#Økonomiske publikasjoner

Eskalering i Midtøsten: Energi i sentrum, risiko langt utover energimarkedene

Den militære eskaleringen mellom USA, Israel og Iran legger et betydelig press på energimarkedene. Selv om det foreløpig ikke er rapportert om større avbrudd i leveransene, utgjør risikoen knyttet til Hormuzstredet en alvorlig trussel mot verdensøkonomien dersom konflikten vedvarer.

Nøkkeltall

  • 20 % av verdens olje­forbruk passerer gjennom Hormuzstredet
  • Opptil 147 USD per fat: et historisk nivå som Brent-olje kan overstige ved langvarige forstyrrelser

En konflikt begrenset til noen få dager eller uker – som per i dag fremstår som det mest sannsynlige scenariet – vil trolig ha begrensede konsekvenser.

Dersom konflikten derimot trekker ut i tid, kan de makroøkonomiske effektene bli betydelige og strekke seg langt utover spørsmålet om energipriser.

 Ruben Nizard, Head of Sector Research, Coface.

 

Umiddelbar kortsiktig effekt på energimarkedene

De amerikanske og israelske angrepene i Iran markerer et tydelig vendepunkt for energimarkedene. Ved børsåpning mandag morgen steg Brent-prisen med over 10 %, hovedsakelig som følge av økt geopolitisk risikopremie – ikke som resultat av konkrete og umiddelbare avbrudd i tilbudet.

Før denne eskaleringen var oljemarkedene preget av overskudd. God tilgang på olje, drevet av produsenter utenfor OPEC+ og rask gjenoppbygging av lagre, holdt prisene nede (i snitt rundt 68 pund pr fat i 2025). Konflikten endrer dette bildet og gjeninnfører betydelig usikkerhet rundt forsyningssikkerheten.

Data for grafen i .xlsx format

 

Hormuzstredet – et strategisk energiknutepunkt

Den største risikoen knytter seg til Hormuzstredet, som rundt 20 % av verdens olje­forbruk og nær 30 % av all sjøtransportert råolje passerer gjennom. De pågående forstyrrelsene bidrar allerede til høyere priser.

Det finnes få reelle alternativer til å omgå stredet, og disse er ikke tilstrekkelige ved større forstyrrelser. Langvarige eller gjentatte avbrudd kan realistisk sett sende Brent-prisen godt over 100 USD fatet, med potensial til å overstige både toppen fra februar 2022 (122 USD/fat) og rekordnivået fra 2008 (147 USD/fat).

Data for grafen i .xlsx format

 

Olje: Risiko for ødeleggelse av infrastruktur

Selv om Iran ikke er regionens største produsent, vil et bortfall av iransk olje raskt få konsekvenser i et allerede sårbart marked. Med en produksjon på over 3 millioner fat per dag og eksport på rundt 1,5 millioner fat – hovedsakelig til Kina – vil en stans tvinge kjøpere, særlig i Asia, til å finne dyrere alternativer. Det vil legge ytterligere press oppover på prisene.

Utover iransk produksjon eller en eventuell stenging av Hormuzstredet, kan Iran også rette angrep mot oljeinfrastruktur i andre land i Persiabukta. Effekten vil avhenge av omfanget av skadene og hvor lenge avbruddene varer, i en situasjon der OPEC+ sin ledige kapasitet – anslått til 4–5 millioner fat per dag – er begrenset og konsentrert, særlig i Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Her kan også logistikk- og handelsstrømmer bli forstyrret.

 

Ringvirkninger langt utover oljemarkedet

Konsekvensene strekker seg langt utover oljemarkedet alene. Hormuzstredet er også avgjørende for transport av flytende naturgass (LNG), kunstgjødsel, industrimetaller (som aluminium) og petrokjemiske produkter. I tillegg kan andre strategiske flaskehalser, som Bab el-Mandeb¹ eller Suezkanalen, bli påvirket ved en regional eskalering. Dette vil kunne føre til høyere fraktkostnader og økte forsikringspremier for skipsfart.

En gradvis svekkelse av globale forsyningskjeder øker risikoen for mangel og inflasjonspress, særlig i økonomier som er sterkt avhengige av importert energi.

 

Den langsiktige risikoen: Et globalt makroøkonomisk sjokk

Et ekstremt scenario der oljeprisen holder seg over 100 USD per fat over tid, vil kunne utløse en ny oppgang i global inflasjon og trolig tvinge sentralbankene til å snu kurs – fra pengepolitiske lettelser til bred innstramming.

En vedvarende økning på 15 USD i Brent-prisen kan redusere global økonomisk vekst med rundt 0,2 prosentpoeng og samtidig øke inflasjonen med nær 0,5 prosentpoeng. I et slikt bilde blir risikoen for stagflasjon – en kombinasjon av lav vekst og høy inflasjon – igjen en reell trussel mot verdensøkonomien, med alvorlige konsekvenser for næringsliv og internasjonal handel.


 1 Stredet som forbinder Rødehavet med Adenbukta.

Forfattere og eksperter