Namibia

Økt nedbør er gunstig for landbruket og vannkraften, mens diamantindustrien vil fortsette å slite

Det forventes en svak bedring i den økonomiske veksten i 2025 og 2026, støttet av en bedring i landbruksproduksjonen etter tørken i 2024, i tillegg til økt utvinning av uran og fornybar energi. Det vil bli investert i fornybar energi (sol og vind) for produksjon av grønt hydrogen. I regnskapsåret 2025–2026 er det planlagt å ta i bruk fornybar energi med en kapasitet på omtrent 93 megawatt. Utforskningen av nye offshore olje- og gassfelt vil også bidra til veksten, men de økonomiske fordelene forventes ikke å materialisere seg før om flere år. Videre har den sjette nasjonale utviklingsplanen «NDp6» (for perioden mellom 2022–2023 og 2026–2027) som mål å sikre mat- og vannforsyningen, styrke den private sektorens rolle i økonomien, øke effektiviteten i offentlige institusjoner og fremme vekst i markedet for fornybar energi.

Det observeres en avtagende inflasjon på bakgrunn av en nedgang i energi- og matvareprisene, samt en stabilisering av den sørafrikanske randen, som den namibiske dollaren er knyttet til. I 2025 og 2026 vil inflasjonen holde seg innenfor sentralbankens målintervall på 3–6 %, noe som gjenspeiler inflasjonsutviklingen i Sør-Afrika. Den avtagende inflasjonen, de høye realrentene og viljen til å støtte veksten har fått sentralbanken til å gjennomføre flere rentenedsettelser i løpet av 2024 og 2025. Det forventes ytterligere rentenedsettelser. Denne pengepolitiske lettelsen vil stimulere privat forbruk og investeringer.

Nedgangen i den globale etterspørselen etter diamanter siden 2024 legger imidlertid en demper på gruvevirksomheten og eksporten. Økningen i amerikanske tollsatser på namibiske produkter vil ha en begrenset direkte innvirkning, ettersom eksporten til USA kun utgjør 3 % av den totale eksporten. Derimot kan den indirekte virkningen av handelskrigen bli større, særlig på grunn av nedgangen i den globale etterspørselen etter råvarer, herunder diamanter. Videre kan usikkerheten som følge av handelsspenningene påvirke energiinvesteringsprosjekter negativt. Til slutt kan svak global vekst legge en demper på turistnæringen. Regjeringen har også innført visumplikt for turister fra visse land.

Vedvarende stort offentlig underskudd, men innenlandsk låneopptak

Namibia har en tung offentlig gjeldsbyrde, men planlegger å foreta en tidlig tilbakebetaling på 500 millioner USD av en euroobligasjon på 750 millioner USD med forfall i oktober 2025, ved hjelp av et avdragsfond som er finansiert av tidligere inntekter fra SACU. Den delvise nedbetalingen vil redusere gjeldsgraden betydelig. Imidlertid legger budsjettet for de to regnskapsårene 2025–26 og 2026–27 opp til en økning i investeringsutgiftene (spesielt modernisering av jernbaner og vannforsyningsprosjekter), noe som i prinsippet bør oppveies av en innstramming i driftsutgiftene (lønnskostnader), alt med sikte på å begrense underskuddet til under 4 % av BNP. På den annen side ønsker regjeringen å redusere selskapsskattesatsen for selskaper utenfor gruveindustrien fra 30 % til 28 %, og forsøkene på å redusere lønnskostnadene i offentlig sektor har mislyktes. Samtidig forventes det en nedgang i SACU-inntektene fra 2025 på grunn av den svake utviklingen i den sørafrikanske økonomien, fallet i de globale råvareprisene og en nedgang i skatteinntektene fra diamanter. Denne nedgangen i inntektene, kombinert med økningen i utgiftene, vil derfor øke det offentlige underskuddet.

Når det gjelder utenriksregnskapet, forventes underskuddet på driftsbalansen, som er strukturelt negativ, å avta på grunn av fallende importpriser og økt produksjon og etterspørsel etter gull og uran. Underskuddet vil hovedsakelig finansieres gjennom utenlandske direkteinvesteringer (FDI) knyttet til blant annet olje- og gassleting. Til slutt står den namibiske dollaren på lik linje med randen, som kan svekkes på grunn av sin sterke avhengighet av råvarer og sårbarhet overfor ugunstige globale økonomiske forhold. Utenlandsgjelden kan hovedsakelig tilskrives den private sektoren og er knyttet til utenlandske direkteinvesteringer. Valutareservene tilsvarer fire måneders import.

SWAPO står overfor utfordringene med arbeidsledighet og ulikhet

SWAPO, bevegelsen som førte til uavhengighet i 1990, beholdt flertallet i parlamentet under valget i november 2024, mens partiets presidentkandidat, Netumbo Nandi-Ndaitwah, vant valget og ble den første kvinnen som inntok vervet. Presidenten har som mål å bekjempe den høye strukturelle arbeidsledigheten i løpet av de neste fem årene. For å oppnå dette planlegger hun å skape mer enn 500 000 arbeidsplasser innen blant annet landbruk, utdanning og yrkesopplæring, bolig, helse og idrett. I desember 2024 vedtok regjeringen hennes den nasjonale politikken for lokalt innhold i oppstrøms oljesektoren (National Upstream Petroleum Local Content Policy), som har som mål å styrke lokal deltakelse i oljesektoren ved å tilby opplæring og jobbmuligheter for namibiere og integrere namibiske bedrifter i hele verdikjeden i sektoren. Nandi-Ndaitwah foreslår også å slå sammen visse departementer for å redusere de offentlige utgiftene. SWAPO planlegger å innføre reformer som fremmer privat sektor og makroøkonomisk stabilitet, uten å forsømme befolkningens velferd. Den høye arbeidsledigheten, kombinert med fattigdom og ulikheter, er imidlertid en viktig kilde til frustrasjon blant befolkningen. Den forrige regjeringens manglende evne til å bekjempe arbeidsledigheten kostet SWAPO 12 parlamentsseter ved det siste valget. I tillegg fortsetter jordreformen å splitte befolkningen. Som et koloniale arv fra Tysk Sørvest-Afrika (1884–1915) vedvarer den ulik fordelingen av jord. Omtrent 70 % av den private jordbruksjorden eies av den hvite minoriteten, som utgjør bare 8 % av befolkningen (sammenlignet med bare 16 % som eies av den svarte befolkningen). Den reviderte nasjonale gjenbosettingspolitikken for 2018–2027, som legger opp til en frivillig omfordeling av jord basert på prinsippet om «villig kjøper, villig selger», har hatt vanskeligheter med å slå gjennom, da etterspørselen ikke er særlig betalingsdyktig og staten kun bevilger begrensede økonomiske ressurser til den, til tross for befolkningens krav.

Til tross for nylige spenninger knyttet til forlengelsen av forbudet mot import av ferske sørafrikanske produkter, som har vært i kraft siden 2021, er Sør-Afrika fortsatt Namibias viktigste partner. De bilaterale forholdene styrkes av den binasjonale kommisjonen mellom Sør-Afrika og Namibia, som arbeider for å styrke det økonomiske, sektorielle og politiske samarbeidet. Under sitt siste plenarmøte i 2023 ble de to landene enige om samarbeid innen energisektoren, særlig når det gjelder elektrisitet og grønt hydrogen. Sektorkomiteene møtes med jevne mellomrom. Videre er Namibia og Sør-Afrika en del av det sørafrikanske valutaområdet sammen med Lesotho og Eswatini. I tillegg styrkes båndene til Den europeiske unionen, ettersom EU søker å diversifisere sine energikilder og råvarer. I 2021 utstedte den tyske og den namibiske regjeringen en felles erklæring om den tyske koloniseringen, særlig massakrene og andre grusomheter som fulgte i kjølvannet av opprøret blant herero- og nama-befolkningene mellom 1904 og 1908. I erklæringen erkjente Tyskland sitt moralske og historiske ansvar, uttrykte sin unnskyldning og foreslo et utviklingsprogram på 1,1 milliarder euro over 30 år. Erklæringen ble imidlertid raskt bestridt av representanter for etterkommerne av de berørte samfunnene, støttet av FN, på grunn av deres begrensede deltakelse i forhandlingene og manglende anerkjennelse av folkemordet og forpliktelsen til å yte erstatning. Som reaksjon på presset krevde den namibiske regjeringen en ny forhandling av avtalen. Tyskland anerkjente folkemordet offisielt i desember 2024, og begge landene streber nå etter å endelig få avtalen i havn. Til slutt vil Kina fortsette å opprettholde et nært forhold til Namibia gjennom sin rolle innen infrastrukturutvikling, handel og investeringer i uransektoren.

Sist oppdatert: juli 2025