridisk representasjon.

Gjeldsmannen får to uker etter varsel til å betale gjelden eller å bestride betalingspålegget (Widerspruch). Dersom gjeldsmannen ikke gjør innsigelse innen denne fristen, kan kreditor søke om fullbyrdelsesvedtak (Vollstreckungsbescheid).

Vanlig saksbehandling

Under ordinær saksbehandling kan retten pålegge partene eller deres advokater å underbygge sitt krav, som deretter kun retten har myndighet til å vurdere. Hver part blir også bedt om å innlevere et prosesskrift som redegjør for deres forventninger, innen den angitte fristen.

Når kravet er grundig vurdert, avholdes det en offentlig rettsforhandling der retten feller en begrunnet dom (begründetes Urteil).

Den tapende part vil vanligvis bære alle saksomkostninger, inkludert advokatsalærene til den vinnende part, i den grad disse salærene er i samsvar med den offisielle salærtabellen (Rechtanwaltsvergütungsgesetz, RVG). Ved delvis seier bæres salær og utgifter av hver part på pro rata-basis. En vanlig rettssak kan ta fra tre måneder til et år, mens saker som bringes inn for Forbundsdomstolen kan ta opptil seks år.

Det kan ankes (Berufung) over avgjørelsen fra førsteinstansretten dersom det omstridte beløpet overstiger 600 euro. Førsteinstansretten vil også tillate anke dersom saken gjelder et prinsippspørsmål eller krever en lovrevisjon for å sikre «ensartet rettspraksis».

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Fullbyrdelsen kan påbegynnes så snart en endelig dom er avsagt. Dersom skyldnere ikke etterkommer en dom, kan deres bankkontoer bli stengt og/eller en lokal namsmann kan gå videre med beslag og salg av deres eiendom.

For utenlandske dommer må kreditor, for å oppnå eksekvatur, fremlegge en notarisert tysk oversettelse av dommen som også må godkjennes, en fullbyrdelsesordre for denne dommen og en fullbyrdelsesklausul. Dommer fra domstoler i EU-medlemsstater anerkjennes uten videre saksbehandling – med mindre visse begrensninger som følger av europeisk rett er gjeldende.

Insolvensbehandling

UTENFOR RETTEN

Gjeldsatte kan forsøke å reforhandle gjelden sin med kreditorene, noe som bidrar til å beskytte dem mot krav om tidlig betaling. Prosedyren er imidlertid i kreditorenes interesse, da den kan være raskere og ofte er rimeligere enn formell insolvensbehandling.

OMSTRUKTURERING

Etter at det er inngitt begjæring til insolvensretten på grunnlag av likviditetsproblemer eller overdreven gjeldsbelastning, kan retten innlede en foreløpig insolvensbehandling, hvor den utpeker en foreløpig administrator med det formål å undersøke mulighetene for restrukturering av selskapet. Dersom forvaltningen godkjenner denne restruktureringen, innleder den deretter formell konkursbehandling og utpeker en konkursforvalter som har ansvar for å videreføre skyldnerens virksomhet samtidig som selskapets eiendeler ivaretas.

AVVIKLING

Likvidasjon kan innledes på begjæring fra enten skyldneren eller kreditoren, forutsatt at skyldneren ikke er i stand til å betale sine forpliktelser når de forfaller. Når likvidasjonen er godkjent gjennom en likvidasjonsbeslutning og selskapet er slettet fra registeret, må kreditorene innlevere sine krav til likvidasjonsadministratoren innen tre måneder etter kunngjøringen.

EIERFORBEHOLD

Dette er en skriftlig klausul i kontrakten der leverandøren beholder eiendomsretten til de leverte varene inntil kjøperen har betalt hele prisen. Det finnes tre varianter av denne klausulen:

enkel eiendomsforbehold: leverandøren beholder eiendomsretten til de leverte varene inntil kjøperen har betalt hele beløpet;

utvidet eiendomsforbehold: eiendomsforbeholdet utvides til å omfatte videresalg av de påfølgende varene; kjøperen skal overdra kravene som oppstår ved videresalget til en tredjepart til den opprinnelige leverandøren;

utvidet forbehold: forbeholdet utvides til å omfatte varer som er bearbeidet til et nytt produkt, og den opprinnelige leverandøren forblir eier eller medeier opp til verdien av sin leveranse.

Sist oppdatert: juli 2025