Gulfstatene trapper opp satsingen på kunstig intelligens og datasentre for å forberede seg på tiden etter oljen. Denne nye fasen i arbeidet med økonomisk diversifisering gjør imidlertid regionen sårbar på nye måter. Kritisk infrastruktur, teknologisk avhengighet, mangel på kompetanse og økt press på naturressurser blir stadig viktigere utfordringer.
Nøkkeltall
Over 250 milliarder dollar er investert av Gulf-statene de siste 20 årene i kunstig intelligens, avanserte datasentre, dataspill og digitale økosystemer.
Regionen står for litt over 1 prosent av dagens globale datasenterkapasitet, men representerer rundt 7 prosent av kapasiteten som er under bygging og nær 6 prosent av den planlagte kapasiteten.
Et standard hyperskala-datasenter kan ha behov for mellom 1 og 5 millioner liter vann hver dag til kjøling.
Gulf-landene satser tungt på kunstig intelligens
Landene i Gulf Cooperation Council (GCC) fremstår nå som et av de nye vekstområdene for kunstig intelligens og digital infrastruktur. Drevet av statlige investeringsfond og strategier for økonomisk omstilling investerer de betydelige beløp i KI, skytjenester, datasentre og digitale økosystemer.
Utviklingen går raskt. Selv om regionens andel av den eksisterende globale kapasiteten fortsatt er relativt begrenset, spiller Gulf-landene allerede en langt større rolle i prosjekter som er under bygging eller planlegging.
Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater fremstår som de viktigste drivkreftene i denne utviklingen. Riyadh og Abu Dhabi er i ferd med å etablere seg som regionens ledende sentre for kunstig intelligens og hyperskala-datasentre, støttet av omfattende investeringer i digital infrastruktur og samarbeid med globale teknologiselskaper.
Diversifisering flytter sårbarhetene
Den digitale satsingen bygger på flere reelle fortrinn: rimelig energi, sterke finansielle muskler, infrastruktur for avsalting av sjøvann og en strategisk plassering mellom Europa, Asia og Afrika. Men satsingen fjerner ikke sårbarhetene. Den flytter dem.
Regionens ambisjoner innen kunstig intelligens er fortsatt avhengige av utenlandsk teknologi, blant annet halvledere, grafikkprosessorer, store skyleverandører og eksportlisenser. Gulf-landene har foreløpig ikke et fullt utviklet økosystem for produksjon av halvledere eller utvikling av avansert programvarearkitektur.
Avhengigheten gjelder også kompetanse. Eksperter innen kunstig intelligens, skytjenester og halvlederteknologi er allerede blant de mest ettertraktede spesialistene i verdens største teknologimiljøer.
Digital infrastruktur blir avgjørende
Etter hvert som økonomiene i Gulfen blir stadig mer digitaliserte, blir datasentre, undersjøiske kabler, skyplattformer og digitale nettverk samfunnskritisk infrastruktur. De utgjør nå grunnlaget for finansielle tjenester, offentlige digitale plattformer, smarte byer og de digitale verdikjedene næringslivet er avhengig av.
I en region preget av geopolitisk uro skaper denne utviklingen en ny type landrisiko. Store datasentre kan bli fysiske mål i konflikter, mens undersjøiske kabler representerer en annen potensiell sårbarhet.
Presset på naturressurser forsterker utfordringen ytterligere. I en region med begrenset tilgang på ferskvann og stor avhengighet av avsaltingsanlegg kan utbyggingen av omfattende datakapasitet føre til økt konkurranse om ressursene mellom industri, husholdninger og digitale formål.
For virksomheter handler derfor Gulf-regionens KI-satsing om langt mer enn teknologisk innovasjon. Den reiser konkrete spørsmål knyttet til operasjonell robusthet, leverandøravhengighet, kontinuitetsplanlegging og eksponering mot kritisk digital infrastruktur.
Kappløpet om kunstig intelligens i Gulfen illustrerer et grunnleggende skifte: Diversifiseringen etter oljealderen fjerner ikke sårbarheter, den skaper nye.
Datasentre, halvledere, kompetanse og naturressurser er i ferd med å bli like strategisk viktige som energiinfrastruktur.
- Seltem Iyigun, Cofaces økonom for Midtøsten.
