Colombia

Det forventes at den økonomiske veksten vil ta seg noe opp i 2026

Selv om prognosene tyder på en litt høyere vekst, forventes den colombianske økonomien i 2026 å forbli moderat, men mer balansert og bærekraftig enn i tidligere år. Husholdningenes forbruk (73 % av BNP) vil fortsatt være den viktigste drivkraften for økonomien, drevet av en ny økning i den reelle minstelønnen, som vil støtte realinntekten. Denne stimulansen til etterspørselen vil imidlertid også holde inflasjonspresset høyt. Med en svak forbedring i kjøpekraften vil dette til slutt gi et løft til tjenestesektoren (detaljhandel og transport), som til sammen utgjør mer enn halvparten av BNP. Denne dynamikken forventes imidlertid å skje i en situasjon preget av forsiktighet blant husholdningene, ettersom gjeldsnivået fortsatt er høyt og prisene relativt høye. For å dempe inflasjonen uten å bremse økonomisk aktivitet forventes det dessuten at BanRep vil innføre en gradvis pengepolitisk lettelse og senke styringsrenten innen utgangen av året. Høye realrenter vil fortsatt begrense kredittgivningen og produktive investeringer. Den svakere finanspolitiske situasjonen reduserer handlingsrommet for ekspansiv politikk og vekker bekymring for bærekraften i de offentlige finansene. Likevel vil et eventuelt valg av en mer markedsvennlig og finanspolitisk konservativ regjering trolig gjenopprette næringslivets tillit og dermed stimulere investeringene. På produksjonssiden kan industri- og byggesektoren oppleve en gradvis bedring i takt med gjenopptakelsen av enkelte infrastrukturprosjekter innen energi og logistikk.

Den colombianske eksporten i 2026 forventes også å vise moderat vekst, i tråd med den gradvise oppgangen i verdensøkonomien. Landets eksportstruktur, som i stor grad er konsentrert om energi- og mineralråvarer, vil fortsatt være basert på olje, kull og gull, som til sammen utgjør mer enn 50 % av eksporten. Det forventes at den internasjonale etterspørselen etter energi vil forbli relativt sterk, noe som vil komme Colombia til gode gjennom vedvarende høye priser og opprettholde handelsoverskuddet for disse produktene. Utover utvinningssektoren forventes andre segmenter å vinne terreng gradvis. Landbrukssektoren, en tradisjonell aktør i Colombias utenrikshandel, vil trolig styrke seg takket være den solide utviklingen innen eksporten av kaffe, blomster og tropisk frukt, drevet av produktenes høye kvalitet og økt etterspørsel i de europeiske og nordamerikanske markedene. Veksten i tjenesteeksporten, særlig innen turisme og informasjonsteknologi, fremstår som en positiv utvikling. Turismen forventes å dra nytte av forbedret oppfatning av sikkerheten i regioner som tidligere var rammet av vold, og den digitale industrien vil sannsynligvis utvide eksporten av programvare og outsourcede tjenester, ved å dra nytte av den urbane arbeidsstyrkens økende kvalifikasjonsnivå.

Mildt underskudd på driftsbalansen, men utfordrende budsjettsituasjon i 2026

Colombia vil fortsatt være sterkt avhengig av en råvarebasert eksportprofil. Råvarer utgjør mer enn halvparten av eksporten og er fortsatt den viktigste kilden til valutainnstrømning. Oppgangen i internasjonal turisme og den jevne strømmen av pengeoverføringer fra colombianere bosatt i utlandet, særlig i USA, vil også fungere som viktige stabilisatorer og bidra til å dempe virkningen av handelsunderskuddet. Imidlertid begrenser den begrensede diversifiseringen av produksjonen og den svake utviklingen i eksporten av industriprodukter landets evne til å generere utenlandsk valuta i perioder med fallende råvarepriser, noe som gjør den eksterne sektoren sårbar for internasjonale svingninger. Importen forventes på sin side å vokse i raskt tempo, drevet av stigende inntekter, en delvis gjenoppretting av infrastrukturinvesteringene og styrkingen av den reelle valutakursen, noe som gjør utenlandske varer relativt rimeligere. Raffinerte drivstoff, maskiner og industriutstyr vil trolig lede denne trenden, noe som vil øke handelsunderskuddet ytterligere. Når det gjelder utenlandsk finansiering, vil Colombia fortsette å tiltrekke seg utenlandske direkteinvesteringer (FDI), særlig innen energi- og gruvesektoren. I tillegg vil landet opprettholde en solid posisjon når det gjelder internasjonale reserver, med forventet totalt 67 milliarder USD ved utgangen av 2025, tilsvarende 9,9 måneders import. Dette sikrer stabilitet i valutakursen og reduserer risikoen for eksterne ubalanser. Samlet sett forventes Colombias driftsbalanse i 2026 å vise et strukturelt, men likevel bærekraftig, underskudd. Dette resultatet gjenspeiler en balanse mellom økende innenlandsk forbruk og motstandsdyktigheten i råvare- og tjenesteeksporten.

På det finanspolitiske området står Colombia overfor en av de største utfordringene i sin nyere økonomiske politikk på grunn av det økende underskuddet, selv om dette kan avta noe i 2026. Underskuddet understreker hvor vanskelig det er å holde offentlige utgifter i sjakk i møte med økonomisk avmatning og samfunnsmessig press. Budsjettsiden gjenspeiler denne sårbarheten: de lovfestede utgiftene fortsetter å øke, drevet av økninger i minstelønnen, automatiske pensjonsjusteringer, helsevesenet og regionale overføringer, samt utvidelsen av sosiale programmer. Mens regjeringen forsøker å øke skatteinntektene gjennom skattereformer, har det overdrevne fokuset på inntektsgenerering, uten å foreta betydelige utgiftskutt, begrenset innvirkning på den finanspolitiske konsolideringen. Den offentlige bruttogjelden forventes å utgjøre en større andel av BNP i 2026 og nærme seg den maksimale grensen fastsatt i finansreglene (71 %), som ble suspendert i 2025 frem til 2027 ved hjelp av en «unntaksklausul». Regelen, som pålegger et gjeldstak, tvinger regjeringen til å redusere sitt årlige underskudd for å holde gjelden innenfor denne grensen. Denne utviklingen bekymrer markedet og kredittvurderingsbyråene, da den fremhever en strukturell ubalanse mellom inntekter og utgifter, noe som vil kreve at den neste regjeringen iverksetter strengere innstrammingstiltak.

President Petro vil fortsette å stå overfor internt press frem til slutten av sin valgperiode i 2026

I juni 2022 ble Gustavo Petro president etter å ha sikret seg 50,44 % av de gyldige stemmene i andre valgrunde. Petro, et tidligere medlem av en nå oppløst opprørsgruppe, var kandidat for koalisjonen Pacto Histórico por Colombia (PHxC), en allianse av venstrepartier og bevegelser som ble dannet i februar 2021. Hans fireårige valgperiode utløper i august 2026, og i henhold til grunnloven kan han ikke stille til gjenvalg i mai 2026. Som den første venstreorienterte presidenten i landets nyere historie kom Petro til makten med løfter om en dyptgripende forandring, med fokus på sosial rettferdighet, «total fred» og energiomstilling. Regjeringen hans har imidlertid stått overfor en rekke interne og eksterne utfordringer som undergraver dens stabilitet og effektivitet. Da Petros oppslutning sank (29 % i begynnelsen av november 2025), mistet regjeringen mye av den nødvendige støtten fra sentrum-venstre- og sentrumsfraksjonene i Kongressen.

Reformene som regjeringen har foreslått, har hatt ujevn fremgang. Arbeidsmarkedsreformen var den eneste som ble vedtatt, om enn i en utvannet form, etter at bredere tiltak som en kortere arbeidsuke ble forkastet. Pensjonsreformen, som tar sikte på å utvide dekningen og skape solidaritetspilarer, har fått fart med godkjenningen av et nytt lovforslag, som nå er nær ved å bli vedtatt. Helsereformen, som tar sikte på universell dekning og en ny institusjonell struktur, er fortsatt under utvikling, mens utdanningsreformen står i stampe. Det forventes at skattereformen vil komme delvis videre, mens suspensjonen av finansreglene frem til 2027 er fullt ut gjennomført, noe som sikrer større fleksibilitet. Energiovergangen, selv om den er strategisk viktig for å redusere avhengigheten av olje og kull, møter sterk motstand og svak parlamentarisk støtte, og er fortsatt gjenstand for diskusjon. Intern sikkerhet er fortsatt en av Colombias største utfordringer, preget av vedvarende væpnet vold og regjeringens manglende evne til å konsolidere kontrollen over store deler av landet. «Total fred»-prosjektet, president Petros viktigste flaggskipspolitikk, har vist seg å være stort sett ineffektivt etter å ha vært i kraft i nesten tre år. Politikken hadde som mål å forhandle samtidig med ulike væpnede grupper (ELN, FARC-dissidenter osv.) og kriminelle gjenger, men resulterte i praksis i at disse organisasjonene utvidet sitt territorium og styrket sin posisjon. De utnyttet de reduserte militære operasjonene til å utvide sin innflytelse i landlige områder, der kokadyrking ofte er utbredt, og langs narkotikahandelsruter. Deres fremrykning har ført til høyere drapstall, tvangsforflytning og utpressing, noe som har undergravd regjeringens troverdighet blant befolkningen og forverret klimaet av utrygghet. Selv om Petro nylig har gjenopptatt enkelte militære operasjoner for å demme opp for de væpnede gruppenes fremrykning, svekker institusjonell sårbarhet og manglende koordinering mellom sikkerhetsstyrker og lokale myndigheter effektiviteten av disse tiltakene. Fiaskoen til «total fred»-prosjektet har ikke bare avdekket regjeringens begrensninger, men har også blitt en av hovedfaktorene bak den politiske erosjonen av venstresiden og styrkingen av den konservative diskursen om sikkerhet og orden i valget i 2026.

Ser vi frem mot 2026, er valgbildet preget av stor usikkerhet og en fragmentering uten sidestykke. Den rådende trenden tyder på at en sentrum-høyre-kandidat har større sannsynlighet for å vinne, gitt den offentlige misnøyen med den nåværende regjeringen og det økende kravet om mer moderate alternativer. Parlamentsvalget, som er planlagt til 8. mars 2026, skal avgjøre hvem som skal bli de 103 senatorene og de 183 representantene. Det proporsjonale valgsystemet med fordelingskvotienten vil fortsatt være i bruk, noe som fremmer partimangfold, men også bidrar til fragmentering i kongressen. Det forventes at Kongressen for perioden 2026–2030 vil bli enda mer fragmentert, og at «Petrismo» vil bli svakere, mens sentrum- og høyrekreftene vil bli sterkere.

Konflikt mellom presidentene Petro og Trump

I utenrikspolitikken opplever Colombia en periode med intense diplomatiske spenninger med USA, landets viktigste historiske partner. Forholdet forverret seg raskt etter en rekke uttalelser fra president Petro, som åpent kritiserte USAs militære aksjoner mot fartøy som angivelig fraktet narkotika i Det karibiske hav og det østlige Stillehavet, og til og med oppfordret amerikanske soldater til å nekte å adlyde president Donald Trumps ordrer, noe som resulterte i at visumet hans ble midlertidig inndratt i september 2025. Som svar stemplet Trump Petro som en «leder for ulovlig narkotikahandel» og truet med å innføre nye tollsatser på colombiansk eksport – selv om han ennå ikke har iverksatt dem offisielt. I tillegg inndro den amerikanske regjeringen Colombias sertifisering som partner i kampen mot narkotika, et tiltak som kan svekke det bilaterale samarbeidet og påvirke sikkerhetsbistanden til landet, som utgjør om lag 0,1 % av BNP, selv om president Trump umiddelbart utstedte et unntak. Denne konflikten mellom de to presidentene har holdt seg på trusselnivå snarere enn å føre til konkrete tiltak. Likevel søker Colombia tettere diplomatiske bånd med Kina – landet sluttet seg til «Belt and Road Initiative» i mai 2025 – og har styrket sikkerhetsdialogen med Venezuela. Spenningene kan avta etter valget.

Betaling

Fakturaen er det sikringsdokumentet som oftest brukes ved inkasso i Colombia. Når et salg har funnet sted, skal selgeren utstede én originalfaktura og to kopier. Originalen må oppbevares av selgeren for bruk i juridiske saker. Én kopi overleveres deretter til kjøperen, mens den andre oppbevares av selgeren for regnskapsformål. I Colombia er det også innført regler for bruk av elektronisk faktura, som er et dokument som dokumenterer transaksjoner ved salg av varer og/eller tjenester, og som fungerer gjennom datasystemer som sikrer overholdelse av de fastsatte kravene og vilkårene knyttet til utstedelse, mottak, avvisning og oppbevaring. De har alltid en økonomisk verdi med kreditt-, selskaps- eller eierandelsinnhold og er tradisjonelle eller representative for varer.

Andre betalingsmetoder som brukes i Colombia er veksler, sjekker, gjeldsbrev, betalingsavtaler, obligasjoner, fraktbrev eller fraktbrev. De brukes ofte i innenlandske forretningstransaksjoner og anses vanligvis som gjeldsbekreftende dokumenter som kan lette tilgangen til hurtigbehandling i domstolene.

Bankoverføringer utvikler seg raskt i Colombia. SWIFT-bankoverføringer er en stadig mer populær betalingsmetode for internasjonale transaksjoner. For transaksjoner med store beløp skjer betalingene gjennom et nasjonalt interbanknettverk kalt SEBRA (Electronic Services of the Bank of the Republic), som benytter et oppgjørssystem i sanntid. SEBRA bruker på sin side to systemer: CEDEC (sjekkavregningssystem) og CENIT (nasjonal elektronisk interbankavregning). For betalinger av mindre beløp dominerer kontanter og sjekker.

Den mest brukte betalingsmåten i Colombia er bankoverføring for forretningstransaksjoner og sjekker i mindre grad; kontanter er en betalingsmåte som brukes i Colombia, men som i større grad er knyttet til småbedrifter. I vårt tilfelle mottar vi ikke kontantbetalinger.

For tiden innfører colombianske selskaper elektronisk fakturering i henhold til resolusjon nr. 20 fra mars 2019. Tjenesteselskapet har allerede det elektroniske faktureringssystemet, mens forsikringsselskapets prosjekt er satt på vent av tilsynsmyndigheten. Dette innebærer at den elektroniske fakturaen regnes som et gjeldsbevis som gir en juridisk rett til en tjeneste eller en vare.

Det finnes andre betalingsformer, som veksler, gjeldsbrev, betalingsavtaler, bonuser, leveringsbrev eller veiledende planer. Disse brukes ofte i nasjonale forretningstransaksjoner, men gjelder ikke for vår virksomhet.

Til slutt er fakturering i utenlandsk valuta tillatt blant skattemessig bosatte i Colombia for visse typer virksomhet; gjenforsikring og forsikringsvirksomhet inngår blant disse. Vi kan derfor utstede en forsikringspolise i utenlandsk valuta for eksportvirksomheten, og vi kan også foreta og motta erstatningsutbetalinger i utenlandsk valuta.

Inkasso

Meklingsfasen

Den minnelige fasen er et anbefalt alternativ til formelle rettssaker. I henhold til colombiansk lov er forliks- eller meklingshøringer før innledning av formelle rettssaker obligatoriske. Mekling før rettssaken må også gjennomføres i administrative tvister.

Kreditor innleder den minnelige innkrevingsprosessen ved å minne skyldneren om gjelden via telefon. Hvis dette ikke fører frem, ber kreditor deretter om umiddelbar betaling av gjelden via e-post eller anbefalt brev. Dersom gjelden blir betalt, vil skyldneren ikke måtte betale morarenter, gebyrer eller advokatkostnader.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

Når gjelden er fastslått og ubestridt (som for eksempel ved en vekselseddel), kan kreditor innlede en forenklet prosess for å oppnå en betalingspålegg. Debitor må etterkomme avgjørelsen innen 10 dager eller fremlegge et forsvar.

Vanlig rettsprosess

Gjeldsmannen må underrettes ved stevning om at dommeren har godkjent saken. Gjeldsmannen må deretter svare på kravet innen 20 dager. Dersom gjeldsmannen unnlater å gjøre dette, kan dommeren avsige en dom ved uteblivelse, noe som fratar saksøkte retten til å anke. Ellers vil retten innkalle partene til en meklingsprosess for å oppnå enighet. Dersom det ikke oppnås enighet, vil partene fremlegge sine argumenter og bevis. Deretter vil retten treffe en avgjørelse.

I prinsippet skal avgjørelser i første instans treffes innen ett år, mens lagmannsrettene skal treffe sine avgjørelser innen ytterligere seks måneder. I praksis er imidlertid de colombianske domstolene upålitelige, og det kan ta opptil fem år å oppnå en avgjørelse i første instans og ti år for en fullstendig tvistesak.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Nasjonale dommer blir rettskraftige når alle ankemuligheter er uttømt. Tvangsfullbyrdelse skjer gjennom beslag og auksjonering av skyldnerens eiendeler. Likevel er det mulig å inndrive gjelden fra en tredjepart gjennom en innkrevingsordre.

Når det gjelder utenlandske dommer, vil nasjonale domstoler normalt fullbyrde dem, forutsatt at de er anerkjent av Høyesterett gjennom exequatur-prosedyren. Colombianske domstoler vil ikke anerkjenne utenlandske dommer avsagt i land som ikke anerkjenner colombianske dommer.

Insolvensbehandling

Insolvensbehandling i Colombia reguleres av den colombianske insolvensloven fra 2006, som fastsetter regler for omorganiseringsprosedyrer og rettslig likvidasjonsprosedyre.

Ved insolvens eller konkurs må saken innleveres til Superintendencia de Sociedades i henhold til kravene i lov nr. 1116 av 2006. Saken vil deretter bli tildelt en kurator eller likvidator, avhengig av situasjonen til det gjeldsrammede selskapet.

UTENOM RETTSLIGE FORHANDLINGER

Gjeldsatte kan forhandle om gjeldsrestruktureringsavtaler med sine kreditorer før de blir insolvent. Den endelige avtalen må godkjennes av en insolvensdommer.

REORGANISERING

Prosessen innledes ved at skyldneren, en eller flere av kreditorene eller tilsynsmyndigheten inngir en begjæring. Dersom begjæringen innvilges, anses skyldneren som insolvent, og alle tvangsfullbyrdelseskrav blir utsatt. Reorganiseringsplanen legges frem av skyldneren, og kreditorene og dommeren må godkjenne den. Retten kan utpeke en «promotor» for å lede virksomheten.

AVVIKLING

Dette skjer dersom man ikke klarer å oppnå enighet om en omorganiseringsavtale, eller når skyldneren ikke har overholdt de forhandlede vilkårene. Det kan begjæres av både skyldneren og kreditorene. Det utnevnes en likvidator som skal utarbeide en liste over kreditorenes krav og forvalte boets likvidasjon.

Sist oppdatert: november 2025