IKT

Omsetningsveksten i IKT-bransjen holdt seg sterk i 2025 til tross for at det globale handelsklimaet forverret seg. Spesielt investeringer i kunstig intelligens har vært drivkraften i halvledersegmentet (+22 %), hvor den sterke etterspørselen etter banebrytende grafikkprosessorer og minnebrikker alene skjuler en langvarig nedgang i salget av brikker til den bredere industrisektoren, inkludert bilindustrien. Investeringer i kunstig intelligens har også drevet serverleveransene (+5 %, hvorav +20 % for AI-servere), samt utgiftene til IT-tjenester og programvare (+9 %). Mens datamaskinsegmentet drar nytte av utskiftningskjøp knyttet til at støtten for Windows 10 opphører, har de mer modne segmentene telekommunikasjon og elektronikkproduksjon tvert imot opplevd svakere vekst.

Omfanget av den nåværende AI-drevne teknologisyklusen vekker imidlertid bekymring, uavhengig av om AI til slutt viser seg å være en suksess eller en skuffelse. Hvis AI ikke klarer å levere lønnsomme applikasjoner, kan de massive investeringene som er gjort gjennom hele IT-verdikjeden – fra halvledere til datasentre – raskt gå i oppløsning og utløse en dyp og langvarig nedgang i bransjen. Omvendt, hvis AI lykkes og den lønnsomme sluttetterspørselen etter AI-drevne tjenester skyter i været, kan produksjonskapasiteten raskt bli overbelastet, og knapphet i flaskehalser som halvlederproduksjon kan forstyrre en lang rekke bransjer. I begge scenarier gjør volatiliteten og omfanget av AI-relaterte investeringer syklusen særlig usikker for globale forsyningskjeder og økonomisk stabilitet.

Til tross for en tilsynelatende våpenhvile mellom USA og Kina når det gjelder deres handels- og teknologirivalisering, mener vi at disse spenningene fortsatt er et strukturelt trekk ved det globale landskapet, og fungerer som en drivkraft som fører til dypere fragmentering av forsyningskjeder, standarder og innovasjonsøkosystemer.

Betydelig oppgang i leveransene av elektronikkutstyr til tross for usikkerhet rundt tollsatser

De fleste segmentene i markedet for elektronikkutstyr viste en positiv utvikling i 2025, med en global økning i leveransene av smarttelefoner, servere og PC-er på henholdsvis 2 %, 5 % og 7 %. TV-er (-1 %) har vært den eneste produktkategorien med nedgang. Etterspørselen har vært sterkere enn forventet i de fleste regioner, noe som stemmer overens med en bredere oppgang i forbruket. I USA bidro produsentenes innsats for å diversifisere produksjonsbasen og unntak fra tilleggstoll for visse produktkategorier (spesielt smarttelefoner og datamaskiner) til å dempe virkningen av et tollmiljø i rask endring.

Til tross for den konjunkturelle oppgangen i utleveringene av enheter, er segmentet for elektroniske enheter fortsatt et svært modent marked, der det globale salget av TV-er, datamaskiner og smarttelefoner nådde sitt høydepunkt i henholdsvis 2011, 2013 og 2016. Salget drives hovedsakelig av erstatningskjøp av eksisterende utstyr, og i mindre grad av førstegangskjøp i fremvoksende økonomier. Begrenset volumvekst har ført til hard konkurranse om markedsandeler det siste tiåret, der kinesiske utfordrere ofte har fortrengt tidligere ledere fra Japan, Europa og USA.

For å unngå prisbasert konkurranse og kunne ta høyere priser fortsetter selskapene å innovere ved å lansere nye enheter med forbedret maskinvare (tilkoblingsmuligheter, skjermoppløsning, prosessorkraft, energieffektivitet osv.), større integrering av tilleggstjenester (som innholdsabonnementer), samt forbedringer av programvare og brukergrensesnitt. AI-drevne enheter har så langt ikke hatt noen vesentlig innvirkning på utskiftningssyklusene for maskinvare, gitt forbrukernes vedvarende skepsis til de ekstra funksjonene teknologien tilbyr.

Halvledere: en raskt utviklende, men ujevn vekstsyklus

Det globale salget av halvledere passerte 700 milliarder USD for første gang i 2025 (+22 %), ifølge WSTS, bransjens handelsforening. Salget drives først og fremst av høyere priser i kritiske segmenter (minnebrikker), noe som gjenspeiler en stram balanse mellom tilbud og etterspørsel og en forbedret produktmiks, med flere brikker som bruker TSMCs og Samsungs nyeste teknologier på markedet. Den nåværende syklusen drives utvilsomt av en skyhøy etterspørsel etter dyre brikker som driver AI-infrastrukturboomen, der salget i regionene Amerika (+29 % i 2025) og Asia-Stillehavsområdet (+25 %) står for størstedelen av veksten. Fordi de er mer avhengige av etterspørselen etter brikker med høyt volum og lav pris – noe som er typisk for sluttmarkeder som industri og bilindustrien – henger Japan (-4 %) og Europa (+6 %) langt etter. Som et tegn på dette to-trinns tempoet i bransjen kom mange halvlederbedrifter seg ut av halvlederresesjonen i 2022–2023 først mot slutten av 2025. En ny trend innen eldre produksjonsnoder for halvledere er den økende konkurransekraften til kinesiske selskaper.

Denne AI-drevne halvledersyklusen medfører imidlertid sine egne sårbarheter: kapasitetsutvidelser gjennomføres på grunnlag av antakelser om fremtidig AI-etterspørsel som er usikre. Enhver misforhold, enten det dreier seg om overflødig tilbud eller fornyede flaskehalser, kan raskt destabilisere globale forsyningskjeder og økonomien for øvrig.

Geopolitisk risiko er en annen faktor som har fått økt betydning de siste månedene, ettersom rivaliseringen mellom USA og Kina gradvis omformer de globale handelsstrømmene. Innføringen av eksportrestriksjoner, svartelister og lisenskrav har skapt nye flaskehalser på kritiske områder som AI-kompatibelt minne og produksjonsutstyr, noe som øker sannsynligheten for forsyningsforstyrrelser. Samtidig står amerikanske halvlederbedrifter overfor krympende markedsmuligheter, og noen henter opptil halvparten av inntektene sine fra Kina. Det økende presset for å etterleve geopolitiske reguleringer utsetter også mindre bedrifter for betydelige finansielle og driftsmessige risikoer. Videre fører forskjellene i standarder og handelspolitikk mellom USA og Kina – og til og med innenfor den USA-allierte blokken – til ytterligere kompleksitet og kostnader, noe som potensielt kan føre til fragmentering og strategisk omstilling blant sentrale aktører som Taiwan, Japan, Sør-Korea og Europa.

IT-tjenester og programvare: Arbeidskraftbegrensninger hemmer veksten og driver opp kostnadene

IT-tjenester og programvare omfatter undersegmentene rådgivning, programmering, databehandling, administrerte tjenester og programvare, som til sammen genererer en verdensomspennende omsetning på 2 600 milliarder USD. Med en gjennomsnittlig årlig vekst på nesten 9 % det siste tiåret, skyldes sektorens robusthet bedrifters og offentlige myndigheters bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å forbedre effektiviteten.

Sektoren består i hovedsak av nasjonale og regionale markeder, som de fleste tjenesteytende virksomheter, men opplever likevel en økende internasjonalisering innen segmentene programvare, administrerte tjenester, programmering og databehandling. For eksempel har IT-tjenesteeksporten fra India og USA mer enn doblet seg det siste tiåret, og utgjør nå over 150 milliarder USD i året. Etter big data, skybaserte tjenester og cybersikkerhet fokuserer bedriftene i sektoren nå på innføring av kunstig intelligens for å akselerere veksten ytterligere.

Å møte den økende etterspørselen er den største utfordringen for bedrifter i denne sektoren, der arbeidskraft både er den største kostnadsposten (mellom 50 % og 75 % av omsetningen, avhengig av segment) og den viktigste kilden til konkurransekraft. De siste årene har mangel på kvalifisert arbeidskraft svekket bedriftenes evne til å møte etterspørselen, noe som dermed har drevet opp lønnskostnadene. Sektoren må også forholde seg til økende krav fra reguleringsmyndighetene, særlig når det gjelder datainnsamling, hosting og sikkerhet (personvernforordningen i EU), samt kontroll av ulovlig eller villedende innhold (forordningen om digitale tjenester).

Telekommunikasjon: bruken eksploderer mens omsetningen stagnerer

Telekommunikasjonssektoren genererer en årlig omsetning på rundt 1 400 milliarder USD på verdensbasis. Telekommunikasjonsmarkedene er nasjonale, oligopolistiske og oftest dominert av et tidligere statlig monopol. Internasjonale konserner er unntaket, og de fleste av dem har de siste årene redusert sin virksomhet utenfor hjemlandet og hjemregionen betydelig på grunn av manglende stordriftsfordeler og tilstrekkelige synergier.

Drevet av den raske utviklingen av faste og mobile nettverk i utviklede økonomier mellom 1995 og 2015, er sektoren nå i stor grad moden, og lønnsomheten avhenger av størrelsen på og konsentrasjonsgraden i de innenlandske markedene. I denne sammenheng drar amerikanske operatører nytte av et marked som både er enormt (330 millioner innbyggere) og konsentrert (Verizon, AT&T og T-Mobile har over 90 % av markedet), noe som muliggjør høye marginer. I kontrast til dette forblir de europeiske markedene nasjonale og mer fragmenterte, og er derfor relativt sett mindre lønnsomme.

I fremvoksende land bidrar utbyggingen av mobiltelefoni fortsatt til lavavkastningsvekst på grunn av en relativt lav gjennomsnittlig inntekt per bruker (ARPU). Antallet mobil- og fastnettbredbåndsabonnementer på verdensbasis forventes å øke med henholdsvis 1 % og 3 % per år de neste fem årene. Etter et tiår med nesten nullvekst vil sektorens omsetning trolig bare øke marginalt i samme periode.

Telekommunikasjonsbruken fortsetter imidlertid å vokse i jevnt tempo takket være utbyggingen av raskere og mer omfattende faste (fiberoptiske) og mobile (5G) nettverk. Datamengdene som overføres på mobile og faste nettverk over hele verden forventes å vokse med henholdsvis 20 % og 12 % per år de neste fem årene. Utfordringen for telekomoperatørene er å tjene penger på denne forbedringen i tjenestekvaliteten overfor forbrukere som er opportunistiske og prisbevisste (i utviklede land) eller har begrensede budsjetter (i fremvoksende land).

I fravær av vedvarende forretningsvekst vil telekomoperatørene være avhengige av kostnadsbesparelser for å øke fortjenesten. I Europa har mange operatører gradvis trukket seg ut av driften av mobilnettverkene sine ved å opprette tårnselskaper, som de ofte har åpnet for kapitalinnskudd i. Outsourcing av disse aktivitetene oppfyller det doble behovet for å redusere sektorens svært høye kapitalintensitet – investeringer utgjør 15–20 % av omsetningen – og for å skaffe midler til å redusere det høye gjeldsnivået. En rekke fusjoner og oppkjøp samt tilbakekjøpsprogrammer for egne aksjer har funnet sted som følge av store investeringer i nettverksinfrastruktur.