Jordan

Geopolitiske utfordringer legger en demper på vekstutsiktene

På bakgrunn av økte regionale spenninger knyttet til konflikten i Iran forventes det at Jordans økonomiske vekst vil avta i 2026. Økte geopolitiske risikoer vil trolig påvirke investortilliten, turiststrømmen (som utgjør 10–12 % av BNP) og handelsaktiviteten. Reiselivssektoren, som er en avgjørende kilde til utenlandsk valuta, sysselsetting og aktivitet i tjenestesektoren, forventes å komme under press ettersom geopolitiske spenninger legger en demper på etterspørselen etter reiser. Dette vil begrense sektorens bidrag til veksten og øke Jordans avhengighet av ekstern finansiering i en tid hvor ubalansene i statsfinansene og utenriksbalansen fortsatt er store.

Inflasjonen forventes å forbli relativt begrenset i 2026, men med oppsiderisiko som følge av regionale geopolitiske spenninger. En konflikt knyttet til Iran vil trolig føre til et sjokk på tilbudssiden, særlig gjennom høyere kostnader for energi, transport og matvarer. Stigende globale oljepriser vil trolig øke de innenlandske drivstoffkostnadene, og høyere fraktkostnader og logistiske flaskehalser kan føre til mer omfattende prisøkninger. I tillegg gjør Jordans store avhengighet av importerte matvarer og landbruksprodukter landet sårbart for svingninger i de globale råvareprisene, særlig for korn, vegetabilske oljer og gjødsel. En nedgang i realinntektene, kombinert med en høy arbeidsledighet på rundt 21 % og en strammere pengepolitikk enn forventet (i tråd med den amerikanske sentralbanken), vil dempe privatforbrukets bidrag til BNP.

Presset på de finanspolitiske og eksterne utsiktene øker

Jordans finanspolitiske situasjon forventes å forbli under press på grunn av svakere økonomisk aktivitet og en nedgang i turismen, noe som vil påvirke skatteinntektene negativt. Samtidig forventes utgiftspresset å vedvare. Mye av utgiftene er vanskelige å justere på kort sikt på grunn av stivhet i lønningene i offentlig sektor, rentebetalinger og sosiale overføringer. Samtidig vil høyere energikostnader og behovet for å opprettholde sosial støtte trolig dempe innsatsen for finanspolitisk konsolidering, noe som vil holde lånebehovet høyt og den offentlige gjelden på en oppadgående bane. Fortsatt støtte fra internasjonale partnere forventes å gi en viss demping, men de finanspolitiske bufferne er begrensede, noe som øker sårbarheten overfor eksterne sjokk. IMF-programmet er på rett spor, med utbetalinger på rundt 200 millioner USD i april 2026.

Presset fra utlandet vil trolig øke på grunn av høyere globale energipriser, svakere inntekter fra turisme og lavere innstrømning av pengeoverføringer. Disse faktorene vil trolig føre til at underskuddet på driftsbalansen øker. Selv om pengeoverføringer fortsatt er en viktig kilde til utenlandsk valuta for Jordan (rundt 7–8 % av BNP), forventes tilstrømningen å avta i 2026 på grunn av redusert økonomisk aktivitet forårsaket av sikkerhetsproblemer. Samtidig vil landets strukturelle avhengighet av import og dets begrensede evne til å redusere etterspørselen hemme dets tilpasningsevne. Forstyrrelser i regionale handelsruter, inkludert potensielle risikoer for skipsfarten i Rødehavet, kan ytterligere påvirke handelsvolumene og øke logistikkostnadene. Gitt Jordans avhengighet av Akaba, landets eneste havn, vil enhver forstyrrelse av skipsfartsruter i Rødehavet i stor grad påvirke handelsstrømmene, importkostnadene og utenriksbalansen. Følgelig forventes utenriksbalansen å forverres, noe som vil forsterke Jordans avhengighet av vedvarende finansiering for å opprettholde makroøkonomisk stabilitet.

Økende geopolitisk press

Selv om det innenrikspolitiske miljøet i Jordan fortsatt er relativt stabilt, utgjør underliggende sosioøkonomiske pressfaktorer fortsatt en risiko. Høy arbeidsledighet, særlig blant unge, kombinert med svak inntektsvekst og stigende levekostnader, øker risikoen for sosial uro. Regjeringens begrensede finanspolitiske handlingsrom begrenser dens evne til å beskytte husholdningene mot økonomiske sjokk. Dette gjør politiske tilpasninger, som for eksempel reformer av subsidier (f.eks. å redusere den finanspolitiske byrden knyttet til energi- og matsubsidier), politisk følsomme, da de direkte vil øke levekostnadene og risikere å utløse misnøye i befolkningen. I tillegg kan strukturelle utfordringer, blant annet ineffektiv styring og oppfatninger om korrupsjon, hemme reformtempoet og undergrave investorenes tillit. Selv om den institusjonelle stabiliteten sannsynligvis vil vedvare, tyder disse faktorene på en skjør balanse som kan trues av en ytterligere økonomisk forverring.

Landet er svært utsatt for regionale geopolitiske utviklingstrekk på grunn av sin strategiske beliggenhet. Eskalerende spenninger knyttet til konflikten i Iran utgjør betydelige risikoer for turisme, investorers tillit og handel, da de øker sikkerhetsrisikoen og den regionale ustabiliteten. Selv om det forventes fortsatt støtte fra internasjonale partnere, kan skiftende geopolitiske prioriteringer påvirke omfanget og vilkårene for ekstern bistand og føre til ytterligere usikkerhet rundt utsiktene.

Sist oppdatert: mai 2026