Mauritius

Moderat vekst i sikte etter normaliseringen etter Covid-pandemien

Den økonomiske veksten forventes å avta i 2025 etter hvert som reiselivssektoren går tilbake til normalen etter den sterke oppgangen i perioden 2022–2024. Bygg- og anleggssektoren, som i stor grad er knyttet til reiselivet, kan bli påvirket; verdiene forventes å stabilisere seg, men volumene forventes å falle med rundt 4 %. I 2026 forventes veksten å ta seg litt opp, hovedsakelig drevet av tjenestesektoren (77 % av BNP i 2024). Antallet turister forventes å forbli høyt, noe som vil støtte handel, overnatting og servering og dermed bidra til innenlandsk etterspørsel og tjenesteeksport. Investeringer i finansielle tjenester samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi bør også styrke denne utviklingen. Tekstilsektoren (17 % av eksporten i 2024) forventes å stagnere igjen, rammet av økt konkurranse fra asiatiske økonomier, stigende produksjonskostnader og amerikanske tollsatser (15 %). Sukkerrørsindustrien (13 % av eksporten) vil fortsatt være preget av de vedvarende virkningene av tørken. Imidlertid bør vedvarende europeisk etterspørsel og innenlandske investeringer muliggjøre en moderat vekst i eksporten av fisk og sjømat (21 % av eksporten). I 2026 vil infrastrukturutviklingen (veier, havner, boliger) bli stimulert av offentlige investeringer planlagt under investeringsprogrammet for offentlig sektor (PSIP) for 2025–2026, noe som vil gi ny drivkraft til byggesektoren.

Privat forbruk (som utgjør 68 % av BNP i 2024) vil få et løft av fallende arbeidsledighet (6 % i 2024 og under nivået før pandemien) og kontrollert inflasjon. Inflasjonen bør holde seg innenfor sentralbankens målområde på 2–5 % på bakgrunn av avtakende råvarepriser. Gitt den nåværende økonomiske usikkerheten både globalt og nasjonalt kan sentralbanken imidlertid holde styringsrenten uendret etter å ha hevet den til 4,5 % i februar 2025 for å håndtere presset knyttet til stigende tjenestekostnader og lønninger.

Fortsatt finanspolitisk konsolidering

Etter et ekspansivt budsjett for 2024–2025 preget av skatteinsentiver og massiv støtte nådde underskuddet nesten 10 % av BNP – et rekordnivå siden covid-årene. Budsjettet for 2025–2026 markerer en dreining mot innstramming: rasjonalisering av merverdiavgiftsfritak, økte avgifter på skadelige produkter og kjøretøy samt høyere bidrag fra husholdninger og bedrifter med høy inntekt. Betalinger fra Storbritannia for den 99-årige leieavtalen for Diego Garcia (Chagos-øygruppen) vil øke de offentlige inntektene. Regjeringen planlegger også å gradvis heve pensjonsalderen fra 60 til 65 år – pensjoner utgjør 26 % av de løpende utgiftene – samtidig som man strømlinjeformer sosiale ytelser. Disse reformene vil fortsatt være svært upopulære. Tilstedeværelsen av en ny regjering etter valget i 2024 vil bidra til bedre kontroll over utgiftene. Finanspolitisk konsolidering vil redusere det offentlige underskuddet, som hovedsakelig finansieres gjennom innenlandsk låneopptak. Offentlig gjeld (hvorav mindre enn en fjerdedel er utenlandsk) vil fortsatt ligge over det selvpålagte lovfestede taket på 80 % av BNP.

Balansekontoen vil fortsatt vise et strukturelt underskudd i 2026 på grunn av et stort handelsunderskudd (26 % av BNP i 2024) som skyldes Mauritius’ store avhengighet av utenlandske forsyninger (olje, kjøretøy, korn osv.), noe som forverres av landets isolerte beliggenhet. Lavere råvarepriser bør imidlertid lette importregningen, og vareeksporten bør øke noe. Det strukturelle overskuddet i tjenestesektoren forventes imidlertid å avta etter hvert som turismen normaliseres og importen av tjenester til infrastrukturprosjekter øker. Utenlandske direkteinvesteringer – hvorav mer enn to tredjedeler går til eiendom, og hvor mye av dette er knyttet til turisme – vil fortsette å støtte valutareservene, som var solide ved utgangen av oktober 2025: 9,5 milliarder USD (+12 % fra året før), tilsvarende 13 måneders importdekning.

Demokratisk maktskifte

Den tidligere statsministeren Pravind Jugnauth, som har sittet i embetet siden 2017, og hans allierte led et knusende nederlag i parlamentsvalget i oktober 2024, etter en valgkamp som ble preget av en storstilt avlyttingsskandale. Jugnauth erkjente nederlaget og overlot sin plass til Navin Ramgoolam, en posisjon sistnevnte allerede hadde hatt to ganger tidligere. Ramgoolams Alliance of Change vant 60 av 70 seter i parlamentet. Maktskiftet og den fredelige overgangen viste nok en gang at landets demokrati er i god stand.

Internasjonalt vil Mauritius fortsette å opprettholde nære bånd med sine viktigste handelspartnere, særlig Frankrike, India og Sør-Afrika. I mai 2025 undertegnet Mauritius en traktat med Storbritannia om å overføre suvereniteten over Chagosøyene, en isolert øygruppe i den nordlige delen av Det indiske hav, og dermed avslutte en tiår lang territoriel konflikt. Traktaten skal etter planen tre i kraft tidlig i 2026. Selv om avtalen offisielt anerkjenner Mauritius’ suverenitet over øygruppen, gir den Storbritannia tilgang til hovedatollen Diego Garcia – som huser en felles militærbase med USA – for en innledende periode på 99 år, mot en estimert samlet leie på 4,7 milliarder USD. Traktaten fastsetter også at Storbritannia skal betale et årlig tilskudd på 45 millioner britiske pund i 25 år for å finansiere utviklingsprosjekter der britiske selskaper er involvert.

Sist oppdatert: november 2025