Det globale næringslivsklimaet forverres i økende tempo: Antall konkurser økte med 12 % globalt tidlig i 2026, drevet særlig av utviklingen i Nord-Amerika (+22 %). På bakgrunn av økende geopolitisk spenning og vedvarende kostnadspress anslår Coface nå at konkurser på verdensbasis vil øke med 6 % i 2026.
Nøkkeltall
- +12 %: økning i globale konkurser tidlig i 2026, som signaliserer en rask forverring i næringslivsklimaet
- +22 %: markant økning i konkurser i Nord-Amerika, som er hoveddriveren bak den globale oppgangen
- +6 %: konkurser ventes nå å øke med 6 % i 2026 – mer enn dobbelt så mye som opprinnelig prognose
Den økonomiske nedgangen er nå tydelig i tallene
Det globale forretningsmiljøet har svekket seg merkbart de siste månedene, ettersom de økonomiske konsekvensene av Iran-konflikten i økende grad slår inn i den økonomiske aktiviteten.
Økningen på 12 % i konkurser tidlig i 2026 – inkludert en oppgang på 22 % i Nord-Amerika – illustrerer omfanget av det nåværende sjokket og hvor raskt situasjonen for næringslivet forverres.
Utviklingen drives blant annet av økte geopolitiske spenninger, særlig i Midtøsten. Konsekvensene begynner nå å materialisere seg i form av høyere leverandørkostnader, økt volatilitet i energiprisene og større usikkerhet rundt investeringsbeslutninger.
Oppjusterte prognoser for 2026
I lys av denne utviklingen har Coface oppjustert sine prognoser for konkurser i 2026 betydelig. Det forventes nå at globale konkurser vil øke med om lag 6 %, som er mer enn en dobling av anslaget ved starten av året.
Det ventes betydelige økninger i USA (+8 %), Frankrike (+8 %) og Japan (+7 %), mens Tyskland og Nederland anslås å få en økning på rundt 5 %. Mer moderate oppganger på mellom 2 % og 3 % forventes i Spania,Italia og Storbritannia.
Rentenivået forsterker en allerede sårbar situasjon
I en allerede krevende situasjon fortsetter finansieringsforholdene å legge betydelig press på bedriftene. Selv om en periode med rentelettelser har startet, er rentenivået fortsatt høyt etter flere år med pengepolitisk innstramming, noe som holder kredittkostnadene oppe.
Dette er særlig krevende ettersom mange virksomheter går inn i denne fasen med historisk høy gjeld. Dermed kan selv små endringer i finansieringsforholdene få uforholdsmessig store konsekvenser: En økning i lånerentene på bare 25 basispunkter vil være tilstrekkelig til å gi ny fart til økningen i globale mislighold og bringe veksten nærmere nivåene sett i 2025.
Vedvarende høye renter fungerer dermed som en forsterkende faktor i et allerede svakt økonomisk bilde, og begrenser bedriftenes mulighet til å refinansiere gjeld og håndtere nye negative sjokk.
Konjunkturfølsomme sektorer er særlig utsatt
Presset er fortsatt spesielt stort i sektorer som er mest følsomme for konjunktursvingninger og finansieringsforhold. Bygg- og anleggsbransjen, kjemisk industri og tekstilsektoren er fortsatt blant de mest sårbare, som følge av høy eksponering for produksjonskostnader og etterspørsel.
I flere store økonomier får dette allerede tydelige utslag:
- USA: industri- og byggesektoren rammes av økte finansieringskostnader og svakere etterspørsel
- Tyskland: industrien, særlig kjemisk industri og bygg, er under press på grunn av høye energikostnader og fortsatt lav aktivitet
- Frankrike: byggesektoren påvirkes av høye renter, industrien svekkes av energikostnader, og detaljhandelen presses av lav kjøpekraft
- Japan: de mest gjeldstyngede sektorene svekkes av vedvarende strammere finansieringsforhold
I disse sektorene reduserer kombinasjonen av høye produksjonskostnader, pressede marginer og dårligere tilgang på finansiering bedriftenes evne til å tilpasse seg.
Sårbarheten er særlig stor for små og mellomstore bedrifter, som ofte er mindre diversifiserte og mer utsatt for svingninger i kontantstrømmen. I flere regioner er disse sektorene derfor blant de viktigste driverne bak økningen i konkurser siden 2025, noe som bekrefter at presset i økende grad er av strukturell karakter.
Myndighetstiltak gir trolig ikke samme buffer som tidligere
Det relativt lave nivået av konkurser i perioden 2020–2023 skyldtes i stor grad omfattende statlige støttetiltak i forbindelse med covid-19-pandemien og konsekvensene av krigen i Ukraina.
Selv om enkelte land nå gjeninnfører støtteordninger, er omfanget betydelig mer begrenset. I store europeiske økonomier – inkludert Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia – tilsvarte finanspolitiske tiltak i 2022–2023 rundt 2–4 % av BNP.
Til sammenligning er dagens tiltak langt mindre, med det største programmet i Spania på rundt 0,3 % av BNP. I tillegg er de nyere tiltakene mer målrettede.
Dette kan bidra til å støtte de mest sårbare sektorene og bedriftene, men vil trolig ikke gi den brede støtten som ble sett under tidligere kriser. Dermed fremstår myndighetenes evne til å dempe en økning i konkurser som mer begrenset.
