Gradvis oppgang i etterspørselen etter tre
2024 var preget av svak global etterspørsel etter tre og trevarer til tross for en oppgang i varehandelen, som økte med 2,9 % etter en nedgang på 1 % året før. Svak byggeaktivitet på bakgrunn av vedvarende høye renter i Europa og USA fortsatte å tynge treindustrien. Som følge av dette senket aktørene i treindustrien prisene. I EU falt produsentprisene for produksjon av tre samt varer av tre, kork, halm og flettematerialer med 2,2 % i 2024. Tilsvarende falt den amerikanske produsentprisindeksen for tre og treprodukter med 1,4 %.
Selv om sektoren fortsatt var sårbar, begynte den å komme seg i første halvdel av 2025, hovedsakelig drevet av byggeaktiviteten. Denne utviklingen forventes å fortsette inn i 2026, til fordel for rundvedprodusenter som hovedsakelig er lokalisert i EU (12 % av den globale rundvedproduksjonen målt i volum), med Tyskland, Sverige, Finland og Frankrike i spissen. USA (11 %), India (9 %), Kina (8 %) og Brasil (8 %) utgjør de fem største, og står samlet for over 50 % av den globale rundvedproduksjonen. Rundved deles vanligvis inn i tre typer, som bestemmes ut fra kvalitet, hvilken del av treet det kommer fra og treslag. Hver av kategoriene fører til tre hovedbruksområder, hvorav det viktigste er treenergi, som hovedsakelig brukes til å produsere varme og utgjør rundt halvparten av verdens rundvedproduksjon. På grunn av sin fornybare natur og karbonneutrale egenskaper når det høstes bærekraftig, blir tre stadig mer verdifullt i forbindelse med overgangen til grønn energi. Utvidelsen av produksjonen av trepellets laget av trerester gjenspeiler denne trenden. Mellom 2019 og 2023 økte den globale produksjonen med gjennomsnittlig 2,9 % per år. Likevel, og til tross for dette segmentets betydning, forblir de globale tremarkedene i stor grad upåvirket av utviklingen i treenergisektoren. Dette skyldes særlig at det nesten utelukkende brukes innenlands – den globale eksporten utgjør bare rundt 0,3 % av produksjonen – og det faktum at denne kategorien ikke konkurrerer direkte med andre typer rundved beregnet på industrielle formål.
Den andre kategorien av trevirke er tømmer (kjent som «lumber» i USA og Canada), som utgjør 28 % av rundvedproduksjonen. Dette deles inn i bartre, som furu, gran og edelgran, som er mye brukt i byggkonstruksjoner, og løvtre, som eik, lønn og valnøtt, som foretrekkes til formål som gulv og møbler. I EU forventes de første tegnene på en oppgang i byggesektoren – signalisert av økende antall byggetillatelser for boliger i første halvdel av 2025 – å føre til økt etterspørsel etter tømmer. I tillegg forventes den oppadgående trenden i antall byggetillatelser å fortsette, støttet av ytterligere pengepolitisk lettelse som forventes i andre halvdel av 2025. I USA, derimot, kan en langsom, men vedvarende lettelse av pengepolitikken som forventes gjennom hele 2026, samt en boligmangel, styrke byggeaktiviteten til tross for at sektoren sliter. Dette kan støtte aktiviteten ved amerikanske sagbruk, som har vært stagnert eller til og med svakt fallende de siste fire årene. Derimot vil den kinesiske byggesektoren trolig forbli svak.
Utover en eventuell konjunkturell oppgang styrkes etterspørselen etter tømmer i økende grad av at det posisjoneres som et materiale i tråd med målene for bærekraftig utvikling. Tre vinner terreng som et alternativ til stål i takkonstruksjoner og andre bygningskomponenter. Denne utviklingen vil særlig komme eksportlandene av bartre til gode, ettersom dette produktet utgjør to tredjedeler av den samlede tømmerproduksjonen. Ifølge ReportLinker ligger EU på førsteplass og står for nesten halvparten av den globale eksporten av bartre, etterfulgt av Canada (22 %) og Russland (16 %).
Etterspørselen etter massevirke (18 % av rundvedproduksjonen) kan avta. Denne kategorien brukes hovedsakelig til produksjon av tremasse samt papir og papirprodukter. Veksten i forbruket av slike produkter, særlig papirbasert emballasje (70 % av volumet av papirprodukter), kan bli rammet av nedgangen i den globale økonomiske veksten og handelsveksten i 2025 og 2026.
Økt risiko for svingninger i treprisen
Bedre grunnleggende etterspørselsforhold forventes å føre til en oppadgående, om enn beskjeden, trend i prisene på trevirke og treprodukter. Etter to år med nedgang har de globale treprisene begynt å stige igjen. Etter å ha falt med 14,5 % i perioden 2022–2024, økte IMFs råvareprisindeks for tømmer, som omfatter saget hard- og myktre, med 1,5 % i første halvår av 2025 sammenlignet med samme periode året før. Disse grunnleggende forholdene er fortsatt generelt svake, noe som begrenser potensialet for en betydelig prisøkning på globalt plan.
Imidlertid kan amerikanske handelstiltak rettet mot tre og trebaserte produkter utøve et oppadgående press på de innenlandske prisene. I mars 2025 innledet den amerikanske regjeringen en undersøkelse i henhold til paragraf 232 i Trade Expansion Act om import av tre og treprodukter (inkludert møbler). I kjølvannet av dette ble det innført toll på import av bartre og visse tremøbler. Disse tollsatsene trådte i kraft 14. oktober 2025, med ytterligere økninger planlagt til 1. januar 2026 for møbler. Tollsatsene på bartre rammer først og fremst Canada, som står for omtrent 80 % av USAs import av bartre. Selv om denne importen forventes å være unntatt fra de nye tollsatsene på grunn av en handelsavtale (USMCA), økte den amerikanske regjeringen utligningstoll og antidumpingtoll på kanadisk bartre i løpet av sommeren 2025. Dette førte til en økning i den samlede satsen fra 14,34 % til 25,19 % for de fleste kanadiske selskaper. Når det gjelder tremøbler, er Vietnam, Kina og Mexico de økonomiene som rammes hardest. Nye tollkunngjøringer kan føre til økt prisvolatilitet. For eksempel bidro valget av president Donald Trump, som hadde truet med å innføre en tollsats på 25 % på alle kanadiske varer, til et oppadgående prispress på trelast i USA. Terminkontraktene for september 2025 steg med nesten 25 % på Chicago Mercantile Exchange i første kvartal 2025.
Samtidig, på den andre siden av kloden, trer den europeiske forordningen om avskogingsfri handel (EUDR), som regulerer regionens handel, særlig med tre og treprodukter, i kraft 30. desember 2025. Forordningen har som mål å sikre at produkter som forbrukes i og eksporteres fra EU ikke bidrar til global avskoging eller skogforringelse. Forordningen omfatter også råvarer som kaffe og palmeolje, og EUs handel med tre og treprodukter vil bli påvirket. Overholdelse av forordningen vil trolig føre til høyere kostnader for trevirksbedrifter både i og utenfor EU på grunn av de nødvendige investeringene, særlig i sporbarhetsteknologi. Innenfor EU vil EUDR gjøre importen mer komplisert, noe som muligens kan føre til forstyrrelser i forsyningskjeden.
I en annen sammenheng bidrar også global oppvarming til prisvolatilitet på trevirke. Høyere temperaturer øker hyppigheten og intensiteten av skogbranner, noe som har betydelig innvirkning på tilgangen på råtrevirke. Ifølge World Resources Institute har brannaktiviteten økt kraftig de siste årene, og 2024 vil bli det mest ekstreme året for skogbranner og overgå den forrige rekorden fra 2023. Global oppvarming påvirker også tilgangen på trevirke ved å fremme fremveksten og overlevelsen av invasive arter og skogsykdommer.
Ulike eksponeringer for svingninger i treprisen
En økning i prisene på råved og saget trevirke kan utgjøre en risiko for nedstrømsbedrifter i treforsyningskjeden. I en situasjon med en bedring i etterspørselen, om enn fortsatt sårbar, kan bedrifter slite med å overføre de høyere innsatskostnadene fullt ut til kundene, noe som fører til marginpress. Risikoen er særlig akutt i land som er sterkt avhengige av import av rå eller lett bearbeidet trevirke. Selv om flere asiatiske land har egne skogressurser, importerer de lett bearbeidet trevirke for deretter å eksportere trevarer som kryssfiner eller servise og kjøkkenutstyr laget av tre. Denne importavhengigheten har begrenset i hvilken grad asiatiske selskaper har kunnet dra nytte av den globale oppgangen i treprisen i 2021 og 2022. Basert på et utvalg av børsnoterte selskaper i treindustrien ser vi at regionens median-EBITDA-margin økte med mindre enn to prosentpoeng i løpet av perioden sammenlignet med gjennomsnittet før covid-19, fra 9,4 % mellom 2015 og 2019 til 11,3 % i 2021.
Europeiske selskaper i sektoren hadde større utbytte av denne prisoppgangen. Flere land i regionen, blant annet Sverige, Finland og Tyskland, eksporterer minimalt bearbeidet trevirke. Som et resultat steg regionens median-EBITDA-margin fra et gjennomsnitt på 12,2 % i perioden 2015–2019 til 15,5 % i 2021.
Det var imidlertid nordamerikanske selskaper som hadde størst nytte av denne utviklingen. De er også sterkt avhengige av eksport av minimalt bearbeidet trevirke, særlig i Canada, som er en nettoeksportør av saget trevirke. I 2021 steg median-EBITDA-marginen for regionens trevirkesektor til 20 %, opp fra 10,4 % i perioden 2015–2019. Noen segmenter er imidlertid fortsatt sårbare for inflasjon i innsatsfaktorene. I USA, for eksempel, steg produsentprisene på tømmer (kalt «timber» overalt ellers i verden unntatt i USA og Canada) med nesten 7 % på årsbasis i første halvår av 2025, mens prisene på trevarer holdt seg stabile og prisene på kryssfiner til og med gikk ned (-2 %).
Sist oppdatert: oktober 2025
Tre
