Det sannsynlige tilbakevendet av La Niña kan påvirke den globale landbruksproduksjonen i 2026
ENSO-fenomenet gikk inn i en La Niña-fase i oktober. Prognoser fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO) og Columbia University tyder på at La Niña vil komme tilbake i 4. kvartal 2025, med synlige effekter fra begynnelsen av 2026.
Dersom dette bekreftes, vil vårt scenario innebære positive effekter på landbruksproduksjonen i Asia, med forventet sterkere monsunaktivitet i 2026, mens Sør- og Nord-Amerika samt Sør-Afrika kan oppleve negative konsekvenser. La Niña vil trolig også føre til kaldere vær enn gjennomsnittet i deler av den nordlige halvkule i vintersesongen 2025–2026 – særlig i Canada, det nordlige USA, Kina, Japan og på den koreanske halvøya – noe som potensielt kan øke energiforbruket knyttet til oppvarming. Til slutt kan risikoen for lokale ekstreme værhendelser øke, særlig sannsynligheten for orkaner i Mexicogolfen.
Globalt kornoverskudd fjerner den nylige usikkerheten rundt forsyningen
Ifølge FAOs prognoser forventes den globale kornproduksjonen å øke med 2 % fra år til år (y/y) i 2025 (etter nullvekst i 2024) og nå 2 911 millioner tonn i år, og dermed overgå den forrige rekorden fra 2023 (2 856 millioner tonn). Ettersom etterspørselen forblir stabil (2 733 Mt, +0,5 %), forventes det å være overskudd på tilbudssiden i løpet av det kommende året. Produksjonen av hvete, mais og ris vil bidra positivt, drevet av utvidelse av dyrkingsarealene og særlig gunstige avlingsprognoser. Det forventes betydelige regionale forskjeller. Europa vil trolig oppleve en blandet situasjon, med bedre hvetehøster, men svakere utsikter for maisproduksjonen. Latin-Amerika og Asia vil være nøkkelregioner som driver økningen i kornforsyningen, særlig på grunn av stigende mais- og soyaproduksjon. Nord-Amerika står derimot overfor større usikkerhet, med forventninger om en svak nedgang i hveteavlingene, særlig i USA.
Etter en kraftig nedgang i 2024 forventes kornproduksjonen i Den europeiske unionen (EU) å ta seg opp igjen i 2025, takket være gunstige nedbørs- og såforhold i Frankrike, Spania og Italia i første halvdel av året. Imidlertid kan sommertemperaturer over gjennomsnittet i de samme landene påvirke maisavlingene negativt. EUs innføring av tollbarrierer på import av gjødsel fra Russland og Hviterussland siden 1. juli kan også påvirke de europeiske kornprodusentenes forsyningskjeder og produksjonskostnader.
På den andre siden av Atlanterhavet er utsiktene for hveteavlingene blandede. I Canada forventes produksjonen å holde seg nær fjorårets nivåer. I USA forventes imidlertid hveteavlingene å gå svakt ned (3 % år-til-år) på grunn av vedvarende bekymringer for tørke. Derimot forventes produksjonen av sekundære kornavlinger (mais, soyabønner) å øke i USA, og FAO anslår en økning i såingen på 5 % sammenlignet med 2024.
I Asia har varmt og tørt vær i India ført til nedjusteringer av de nasjonale produksjonsprognosene. Ifølge USDA har imidlertid omfattende vanning dempet virkningen, og 2025 forventes å bli et rekordår for hvetehøsten. I Midtøsten utgjør geopolitisk ustabilitet fortsatt en risiko. Potensielle forstyrrelser i sjøtrafikken gjennom Hormuzstredet kan sette gjødselforsyningene til asiatiske land i fare i sesongen 2026. Land som India er særlig avhengige av gjødselimport fra Gulf-landene som går via stredet.
På den sørlige halvkule er høstingen av sekundære kornavlinger i 2025 i gang. Samlet sett har maisproduksjonen overgått fjorårets nivåer og femårsgjennomsnittet. I Brasil har gunstige prisforventninger bidratt til en anslått økning i dyrkingsarealene, og generelt gode værforhold bør gi rom for en beskjeden avlingsøkning. I Argentina er prognosene for maisproduksjonen oppjustert på bakgrunn av gunstig nedbør, selv om produksjonen sannsynligvis vil forbli under femårsgjennomsnittet. I Sør-Afrika forventes kornavlingene å bli bedre i 2025 på grunn av gunstige værforhold, etter en tørkerammet sesong i 2024.
Forsyningsunderskuddet vil fortsette å tynge markedet for landbruksråvarer utenom korn
I motsetning til korn lider andre landbruksråvarer under produksjonsunderskudd – strukturelt når det gjelder kakao og mer sporadisk for sukker. Enhver nedgang i produksjonen legger press på hele verdikjeden, i en situasjon med vedvarende sterk etterspørsel. Konsentrasjonen i forsyningskjeder øker sårbarheten til disse markedene ytterligere. For eksempel står Elfenbenskysten og Ghana til sammen for 60 % av den globale kakaoproduksjonen. Ghanas produksjon har imidlertid falt med nesten 50 % siden 2021, mens produksjonen i Elfenbenskysten har stagnert. På bare to år har nedgangen tredoblet de internasjonale kakaoprisene, som nå stabiliserer seg på nivåer som er fire ganger høyere enn gjennomsnittet for perioden 2015–2019. En lignende trend er observert i kaffemarkedet, der prisene har doblet seg de siste to årene. Ugunstige værforhold i Vest-Afrika (for kakao) og Sørøst-Asia (for kaffe), kombinert med strukturelle avkastningsnedganger og lave inntekter hos produsentene, har lagt en tung byrde på produksjonen samtidig som etterspørselen stadig øker.
I 2025 vil eskalerende handelsspenninger undergrave den globale landbruks- og matvaresektoren
Landbruks- og matvarer er krumtappen i handelskrigen. Den europeiske unionen ser for øyeblikket ut til å være den mest utsatte regionen, gitt den betydelige andelen landbruks- og matvarer i eksporten. Frankrike, Spania og Italia er særlig sårbare for en nedgang i eksporten av landbruks- og matvarer til USA og påvirkes direkte av høyere tollsatser innført av Trump-administrasjonen. Segmentene vin og konjakk, meieriprodukter og konfekt ser ut til å stå overfor den største risikoen. I stedet for den avgiften som har vært pålagt europeiske brennevin (spesielt konjakk) i Kina siden oktober 2024, har disse produktene vært underlagt en obligatorisk minimumspris siden juli 2025 som et gjengjeldelsestiltak mot europeiske tollsatser på kinesiske elbiler. Kina er det nest største eksportmarkedet for fransk konjakk og står for nesten 20 % av eksporten, etter USA (40 %). Disse to landene er avgjørende for sektoren, ettersom 95 % av den franske konjakkproduksjonen eksporteres.
Handelskrigen kan også ramme amerikanske kornprodusenter. Kinas gjengjeldelsestiltak retter seg først og fremst mot amerikanske landbruksprodukter, med tollsatser på 10–15 %, inkludert 10 % på soyabønner. Kina er verdens største importør av soyabønner og det viktigste eksportmarkedet for amerikanske soyabønner. Kina rettet allerede innsatsen mot amerikanske soyabønner under Trumps første periode i 2018, noe som førte til at eksporten stupte med 75 % fra 12 milliarder USD i 2017 til 3 milliarder USD i 2018. En ny nedgang i den kinesiske importen vil trolig føre til lavere priser på amerikansk soyabønne. Uten garantert tilgang til alternative markeder (f.eks. EU) vil amerikanske produsenter bli hardt rammet av Trumps tolltiltak.
Dessuten er deler av den amerikanske landbruks- og matindustrien svært avhengig av utenlandsk arbeidskraft. For eksempel er 21 % av arbeidsstyrken innen kjøttforedling og 42 % innen planteproduksjon papirløse innvandrere. Disse sektorene kan bli hardt rammet av en innstramming av den amerikanske innvandringspolitikken. På kort sikt vil dette trolig føre til arbeidskraftmangel og redusert aktivitet, noe som kan medføre inntektstap for bedriftene. På lengre sikt forventes produksjonskostnadene å stige, drevet av høyere lønninger til lovlige utenlandske arbeidstakere og amerikanske statsborgere. I en situasjon med avtakende økonomisk vekst i USA – Coface prognostiserer en BNP-vekst på 1,0 % i 2025 – vil bedrifter i sektoren stå overfor den doble utfordringen med krympende marginer og svakere etterspørsel.
Utsikter for de viktigste landbruksråvarene i 2025
Hvete – De siste prognosene fra FAO for hveteproduksjonen i 2025 ligger på 800 millioner tonn, noe som tilsvarer fjorårets produksjon (+0,3 % år-til-år). Den globale etterspørselen forventes å forbli stabil i 2025. Som et resultat av dette forventer vi at hveteprisene vil forbli relativt lave, rundt 180 USD/t (-7 % år-til-år).
Mais – Den globale maisproduksjonen forventes å nå et rekordhøyt nivå i 2025, ifølge FAO, med en anslått økning på 3,5 % sammenlignet med 2024, til omtrent 1,2 milliarder tonn. Veksten drives hovedsakelig av bedre avlinger i Brasil og India, der innenlandsk etterspørsel etter dyrefôr og industriell bruk har økt arealbruken. I EU forventes det derimot en nedgang på grunn av ugunstige værforhold og justerte dyrkingsarealer. Det globale maisforbruket forventes også å stige noe (+0,3 % år-til-år) og nå 1,5 milliarder tonn, støttet av økt bruk i fôr og industri. I første halvdel av 2025 falt de globale maisprisene betydelig på grunn av et stort tilbud fra Sør-Amerika. På mellomlang sikt forventes prisene å fortsette i en nedadgående trend. For året prognostiserer vi en gjennomsnittspris på 200 USD/t, noe som er et fall på om lag 2 % sammenlignet med 2024.
Soyabønner – Den globale soyabønneproduksjonen forventes å øke noe i 2025, ifølge FAO (+1,4 %, 427 Mt), etter en økning på 6 % forrige sesong. Veksten er hovedsakelig konsentrert i Brasil, mens produksjonen forblir stabil i Argentina og USA. Kun Europa, særlig Frankrike, forventes å oppleve en nedgang i sin beskjedne produksjon. På etterspørselssiden har Kina vært den viktigste drivkraften bak den globale etterspørselen, som nå stabiliserer seg. Mens Beijing allerede har flyttet importen bort fra USA (-31 % siden 2017) og over mot Brasil (+48 % i samme periode), vil de nylige gjengjeldelsestiltakene fra kinesisk tollmyndighet sannsynligvis forsterke denne trenden. Vi forventer derfor relativt stabile priser i 2025 (8 % år-til-år), rundt 375 USD/t.
Ris – Den globale risproduksjonen forventes å øke igjen i 2025 ifølge FAO, hovedsakelig på grunn av en utvidelse av dyrkingsarealene på nesten 1 %. Produksjonen har nådd et rekordnivå på 552 millioner tonn i polert ekvivalent. Veksten i risforbruket vil forbli sterk (+2 % år-til-år), særlig drevet av flere afrikanske land. Forbruket forventes å nå et rekordhøyt nivå. Gjenåpningen av den indiske riseeksporten i oktober i fjor bidro også til fallende priser på de internasjonale markedene. Vi prognostiserer en pris på 400 USD/t i 2025, et fall på nesten 30 % sammenlignet med gjennomsnittet for 2024.
Landbruks- og næringsmiddelindustrien
