Hellas

Investeringer og privat forbruk er fortsatt drivkreftene bak den solide veksten

Den greske økonomien vil opprettholde en solid vekst og fortsette å prestere bedre enn gjennomsnittet i eurosonen i 2026. Veksten forventes å forbli sterk takket være en robust innenlandsk etterspørsel. For det første vil husholdningenes forbruk fortsatt være drevet av realinntektsvekst, støttet av skattereformer og moderat inflasjon. Det er planlagt en ytterligere økning i minstelønnen fra april 2026, med et mål på 950 euro i 2027 (sammenlignet med 880 euro i 2025). Det høyere primæroverskuddet enn forventet (dvs. eksklusive renter) vil gi ekstra handlingsrom i statsbudsjettet, hovedsakelig rettet mot å støtte husholdningenes kjøpekraft. I september 2025 kunngjorde statsministeren nye ekspansive tiltak, blant annet en nedjustering av inntektsskattesatsene. I tillegg viser arbeidsmarkedet fortsatt en positiv utvikling; sysselsettingen øker, og arbeidsledigheten falt til 8,2 % i 3. kvartal 2025, som var det laveste nivået siden 2008. Videre forventes investeringene å ta fart, hovedsakelig på bakgrunn av utbetalingen av EU-midler, særlig til bygg- og anleggssektoren. Gjenopprettings- og motstandsdyktighetsfondet (hovedinstrumentet i NextGenerationEU), som tildeler Hellas 36 milliarder euro, fordelt likt mellom tilskudd og lån, vil sikre vedvarende etterspørsel i sektorer som infrastrukturbygging, telekommunikasjon og fornybar energi, samtidig som det skaper positive eksternaliteter som styrker potensielt produksjonsnivå. Etter godkjenningen av den sjette utbetalingsforespørselen i oktober 2025, som utgjør 2,1 milliarder euro i tilskudd, vil Hellas ha mottatt 65 % av disse midlene ved mottak, mens resten skal utbetales innen utløpet av gjenopprettingsplanen i 2026. På samme måte har de betydelige fremskrittene som er gjort i gjennomføringen av strukturreformer innenfor beskatning, markedsfleksibilitet, reduksjon av byråkrati og administrasjonsbyrde samt konsolidering av bedriftenes balanser, bidratt til å stabilisere investorens tillit.

I tillegg bør eksporten av varer (olje, landbruks- og farmasøytiske produkter), hovedsakelig til europeiske partnere (nesten 60 %), få ny fart takket være den gradvise bedringen i utenlandsk etterspørsel. Siden Hellas har liten direkte eksponering mot det amerikanske markedet, ligger risikoen knyttet til tilleggstoll i større grad i gjenopprettingen hos de viktigste europeiske partnerlandene som står overfor større eksponering, særlig Italia og Tyskland. På tjenestesiden vil økonomien fortsatt dra nytte av den robuste turistsektoren, som fortsatte å slå rekorder i 2025. Målt i faste priser økte inntektene fra turisme med 8,9 % mellom januar og august 2025 sammenlignet med 2024, til tross for en mer moderat vekst i antall internasjonale ankomster (4,1 % sammenlignet med et gjennomsnitt på 16 % i samme periode i 2024). Endelig er Hellas verdensledende innen omlasting, og etter hvert som forsyningskjeder blir mer regionaliserte, vil den østlige Middelhavsregionens rolle som knutepunkt for regional handel forsterkes. I november 2025 kunngjorde houthiene at de innstilte angrepene i Rødehavet etter våpenhvilen i Gaza. Avspenningen i regionen kan føre til en gradvis gjenopptakelse av sjøtrafikken via Suezkanalen og vil dermed komme den greske skipsfarten til gode, som de siste årene har vært påvirket av at skip har måttet seile en omvei rundt Kapp det gode håp. Situasjonen i Rødehavet er imidlertid fortsatt svært ustabil, noe som på kort sikt forsinker en tilbakevending til status quo for skipstrafikken.

De offentlige finansene fortsetter å komme seg, men de eksterne ubalansene er fortsatt store

Selv om Hellas’ gjeldsgrad fortsatt er den høyeste i EU, har den fortsatt sin nedadgående utvikling og utgjør begrensede finansieringsrisikoer på mellomlang sikt. Den gunstige gjeldsstrukturen (hovedsakelig eid av offentlige kreditorer, med lave faste renter og lange løpetider) har dempet virkningen av den monetære innstrammingen de siste årene og redusert rentespreadene i forhold til andre statsobligasjoner. I mars 2025 var Moody’s det siste av de store kredittvurderingsbyråene som hevet Hellas’ kredittvurdering til investeringsgrad, og løftet dermed landet ut av den spekulative kategorien for første gang siden 2010, i motsetning til de andre ledende byråene som allerede hadde tatt dette skrittet i 2023. I tillegg har landet hatt et primæroverskudd siden 2022, som forventes å overstige 2 % av BNP i 2026 etter en oppjustering fra regjeringen til 3,6 % av BNP i 2025. De bedre inntektene har særlig blitt muliggjort av reformer rettet mot å redusere skattesvindel og øke trygdeavgiftene knyttet til dynamikken i arbeidsmarkedet. Den positive utviklingen forventes å fortsette til tross for en svakere budsjettbalanse som følge av innføringen av ekspansive tiltak som først og fremst tar sikte på å støtte husholdningenes kjøpekraft, til en anslått kostnad på 1,8 milliarder euro i 2026 (0,7 % av BNP). Samtidig har regjeringens betydelige kontantreserver (som utgjør over 15 % av BNP) gjort det mulig å foreta tilbakebetalinger av lån fra den europeiske stabilitetsmekanismen 10 år før den opprinnelige forfallstidspunktet i 2041 i henhold til den første redningsplanen. Reduksjonen i finansieringsbehovet (under 8 % av BNP i 2025) og den lave refinansieringsrisikoen demper likviditetsrisikoen. Videre nærmer banksystemet seg slutten av en lang prosess med å lege sårene etter eurokrisen. Andelen misligholdte lån (NPL), som nådde 30 % ved utgangen av 2020, har ligget under 3 % siden slutten av 2024 og nærmer seg gradvis det europeiske gjennomsnittet på 2 %.

Underskuddet på driftsbalansen forventes å avta gradvis, men vil forbli høyt på grunn av økte investeringer (både offentlige og utenlandske direkteinvesteringer), noe som vil føre til økt import. En robust innenlandsk etterspørsel, både når det gjelder forbruk og investeringer, vil opprettholde handelsunderskuddet (15 % av BNP i 2024) på grunn av landets avhengighet av import av industriprodukter. Den pågående reduksjonen i importregningen for råvarer, den gradvise gjenopprettingen av de europeiske økonomiene og de akkumulerte gevinstene i konkurranseevne over det siste tiåret bør imidlertid bidra til å forbedre handelsbalansen. Videre drar landet nytte av et overskudd i tjenestebalansen (nesten 10 % av BNP i 2024), drevet av økte inntekter fra turisme, men delvis redusert av sjøtransportaktiviteter, som fortsatt påvirkes av trafikkforstyrrelser i Rødehavet.

Politisk stabilitet og pågående dialog med Tyrkia, men spenningene vedvarer

Statsminister Kyriakos Mitsotakis sikret seg en ny periode i embetet og et komfortabelt flertall i valget i juni 2023. Hans sentrum-høyre, liberale parti «Nytt Demokrati» (ND) vant med 40,6 % av stemmene og 158 av 300 seter i parlamentet, takket være de 50 ekstra setene som tildeles flertallet.  Opposisjonspartiene ble stående svekket og splittet, særlig det venstreorienterte Syriza, som oppnådde det svakeste resultatet noensinne for et hovedopposisjonsparti i det moderne greske demokratiet (17,8 % av stemmene). Selv om ND ikke oppnådde de forventede resultatene, ble partiets dominerende stilling i den greske politikken bekreftet ved Europavalget i juni 2024, da det oppnådde et forsprang på over 13 % over sin viktigste motstander, Syriza. Til tross for avsløringen av en korrupsjonsskandale knyttet til misbruk av europeiske landbruksstøtteordninger mellom 2016 og 2023, vil mangelen på en troverdig opposisjon gjøre det mulig for regjeringen å forbli ved makten frem til neste parlamentsvalg, som er planlagt til midten av 2027. Regjeringen vil dermed kunne fortsette å gjennomføre reform- og moderniseringsprogrammet som støttes av EU (elektrifisering av bilparken, digitalisering av offentlige tjenester, kompetanseheving blant arbeidstakere, energieffektivisering i boligsektoren). Jernbaneulykken i Tempi i 2023 og påfølgende store skogbranner har gjort forbedring av infrastrukturen og forvaltningen av sivilbeskyttelsen til to av regjeringens prioriteringer. I tillegg bør regjeringen fokusere på å forbedre befolkningens levestandard for å imøtekomme innbyggernes bekymringer.

På det geopolitiske området iverksettes det diplomatiske tiltak for å dempe spenningene med Tyrkia gjennom jevnlige møter mellom ledere og politikere. Samtalene dreier seg om langvarige territorielle tvister i Egeerhavet og det østlige Middelhavet, som er rike på uutnyttede energiressurser. Greklands raske humanitære innsats for å hjelpe Tyrkia etter det dødelige jordskjelvet i februar 2023 bidro til å gjenopprette forholdet mellom de to landene. Tyrkia fulgte etter og tilbød også å hjelpe Hellas med å bekjempe de ødeleggende brannene sommeren 2024. Denne samarbeidsviljen ble allerede demonstrert i desember 2023 da den tyrkiske presidenten besøkte Athen, noe som munnet ut i undertegnelsen av bilaterale avtaler på en rekke områder, blant annet turisme (forlengelse av tyrkiske turistvisum), økonomi (mål om å doble handelen til 10 milliarder USD) og migrasjon. Felles medlemskap i NATO og varmere forhold til USA på begge sider begrenser risikoen for konflikt. Til tross for en pågående dialog mellom de to landene, skjer fremgangen gradvis, og det er fortsatt spenninger knyttet til Tyrkias gjentatte krav om å utvinne gassressurser i det østlige Middelhavet og å skille Den tyrkiske republikken Nord-Kypros fra Republikken Kypros, som er den eneste nasjonen som er anerkjent av det internasjonale samfunnet. Videre kan konflikten i Midtøsten sette tilnærmingen i fare, gitt de mange ulike standpunktene. Greklands vilje til å gjennomføre «Great Sea Interconnector», et maritimt strømforbindelsesprosjekt med Kypros og senere Israel, har gjenopplivet de tyrkiske kravene i det østlige Middelhavet. Møtet i det gresk-tyrkiske samarbeidsrådet på høyt nivå, som opprinnelig var planlagt til tidlig i 2025, har blitt utsatt flere ganger.

Betaling

Veksler og gjeldsbrev brukes av greske selskaper i nasjonale og internasjonale transaksjoner. Ved manglende betaling må en protest som bekrefter den ikke innløste vekslen utstedes av en notarius publicus innen to virkedager etter forfallsdatoen.

På samme måte er sjekker fortsatt mye brukt i internasjonale transaksjoner. I det innenlandske forretningsmiljøet brukes sjekker imidlertid vanligvis mindre som betalingsmiddel og mer som et kredittinstrument, noe som gjør det mulig å opprette påfølgende forfallsdatoer. Det er derfor en vanlig og utbredt praksis at flere kreditorer påtegner etterdaterte sjekker. Videre kan utstedere av sjekker som ikke er innløst, bli straffeforfulgt dersom det inngis en anmeldelse.

Gjeldsbrev (hyposhetiki epistoli) er et annet betalingsmiddel som brukes av greske selskaper i internasjonale transaksjoner. De utgjør en skriftlig bekreftelse på en betalingsforpliktelse, utstedt til kreditor av kundens bank, som forplikter utstederen til å betale kreditor på en kontraktsfestet dato. Selv om gjeldsbrev er et tilstrekkelig effektivt instrument i og med at de utgjør en klar gjeldsbekreftelse fra kjøperens side, regnes de ikke som veksler og faller dermed utenfor virkeområdet til «veksleloven».

SWIFT-bankoverføringer, som er godt etablert i greske bankkretser, brukes til å gjennomføre en stadig større andel av transaksjonene og tilbyr en rask og sikker betalingsmåte. SEPA-bankoverføringer blir også stadig mer populære, da de er raske, sikre og støttes av et mer utviklet banknettverk.

I 2015 innførte Hellas restriksjoner på kapitalstrømmer ut av landet. Alle betalinger til utlandet følger en spesifikk prosedyre og overvåkes av bankene og Finansdepartementet, med begrensninger på overføringens beløp og art.

Inndrivelse av fordringer

Meklingsfasen

Før det innledes rettslig prosess for den kompetente domstolen, er en alternativ metode for å inndrive en gjeld å forsøke å bli enig med skyldneren om en avdragsplan. Det er vanligvis mulig å oppnå den mest fordelaktige ordningen gjennom en forhandlingsprosess.

Inndrivelsesprosessen innledes med at skyldneren mottar et siste betalingskrav via anbefalt brev, der han minnes om sine betalingsforpliktelser, inkludert eventuelle rentetillegg som er avtalt i kontrakten – eller, dersom dette ikke er avtalt, renter som påløper etter lovbestemt rentesats. Renter påløper fra dagen etter den betalingsfristen som er angitt i fakturaen eller handelsavtalen, til en sats som, med mindre partene er enige om noe annet, tilsvarer Den europeiske sentralbankens refinansieringsrente pluss syv prosentpoeng.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

Vanlig rettsprosedyre

Dersom kreditor ikke har en skriftlig og klar erkjennelse av manglende betaling fra skyldneren, eller dersom kravet bestrides, er det eneste gjenværende alternativet å innhente en stevning gjennom ordinær rettsbehandling. Kreditor inngir et krav til retten, som forkynder skyldneren innen 60 dager. Rettsmøtet vil bli fastsatt minst atten måneder senere. Gresk lovgivning tillater at retten avsier en dom ved uteblivelse dersom saksøkte unnlater å inngi et svarskrift. Siden 2016 har saksbehandlingsprosedyren blitt endret og baserer seg nå utelukkende på dokumentasjon som er fremlagt til støtte for kravet.

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Fullbyrdelse av en nasjonal rettsavgjørelse kan påbegynnes så snart den er rettskraftig. Dersom skyldneren ikke oppfyller dommen, kan denne fullbyrdes direkte ved beslag av skyldnerens eiendeler.

For utenlandske dommer avsagt i et EU-medlemsland har Hellas innført gunstige fullbyrdelsesvilkår, som for eksempel EU-betalingspålegg eller den europeiske fullbyrdelsesordren. For avgjørelser avsagt av land utenfor EU vil disse automatisk bli fullbyrdet i henhold til gjensidige fullbyrdelsesavtaler. Dersom det ikke foreligger en avtale, vil det bli gjennomført en exequatur-prosedyre.

Insolvensbehandling

OMSTRUKTURERINGSPROCEDYRER

Denne prosedyren har som mål å hjelpe skyldneren med å gjenopprette sin troverdighet og levedyktighet, og fortsette driften utover konkursen. Skyldneren forhandler frem en avtale med sine kreditorer. Under denne prosedyren kan krav og tvangsfullbyrdelsestiltak mot skyldneren bli utsatt, men retten vil utpeke en administrator som skal kontrollere skyldnerens eiendeler og ytelser. Restruktureringsprosessen starter med at skyldneren legger frem en plan for retten, utarbeidet av spesialister. Retten gjennomfører en rettslig vurdering av den foreslåtte planen, mens en rettsoppnevnt megler vurderer kreditorenes forventninger. Planen kan kun godkjennes dersom den støttes av kreditorer som representerer 60 % av den totale gjelden. (60 % gjelder ikke alltid, avhengig av saken og godkjennelse fra banken).

AVVIKLING

Prosedyren innledes med en konkursbegjæring enten fra skyldneren eller kreditoren. Retten utpeker en bobestyrer så snart gjelden er bekreftet. I tillegg vil en kreditorgruppe (tre medlemmer som representerer hver kreditorgruppe) få ansvaret for å føre tilsyn med saksbehandlingen, som avsluttes når inntektene fra salget av virksomhetens eiendeler er fordelt.

0

Sist oppdatert: november 2025