#Økonomiske publikasjoner

EU–US: et handelskompromiss for å unngå eskalering – men under tett oppfølging

Kompromisset som ble inngått 20. mai mellom Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet om ratifiseringen av Turnberry-avtalen markerer en ny fase i handelsforholdet mellom Brussel og Washington. Bak signalene om en oppmykning ligger det imidlertid først og fremst risikostyring: Målet er å unngå en ny bølge av amerikansk proteksjonisme, samtidig som EU beholder muligheten til å svare dersom USA ikke oppfyller sine forpliktelser.

Nøkkeltall

  • 15 % vs. 0 %: de to tolltakene som står sentralt i det transatlantiske kompromisset.
  • 31. desember 2026: fristen som er satt for full etterlevelse fra USAs side.
  • 31.desember 2029: planlagt utløpsdato for avtalen, med mindre den forlenges.

 

Unngå en ny handelskrig

Turnberry-avtalen ble inngått sommeren 2025, da Donald Trump truet med å innføre tollsatser på opptil 30 % på europeiske varer. Avtalen begrenset dette nivået til 15 %. Til gjengjeld forpliktet EU seg til å fjerne sine tollsatser på amerikanske industrivarer og bedre markedsadgangen for enkelte landbruks- og næringsmiddelprodukter.

Selv om avtalen har blitt kraftig kritisert i Europa for å være ubalansert, følger den en tydelig logikk: å sikre et stabilt handelsrammeverk og unngå et scenario som anses som enda mer kostbart for europeiske eksportører.

 

Sikkerhetsmekanismer overfor Washington

Det mest særpregede ved det europeiske kompromisset ligger i sikkerhetsmekanismene som er bygget inn i gjennomføringstekstene. Tre mekanismer ligger til grunn for denne tilnærmingen:

  • en suspensjonsklausul dersom USA ikke overholder taket på 15 %, enten ved å innføre nye tollsatser eller ved ikke å redusere eksisterende satser tilstrekkelig (særlig for stål- og aluminiumsprodukter, hvor tollsatsene fortsatt kan nå opptil 50 %). EU har satt fristen for etterlevelse av 15 %-taket til 31. desember 2026.
  • en beskyttelsesmekanisme som kan aktiveres dersom en økning i importen forårsaker alvorlig skade på europeisk industri.
  • en utløpsklausul som fastslår at innrømmelsene opphører 31. desember 2029 dersom det ikke foreligger en lovfestet forlengelse.

EU ratifiserer dermed en betinget og reverserbar avtale.

Data for graf i .xlsx format

En europeisk kalkyle som har blitt mer usikker

Siden avtalen ble inngått sommeren 2025 har rammebetingelsene endret seg. Den amerikanske høyesteretts beslutning om bruken av IEEPA¹ har begrenset Trump-administrasjonens muligheter til umiddelbart å innføre omfattende tolløkninger.

Som følge av dette er den relative verdien av avtalen for Europa mindre tydelig enn den var sommeren 2025. «Turnberry-rabatten», det vil si den fordelaktige tollforskjellen EU har sammenlignet med resten av verden (unntatt Kina), falt dermed fra 4,4 prosentpoeng til 1,4 prosentpoeng mellom september 2025 og mars 2026.

Trusselen er likevel ikke borte. Nylig press fra USA mot bilsektoren, samt muligheten for nye handelstiltak via andre rettsgrunnlag i andre halvdel av året, har overbevist europeerne om at risikoen for eskalering fortsatt er svært reell.

 

Ulike effekter på tvers av sektorer

For europeisk industri er bildet sammensatt. Bilindustrien illustrerer denne tvetydigheten: europeiske eksportører vil møte en toll på 15 % i USA i stedet for 25 %, men på bekostning av økt konkurranse på det europeiske markedet. I landbruket er EUs innrømmelser mer målrettede, med betydelige reduksjoner for enkelte bearbeidede produkter og tollkvoter for sensitive segmenter som meieriprodukter.

Denne avtalen markerer ikke en normalisering av det transatlantiske handelsforholdet. Først og fremst gjenspeiler den Europas ønske om å begrense risikoen for en ny tolleskalering, samtidig som man eksplisitt forbeholder seg retten til å snu kursen dersom USA ikke oppfyller sine forpliktelser.

 Olivier Rozenberg, politisk analytiker i Coface.


 

1 International Emergency Economic Powers Act

Forfattere og eksperter