Vekstdrivkraften bør være mer bredt forankret, med både innenlandsk forbruk og offentlige utgifter som støtte
Den danske økonomien forventes å fortsette sin stabile vekstbane, om enn med en endring i de viktigste vekstdriverne. Legemiddelsektoren, som har vært den viktigste vekstmotoren de siste årene, forventes å avta i 2026 og 2027 etter flere usedvanlig sterke år. Den bredere private sektoren i landet bør imidlertid dra nytte av en gradvis reduksjon i selskapsskatten. I tillegg forventes stabil inflasjon, som følge av den nylige reduksjonen i energitillegget, å støtte husholdningenes forbruk. Ytterligere skattelettelser, herunder avskaffelse av den øverste inntektsskatteklassen og fjerning av den nedre mellomklassen, bør sammen med reallønnsvekst og et fortsatt robust boligmarked gi ytterligere støtte til husholdningenes kjøpekraft. Denne effekten vil trolig forsterkes av det høye nivået på husholdningenes akkumulerte sparing.
Pengepolitikken vil også spille en viktig rolle. Danmarks Nationalbank forventes å fortsette å følge ECBs pengepolitiske kurs i store trekk, med uendrede renter i overskuelig fremtid og mulighet for en lettelse i slutten av 2027. Den nylige volatiliteten i markedet kan imidlertid gjøre bankene mer forsiktige med å gi kreditt, særlig til mindre bedrifter. Til tross for dette forventes en ytterligere økning i offentlige utgifter å gi ekstra støtte til innenlandsk etterspørsel og bidra til å opprettholde den økonomiske aktiviteten. Samlet sett, selv om utenrikssektoren sannsynligvis vil være mindre gunstig enn de siste årene, bør gunstige innenlandske forhold gjøre det mulig for den danske økonomien å forbli robust gjennom 2026 og 2027.
Antallet konkurser blant bedrifter forventes å forbli relativt stabilt i 2026 og å holde seg på et lavt nivå i 2027. Selv om økt innenlandsk etterspørsel bør støtte den private sektoren, er det eksterne miljøet fortsatt utfordrende, særlig i lys av de siste forstyrrelsene og den vedvarende usikkerheten. Disse utsiktene preges videre av et sårbart eksportmiljø som tynges av geopolitiske spenninger. Som følge av dette vil konkursene trolig være konsentrert i mer sårbare sektorer, særlig blant eksportorienterte tungindustrier.
Positive finansbalanser til tross for økende offentlige utgifter
Utsiktene for 2026 og 2027 gjenspeiler en fortsatt solid finanspolitisk stilling. Høyere offentlige utgifter, inkludert økte forsvarsutgifter, forventes imidlertid å redusere det offentlige overskuddet mot null. Likevel bør saldoen forbli i overskudd, da skatteinntektene forventes å fortsette å stige på grunn av høye sysselsettingsnivåer, til tross for de planlagte skattelettelsene. Danmarks offentlige gjeld forventes å forbli lav og stort sett uendret etter internasjonale standarder, noe som styrker landets sterke gjeldsbærekraft.
Danmarks bytesbalansen forventes også å forbli positiv i 2026 og 2027, støttet av sterk eksport av varer og tjenester. Etter flere særlig sterke år vil imidlertid overskuddet trolig avta noe ettersom den eksterne etterspørselen avtar og den globale usikkerheten vedvarer. Selv om store multinasjonale selskaper vil fortsette å bidra til periodiske svingninger, bør Danmarks strukturelt konkurransedyktige eksportsektorer, herunder legemidler, matvarer og energi, sikre at betalingsbalansen generelt sett forblir solid.
Innenriks stabilitet, men globale spenninger påvirker fortsatt Danmark
Det politiske landskapet i Danmark er fortsatt relativt stabilt etter dannelsen av en ny regjering i midten av 2026. Den sentrum-venstre-koalisjonen består av Socialdemokraterne, De Grønne, De Moderate og Det Liberale Parti. Det neste parlamentsvalget må avholdes senest i mars 2030. Selv om koalisjonsforhandlingene var langvarige, har regjeringen i stor grad ført en balansert politikk, der man har kombinert lavere inntektsskatt og reduksjoner i utvalgte merverdiavgiftssatser med tiltak som å fryse visse skatteterskler, øke arveavgiften på eiendommer med høy verdi og justere rentefradrag og andre skattebestemmelser.
Den amerikanske regjeringens fornyede interesse for Grønland har gjenopplivet debatten i Danmark om fremtiden til Kongeriket Danmark, som består av Danmark, Grønland og Færøyene. Likevel viste valget i Grønland i 2025 fortsatt støtte for å forbli en del av Kongeriket. Etter en periode med økte spenninger mellom USA og Kongeriket Danmark om Grønlands fremtid deltar nå begge parter i en arbeidsgruppe som har som mål å definere deres fremtidige forhold, herunder en potensiell utvidelse av den amerikanske militære tilstedeværelsen på Grønland.

Tyskland
Sverige
USA
Nederland
Norge
Kina