Sveits

I stor grad stabil økonomisk vekst

Den sveitsiske økonomien vokste med solide 1,4 % i 2025, uendret fra året før. Dette er noe oppmuntrende, ettersom den lille og åpne økonomien (utenrikshandelen utgjør hele 125 % av BNP) er svært utsatt for eksterne sjokk. Den generelt svake globale økonomiske utviklingen og de nylig innførte amerikanske tollsatsene (USA tok imot 19 % av Sveits’ eksport i 2025) legger følgelig en demper på utviklingen i Sveits’ reelle BNP. Vi forventer derfor en gradvis avmatning i 2026. I den sammenheng var utviklingen i 1. kvartal 2026 skuffende, da økonomien vokste med svake 0,4 % på årsbasis (y/y) før den skiftet opp et mye høyere gir i april–juni. Drevet av den solide utviklingen i kjemikalie- og legemiddelsektorene, som står for mer enn 50 % av Sveits’ eksport, økte den reelle BNP-veksten til 1,5 % år-til-år, det høyeste nivået siden 2021. Like positivt er det at privatforbruket vil bli støttet av det robuste arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten lå på svært lave 3,1 % i juli 2026, og reallønningene økte med 1,6 % i 2025, noe som var den raskeste veksten siden 2020. Etter å ha kollapset i mars i kjølvannet av utbruddet av Iran-krigen, steg forbrukertilliten i fire måneder på rad i perioden april–juli og ligger for tiden bare litt under fjorårets nivå (minus 35 poeng mot minus 33 poeng ett år tidligere). Dette gir også grunn til forsiktig optimisme når det gjelder privat forbruk i 2026–2027, særlig med tanke på at pensjonene også forventes å stige. Lave renter og et robust boligmarked vil også støtte økonomien, mens de offentlige utgiftene har økt i en viss grad, noe som også vil ha en positiv innvirkning på veksten. De største risikoene for den sveitsiske økonomien i prognoseperioden vil komme fra utviklingen i utlandet: Geopolitisk uro legger oppadgående press på den sveitsiske francen (en klassisk «safe haven»-valuta), noe som kan kreve kontinuerlig inngripen fra sentralbanken i en tid hvor den pågående fragmenteringen av den internasjonale handelen også skaper motvind for Sveits’ eksportnæringer.

På bakgrunn av lavere inflasjonspress senket Den sveitsiske nasjonalbanken (SNB) renten fra 1,75 % i juni 2023 til 0,0 % i midten av 2025. I motsetning til ECB økte ikke SNB styringsrenten i kjølvannet av utbruddet av Iran-krigen, da sjokket i energiprisene var mye mindre i Sveits enn i nabolandene i eurosonen. Inflasjonen steg midlertidig fra 0,1 % tidlig i 2026 til 0,6 % både i april og mai, før den avtok til 0,4 % i juli. Sveits er skjermet mot prisøkninger på de globale energimarkedene av to grunner. For det første holder den sterke francen importprisinflasjonen i sjakk. For det andre spiller olje og gass, i motsetning til i noen andre europeiske stater, ingen fremtredende rolle i landets kraftmiks, som består av 60 % vannkraft, 30 % kjernekraft og bare 0,5 % hydrokarboner. Siden de innenlandske transportkostnadene imidlertid avhenger av oljeprisene, vil inflasjonen stige noe i 2026–27 sammenlignet med 2025, men vil likevel holde seg godt i den nedre enden av SNBs målbånd på 0–2 %, noe som reduserer sannsynligheten for renteøkninger. Dette bør også ha positive effekter på bedriftenes investeringsaktivitet, men en høy grad av geopolitisk usikkerhet vil motvirke noen av disse effektene i overskuelig fremtid.

Samtidig har antallet konkurser blant bedrifter steget kraftig de siste kvartalene. I 2025 økte antallet konkurser med 54 % og nådde et nytt rekordhøyt nivå på 9 314 saker. Nylige endringer i konkurslovgivningen, som nå tvinger offentlige kreditorer som skatte- og tollmyndigheter eller trygdeetaten til å innlede saker tidligere, har imidlertid spilt en avgjørende rolle i utviklingen, ettersom mange konkurser nå inntreffer tidligere. Dessverre viser tallene for januar til juni 2026 at trenden fra 2025 sannsynligvis vil fortsette: antall konkurser blant bedrifter økte med 43 % i første halvår 2026, noe som understreker et uvanlig høyt nivå av kredittrisiko i landet. Med unntak av bygg- og anleggssektoren rapporterte alle andre bransjer om flere konkurser.

Offentlig gjeld er lav og overskuddet på driftsbalansen betydelig, om enn avtagende

I motsetning til de fleste andre utviklede markeder er ikke den offentlige gjeldsbeholdningen og den finanspolitiske balansen noen kilde til bekymring for Sveits. Som følge av «Hjelpepakke 27», et kostnadsreduserende tiltak innført for å redusere føderale utgifter på områder som avkarbonisering, utdanning, integrering og utviklingsbistand, forventer det føderale budsjettet et nytt overskudd i 2026–2027. Forsvaret og det offentlige pensjonssystemet vil oppleve høyere utgifter i den kommende perioden, der pensjonsutgiftene påvirkes av demografiske endringer. I tillegg vil pensjonister, etter en vellykket folkeavstemning i 2024, dra nytte av innføringen av en trettende månedlig utbetaling hvert år, hvorav den første vil bli utbetalt i desember 2026. Hovedsakelig takket være høyere selskapsskatt på overskudd i legemiddelindustrien enn forventet, vil Sveits’ offentlige finanser oppvise et strukturelt overskudd, noe som også vil muliggjøre en mindre økning i merverdiavgiftssatsen fra 2028 enn opprinnelig planlagt. I motsetning til den gjennomsnittlige offentlige gjeldsbelastningen i eurosonen, som lå på nesten 90 % av BNP i 2. kvartal 2026, har Sveits, takket være sin solide budsjettpolitikk, en offentlig gjeldsbelastning på under 40 %, et nivå som sannsynligvis vil synke ytterligere i prognoseperioden.

Videre underbygges Cofaces utmerkede landrisikovurdering for Sveits på A1 også av landets betydelige og vedvarende overskudd på driftsbalansen. Primærinntektsbalansen (f.eks. nettoinntekter fra investeringer i utlandet og grensearbeidere) og tjenestebalansen viser strukturelt underskudd. I tillegg foreligger det et vedvarende underskudd på sekundærinntektsbalansen (overføringsbalansen), som skyldes at utenlandske arbeidstakere som jobber i Sveits sender en del av inntekten sin hjem. I 2. kvartal 2026 hadde 1,9 millioner arbeidstakere i Sveits utenlandsk pass. Dette tilsvarer nesten 35 % av arbeidsstyrken (opp fra 25 % i 1991). Disse underskuddene blir imidlertid mer enn oppveid av det store overskuddet i varehandelen. I denne sammenhengen er kjemikalie- og legemiddelsektorene avgjørende for landets utenriksregnskap, da de står for 53 % av vareeksporten. Selv om den sterke francen, geopolitiske risikoer og innføringen av handelsbarrierer vil tære på overskuddet på driftsbalansen fremover, forventes det å forbli over 6 % av BNP i 2026–27.

Tilstedeværelsen av omfattende sveitsiske eiendeler i utlandet, takket være vedvarende og konsistente overskudd på driftsbalansen, gjør at landet kan nyte godt av en betydelig positiv netto internasjonal investeringsposisjon (974 milliarder CHF, tilsvarende 112 % av BNP i 1. kvartal 2026), hvis størrelse varierer avhengig av aksjekursene og valutakursen mellom USD og CHF. Videre reduserer SNBs betydelige valutareserver også risikoen.

Konsensusen anser den politiske risikoen som lav, men de bilaterale avtalene III med EU må fortsatt ratifiseres

Det sveitsiske politiske systemet er ekstremt stabilt takket være landets tradisjon for politisk konsensus. De viktigste beslutningene fattes gjennom folkeavstemninger. Forbundsrådet, det vil si regjeringen, består av syv ministre. Presidenten velges fra denne gruppen for ett år og skiftes deretter ut. Siden 1959 har sammensetningen av Forbundsrådet vært fastsatt i henhold til den såkalte «magiske formelen», der de tre største partiene i parlamentsvalget får to seter hver, og det fjerde partiet ett sete. For å komme inn i Forbundsrådet må et «nytt» parti havne blant de fire største i to påfølgende valg, noe som er sjeldent. Følgelig har partisammensetningen i rådet ikke endret seg siden det siste parlamentsvalget i oktober 2023. Det høyreorienterte, nasjonalkonservative SVP, det sosialdemokratiske SP og det liberale FDP har to seter hver, mens det kristendemokratiske Senterpartiet har ett sete. Det neste parlamentsvalget er planlagt til slutten av 2027, og SVP leder for tiden meningsmålingene med 29 %, godt foran SP (18 %) og Senterpartiet (15 %).

Forholdet mellom Sveits og Den europeiske unionen har blitt bedre. Hovedproblemet stammer fra handelsavtalene mellom partene, som også omfatter visse regler om migrasjon og arbeidstakerbeskyttelse. De bilaterale avtalene I og II fra 2002 og 2005, samt totalt 140 enkeltavtaler, gjelder for tiden. I 2008 ble det innledet forhandlinger om en altomfattende handelsavtale som skulle sammenfatte og oppdatere de eksisterende enkeltavtalene. Etter flere års forhandlinger besluttet imidlertid den sveitsiske regjeringen i 2021 å ikke undertegne den endelige avtalen, da det var klart at den ville blitt avvist i en folkeavstemning. Den europeiske domstolens (ECJ) rolle som tvisteløsningsforum, som kunne begrense Sveits’ suverenitet, ble avvist. Bevaringen av det høye lønnsnivået og arbeidstakerbeskyttelsen i Sveits var et viktig stridspunkt, basert på frykten for uhemmet innvandring fra EU, i likhet med muligheten for at EU-borgere kunne motta sveitsisk sosialhjelp. Forholdet ble kjøligere, men forhandlingene ble gjenopptatt i 2023 og avsluttet i slutten av 2024 med en ny avtale, kalt «Bilaterals III». Den nye avtalen inneholder nå en sikkerhetsklausul om innvandring. Fri bevegelse av personer mellom EU og Sveits kan begrenses dersom den fører til alvorlige økonomiske og sosiale problemer. Dersom EU ikke samtykker til begrensningen, vil en nøytral voldgiftsdomstol avgjøre saken. EU-domstolens myndighet vil også bli begrenset for å ivareta Sveits’ suverenitet. Dersom EU-retten er i strid med sveitsisk lov, vil en voldgiftsdomstol også avgjøre saken. Den trenger ikke å henvise til EU-domstolen for å tolke EU-retten.

Bilaterals III-avtalen er imidlertid ennå ikke ratifisert, og det forventes at det vil bli avholdt en folkeavstemning i 2027. De fleste politiske grupperinger og det innflytelsesrike næringslivet støtter avtalen, men SVP, landets største parti, motsetter seg tettere bånd til EU. Nederlaget for forslaget «Nei til 10 millioner Sveits» i en folkeavstemning i juni 2026, som hadde som mål å begrense folketallet (noe som ville ha fått konsekvenser for avtalene om fri bevegelighet med EU), tyder på at anti-EU-leiren har mistet noe terreng i det siste, men det er ikke gitt at «Bilaterale avtaler III»-avtalen nødvendigvis vil bli godkjent i en folkeavstemning. Forbundsrådet har derfor besluttet å dele opp den samlede pakken og utarbeide fire delavtaler (fri bevegelse av personer og koordinering av landtransport, elektrisitetsmarkedet, matsikkerhet og helse). Disse delavtalene kan deretter bli gjenstand for separate folkeavstemninger. Det er likevel uklart hvordan EU vil reagere dersom bare deler av avtalen blir godkjent. I tillegg er det usikkerhet om godkjenningen av «Bilaterals III» vil kreve et «dobbel majoritet», noe som innebærer at den ikke bare må godkjennes av et flertall av velgerne, men også av et flertall av kantonene, noe som vil være vanskeligere å oppnå.

Betaling

Veksler og sjekker brukes ikke ofte i Sveits på grunn av høye bank- og skatteavgifter. Stempelavgiften på veksler er 0,75 % av hovedbeløpet for innenlandske veksler og 1,5 % for internasjonale veksler.

Næringsdrivende stiller særlig strenge krav til den formelle gyldigheten av sjekker og veksler som betalingsmidler.

Innenlandske og internasjonale betalinger skjer vanligvis via bankoverføring – spesielt via det elektroniske SWIFT-nettverket, som de største sveitsiske bankene er koblet til. SWIFT tilbyr en rask og effektiv måte å behandle betalinger på, til lave kostnader.

Inndrivelse

Det sveitsiske rettssystemet har noen tekniske særegenheter, særlig: Eksistensen av en administrativ myndighet kjent som Tvangssaks- og konkurskontoret (Office des poursuites et des faillites / Betreibungs und Konkursamt / Ufficio di esecuzione e fallimenti) i hvert kanton, med flere kontorer på lokalt myndighetsnivå som har ansvar for å fullbyrde rettskjennelser. Deres funksjoner er regulert av føderal lov. Berørte parter kan innse eller få utdrag fra kontorets registre; en ny, enhetlig sivilprosesslov, utarbeidet av en ekspertkommisjon og godkjent av Forbundsrådet, trådte i kraft i 2011. Denne prosessloven medførte opphevelse av de 26 kantonale prosesslovene som hemmet rettssystemets effektivitet. Likevel krever rettssaker bistand fra en advokat som er kjent med rettsorganisasjonen i den jurisdiksjonen hvor saken er anlagt, samt med språket som skal brukes i rettsprosessen (fransk, tysk eller italiensk).

Forliksfasen

Inkassoprosessen innledes med utsendelse av et siste varsel, helst med rekommandert post (noe som gjør det mulig å påløpe morarenter). I varselet oppfordres skyldneren til å betale det forfalte hovedbeløpet innen to uker, sammen med morarenter beregnet etter den lovbestemte satsen på 5 % (med mindre partene har avtalt noe annet).

Rettssak

Dersom betaling ikke finner sted, kan kreditor sende inn et underskrevet og utfylt begjæringsskjema (réquisition de poursuite) til tvangsfullbyrdelses- og konkurskontoret. Dette kontoret forkynder deretter skyldneren en endelig betalingspålegg om å betale innen 20 dager, med virkning fra datoen for forkyningen av begjæringen.

Selv om denne prosedyren er svært enkel å benytte for kreditorer, gir den likevel skyldnere mulighet til å gjøre innsigelse mot pålegget innen 10 dager etter at det er forkynt, uten å måtte oppgi begrunnelse. I slike tilfeller, uten ubetinget bevis på gjeld for å avvise skyldnerens innsigelse, er kreditorens eneste mulighet å søke oppreisning gjennom en formell rettssak.

Før det innledes formell rettssak, er det obligatorisk å gjennomføre mekling eller forliksbehandling foran en fredsdommer. Dette gjelder ikke tvister som faller inn under Zürichs handelsretts jurisdiksjon, eller saker der begge parter har avtalt å se bort fra denne prosedyren og kravet overstiger 100 000 CHF.

Rettssaken innebærer å innlede en formell (og nå enhetlig) prosedyre, bestående av skriftlige og muntlige faser, med mulighet for å avhøre vitner under en rettshøring. Disse prosedyrene kan vare fra ett til tre år, avhengig av kantonen.

Derimot, dersom en kreditor har et ubetinget gjeldsbevis signert av skyldneren (ethvert originaldokument der kjøperen erkjenner sin gjeld – for eksempel et vekselsbrev eller en sjekk), kan han be om midlertidig opphevelse av skyldnerens innsigelse (main levée de l’opposition), uten å måtte møte for retten. Dette er en forenklet prosedyre, som er rask og relativt enkel å få gjennomført, og hvor rettens avgjørelse baseres på dokumentene som er fremlagt av selgeren.

0

Når denne opphevelseskjennelsen er avsagt, har kreditor 20 dager på seg til å bringe saken inn for dommeren for å oppnå gjeldsfrigjøring (libération de dette) og deretter få utstedt en fullbyrdelsesordre. Når retten har avsagt en endelig kjennelse, utsteder tvangsfullbyrdelses- og konkursmyndigheten en fullbyrdelsesordre eller en konkursbegjæring (commination de faillite). Denne begjæringen om konkurs gjør det mulig for kreditor å sende retten en anmodning om konkurs. Ved mottak av denne anmodningen vil retten fastsette en rettsmøtedato og sende en skriftlig innkalling til begge parter. Dersom skyldneren ikke foretar noen betaling og kreditor ikke trekker tilbake sin anmodning, vil retten erklære det skyldnerfirmaet konkurs.

Rettssakene behandles enten av en førsteinstansdomstol eller en distriktsdomstol. I fire tyskspråklige kantoner – Aargau, Bern, St. Gallen og Zürich – finnes det handelsdomstoler som ledes av et panel bestående av profesjonelle og ikke-profesjonelle dommere.

Når en anke er innlevert til kantonsretten – som siste instans for krav som overstiger 30 000 CHF – behandles sakene av den øverste føderale rettsinstansen: Den sveitsiske føderale domstolen (Tribunal fédéral Suisse / Schweizerisches Bundesgericht / Tribunale federale svizzero), som ligger i Lausanne.

0

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Insolvensbehandling

OMSTRUKTURERINGSFORHANDLINGER

Restruktureringsbehandling (Nachlassverfahren) kan innledes enten av skyldneren eller kreditoren. Administratoren iverksetter de nødvendige tiltak for å forberede kreditorenes og domstolens godkjenning av forliksavtalen. Deretter utarbeides en oversikt hvor alle eiendeler verdsettes. Godkjenning av avtalen krever ja-stemmer fra et beslutningsdyktig flertall av enten et flertall av kreditorene som representerer to tredjedeler av den totale gjelden, eller en fjerdedel av kreditorene som representerer tre fjerdedeler av den totale gjelden. Når avtalen er godkjent, må den bekreftes av retten. Den blir da gyldig og bindende for alle kreditorer med fordringer som omfattes av avtalen.

KONKURSBEHANDLING

Et selskap kan bli erklært konkurs av retten og satt under konkursbehandling dersom en kreditor har fått medhold i en begjæring om dette, etter at skyldneren har erklært seg insolvent. Retten avgjør om det skal anvendes forenklet eller ordinær konkursbehandling, eller om konkursbehandlingen skal gjennomføres (dersom eiendelene ikke er tilstrekkelige til å dekke de forventede kostnadene ved behandlingen). Konkursforvalteren utarbeider deretter en eiendomsfortegnelse. Det pålegges en forenklet konkursbehandling dersom det er usannsynlig at inntektene fra eiendelene vil dekke kostnadene ved en ordinær konkursbehandling. I dette tilfellet avholdes det ingen kreditorforsamlinger, og konkursforvaltningen går videre med avvikling og realisering av eiendelene uten at kreditorene deltar.

Dersom ordinær konkursbehandling gjelder, offentliggjør kuratoren en konkursmelding der alle kreditorer og skyldnere pålegges å melde inn sine krav og gjeld innen 30 dager. Denne meldingen innbyr kreditorene til et første møte (der de kan utpeke en privat kurator i stedet for det statlige konkurskontoret) og til å velge et kreditorutvalg. Det vil bli innkalt til et andre møte for å iverksette eller videreføre krav mot tredjeparter og for å bli enige om metoden for realisering av eiendelene som tilhører konkursboet.

0

Sist oppdatert: august 2026