To vekstmotorer i 2026 for olje- og ikke-oljesektorene
I 2026 forventes de økonomiske utsiktene for Saudi-Arabia å forbedre seg moderat, om enn i et noe langsommere tempo enn tidligere antatt på grunn av økte geopolitiske spenninger i regionen etter krigen som involverer Iran. Den økonomiske veksten forventes å bli drevet av en kombinasjon av økt produksjon av hydrokarboner, aktiviteter utenfor oljesektoren (55 % av BNP), vedvarende offentlige investeringer og fortsatt fremgang under «Vision 2030». På oljesiden bør den gradvise lempingen av OPEC+-begrensningene og Saudi-Arabias betydelige reservekapasitet legge til rette for høyere produksjon. Myndighetene har som mål å bevare sin markedsandel samtidig som de imøtekommer den økende innenlandske etterspørselen. Samtidig styrker Aramcos pågående investeringer i oppstrømsvirksomheten produksjonskapasiteten, blant annet for naturgass. Som et resultat av dette forventes den saudiske oljeproduksjonen, etter å ha økt med 5,5 % i 2025, å vokse med rundt 6 % i 2026. Samtidig vil ikke-oljesektorer, særlig bygg og anlegg, turisme, logistikk og underholdning, trolig forbli viktige vekstmotorer, og dra nytte av store infrastrukturprosjekter og statlige investeringer. Økt usikkerhet og sikkerhetsbekymringer i regionen kan imidlertid i noen grad påvirke investortilliten og handelsstrømmene negativt.
Inflasjonen forventes å forbli relativt begrenset, selv om den vil være litt høyere enn tidligere anslått på grunn av økende regionale spenninger og forstyrrelser på viktige handelsruter. Prisene på energi og offentlige tjenester støttes av subsidieordninger, mens boligkostnadene holdes nede gjennom omfattende offentlige boligprogrammer, tiltak på tilbudssiden og andre initiativer, som for eksempel en leiefrys i Riyadh. Imidlertid kan sterk innenlandsk etterspørsel sammen med høyere logistikk- og importkostnader – delvis knyttet til økt usikkerhet i regionale skipsfartskorridorer – skape oppadgående prispress i løpet av året. Pengepolitikken vil fortsatt styres av den amerikanske sentralbankens (Fed) tiltak, i tråd med valutakursbinding til den amerikanske dollaren. Dersom høyere oljepriser, drevet av regionale konflikter, forsinker den amerikanske sentralbankens pengepolitiske lettelser, vil Saudi-Arabias sentralbank ha begrenset handlingsrom til å senke styringsrenten på grunn av valutakursbindingen. Dette kan holde finansieringskostnadene høye for bedrifter, noe som potensielt kan tynge investeringene og redusere bedriftenes fortjenestemarginer.
Offentlige finanser under moderat press, underskuddet på driftsbalansen øker
Den finanspolitiske situasjonen forventes å forbli under press i 2026, noe som gjenspeiler fortsatt investeringsutgifter under «Vision 2030» og relativt forsiktige inntektsforutsetninger. Til tross for høyere oljeproduksjon og solide inntekter utenfor oljesektoren, vil budsjettbalansen sannsynligvis forbli i underskudd, hovedsakelig på grunn av vedvarende infrastrukturutgifter og økende løpende utgifter. Selv om høyere oljepriser kan støtte de offentlige inntektene, kan økte regionale spenninger også øke volatiliteten i energimarkedene og skape risiko for oljehandelsstrømmene, noe som vil begrense statens energiinntekter. Driftsutgiftene forblir høye, selv om det forventes en viss moderasjon i kapitalutgiftene etter hvert som store prosjekter nærmer seg ferdigstillelse.
Kongerikets utenriksbalanse forventes å forbli i moderat underskudd i 2026, noe som gjenspeiler fallende oljeinntekter i forhold til BNP og sterk importetterspørsel knyttet til store investeringsprosjekter. Selv om inntektene fra oljeeksport (om lag 70 % av de samlede eksportinntektene) forventes å øke moderat i nominelle termer, forventes deres bidrag til de samlede eksportinntektene og den økonomiske produksjonen å fortsette å svekkes. Eksporten av andre varer enn olje forventes å vokse ytterligere, støttet av økt produksjonskapasitet, høyere reeksport og forbedret logistikkinfrastruktur. Andelen er imidlertid fortsatt ikke stor nok til å oppveie den strukturelle nedgangen i hydrokarboneksportens dominerende stilling. Samtidig vil importen sannsynligvis forbli høy, drevet av kjøp av kapitalvarer og økende forbrukerefterspørsel knyttet til økonomisk diversifisering. Den nåværende forstyrrelsen i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet kan skape risiko for handelsstrømmene av olje og petrokjemikalier og øke transport- og forsikringskostnadene, noe som potensielt kan begrense eksportinntektene, til tross for høyere energipriser.
Vedvarende regionale risikoer og sikkerhetsutfordringer
Utbruddet av krig som involverer Iran har økt den geopolitiske usikkerheten i regionen betydelig og øker risikoen for en bredere, dypere og mer langvarig periode med regional ustabilitet. Sikkerhetssituasjonen langs den sørlige grensen til Jemen er fortsatt ustabil til tross for nylige tiltak for å dempe konflikten. Selv om angrepene over grensen har gått betydelig ned, kan risikoen for nye hendelser ikke utelukkes helt. Økt usikkerhet i Rødehavet og de omkringliggende sjøveiene utgjør fortsatt en potensiell risiko, særlig dersom det skulle oppstå en ny regional eskalering. Saudi-Arabias strategiske partnerskap med vestlige land, særlig med USA, er fortsatt en sentral pilar i landets sikkerhetsrammeverk. Den nåværende regionale konflikten understreker også betydningen av dette partnerskapet for å opprettholde regional stabilitet og sikre viktige energihandelsruter.

Kina
Sør-Korea
Japan
Europa
India
USA
De forente arabiske emirater