Tyskland
Frankrike
Belgia
Nederland
Italia
USADempede økonomiske utsikter
Luxembourgs økonomi fortsatte sin moderate oppgang i 2025, etter flere svake år, hovedsakelig støttet av en oppgang i aktiviteten i finanssektoren og en fornyet økning i eksporten av finansielle tjenester. Finanssektoren er fortsatt ryggraden i den luxembourgske økonomien og utgjør gjennomgående rundt 30 % av BNP, og utviklingen i denne sektoren er derfor avgjørende for de samlede økonomiske utsiktene. Fremover forventes veksten i finansvirksomheten å avta noe i 2026 og 2027. Økt global usikkerhet og utsiktene til et rentemiljø med høyere renter over lengre tid vil trolig påvirke markedssentimentet og verdivurderingene negativt. Spesielt forventes volatiliteten i de europeiske aksjemarkedene – som er viktige for Luxembourgs fondforvaltning og relaterte finansielle aktiviteter – å øke, særlig i 2026, noe som kan dempe veksten i finansielle tjenester og påvirke økonomien generelt.
I 2026 og 2027 forventes Luxembourgs vekst i større grad å være avhengig av offentlig etterspørsel, der offentlige utgifter skal kompensere for svakere dynamikk i andre deler av økonomien. Fortsatte offentlige utgifter bør utgjøre en viktig stabiliserende faktor når aktiviteten i den private sektoren avtar i et mer usikkert globalt miljø. Husholdningenes forbruk forventes å forbli støttet av den automatiske indekseringen av lønninger, pensjoner og ytelser, noe som bidrar til å bevare kjøpekraften. Imidlertid vil økt usikkerhet og høyere energipriser trolig tynge på tilliten og begrense styrken i forbruksveksten. Inflasjonen forventes å stige igjen i løpet av 2026, drevet av høyere energipriser knyttet til krigen og av sekundæreffekter på tjenester og lønninger. Prispresset forventes å avta gradvis i 2027 etter hvert som de energirelaterte effektene avtar, selv om disinflasjonen sannsynligvis vil skje gradvis. Investeringsveksten forventes å avta i prognoseperioden, ettersom økt geopolitisk usikkerhet og vedvarende høyere renter vil påvirke stemningen og finansieringsvilkårene negativt.
Det eksterne miljøet forventes å forbli utfordrende i prognoseperioden. Verdenshandelen vil trolig bli tynget av krigen, som fortsetter å dempe den internasjonale etterspørselen og forstyrre handelsstrømmene. Selv om usikkerheten rundt handelsforholdene mellom USA og EU har avtatt noe sammenlignet med 2025, forventes det fortsatt en gjenværende negativ innvirkning fra toll og handelsfriksjoner i 2026 og 2027. Luxembourgs eksportstruktur – dominert av tjenester – gir en viss beskyttelse, der finansielle tjenester utgjør rundt 45 % av den totale eksporten og andre tjenester ytterligere 43 %. Svakere etterspørsel fra sentrale europeiske partnere vil imidlertid trolig begrense eksportveksten, slik at den eksterne etterspørselen vil bidra i beskjeden grad til den samlede økonomiske aktiviteten.
Stort sett stabile utenriks- og finanspolitiske forhold
Luxembourgs utenriks- og finanspolitiske stilling forventes å forbli stort sett stabil i 2026 og 2027. Overskuddet på driftsbalansen forventes å ligge nær 5 % av BNP i begge årene, understøttet av en vedvarende sterk tjenestebalanse. Finansielle tjenester dominerer fortsatt eksportstrukturen og er fortsatt den viktigste kilden til overskudd på betalingsbalansen, noe som gjenspeiler Luxembourgs rolle som et globalt finanssenter. Selv om varehandelen fortsatt viser underskudd, oppveies dette mer enn godt av betydelige overskudd innen finansielle og andre næringsrelaterte tjenester. En viss volatilitet i utenriksbalansen kan ikke utelukkes på grunn av markedsdrevne finansstrømmer, men den samlede betalingsbalansen forventes å forbli strukturelt positiv i prognoseperioden.
På den finanspolitiske siden forventes det offentlige underskuddet å stabilisere seg på rundt 1 % av BNP både i 2026 og 2027. Offentlige utgifter forventes å øke, noe som gjenspeiler løpende forpliktelser knyttet til energirelaterte støttetiltak, forsvar, lønns- og pensjonsindeksering samt bredere utgifter til velferd og infrastruktur. Samtidig bør inntektsveksten dra nytte av en viss vekst i forbruket og høyere trygdeavgifter, noe som vil bidra til å forhindre en ytterligere vesentlig økning i underskuddet. Offentlig gjeld forventes derfor å stige noe fra dagens lave nivåer, men å forbli godt under gjennomsnittet i euroområdet. Selv med denne utviklingen forventes Luxembourg å opprettholde en sterk finanspolitisk stilling, med stort handlingsrom sammenlignet med de fleste europeiske land.
Stabil regjering i Luxembourg
Statsminister Luc Frieden leder fortsatt en sentrum-høyre-koalisjon mellom Det kristelig-sosiale folkepartiet (CSV) og Det liberale demokratiske partiet (DP), som har sittet siden valget i 2023. Koalisjonen har så langt vist seg å være sammensveiset, selv om en regjeringsomdannelse i desember 2025 – utløst av arbeids- og idrettsministerens avgang etter interne uenigheter – satte søkelyset på noen underliggende spenninger. Likevel er den politiske stabiliteten fortsatt sterk, og regjeringen forventes å sitte i embetet frem til neste valg i 2028. Selv om CSV fortsatt er det største partiet, tyder ferske meningsmålinger på synkende oppslutning, mens DP og LSAP vinner terreng. Selv om disse trendene ikke utgjør noen umiddelbar trussel mot koalisjonen, kan de tyde på et mer fragmentert politisk landskap ved neste valg.
Budsjettet for 2026, som ble lagt frem i oktober 2025 og vedtatt i desember, opprettholder støtten til levekostnader og innfører ytterligere sosiale tiltak, blant annet energirelatert støtte, mens høyere forsvarsutgifter og økende lønnskostnader i offentlig sektor holder budsjettunderskuddet på et høyt nivå, men innenfor EUs grenser. Samtidig har regjeringen vist solid gjennomføringsevne, og budsjettet er godkjent av regjeringsflertallet. Sentrale tiltak omfatter en økning i pensjonsinnskuddssatsene fra 24 % til 25,5 % og målrettede skatteinsentiver for å støtte private investeringer, særlig i yngre bedrifter. Budsjettet legger sterk vekt på vekst og sosial samhørighet, med «rekordinvesteringer» på tvers av sektorer, særlig boligsektoren, som utgjør en stor andel av skatteutgiftene. Opposisjonspartiene har imidlertid kritisert planen for manglende klarhet om finansiering og for å utsette langsiktige finanspolitiske utfordringer. Samlet sett prioriterer finanspolitikken fortsatt inntektssikring og tillit i et komplekst makroøkonomisk miljø, samtidig som forpliktelsene på forsvarsområdet øker.