En fortsatt robust økonomi til tross for et utfordrende globalt konjunkturklima
Til tross for økende global usikkerhet fortsetter den svenske økonomien sin gradvise oppgang gjennom 2026, og denne utviklingen forventes å fortsette i 2027. Den innenlandske etterspørselen styrkes, støttet av en ekspansiv finanspolitikk, stigende reallønn og en oppgang i husholdningenes forbruk. Etter hvert som inflasjonspresset har avtatt fra tidligere toppnivåer, overstiger lønnsveksten igjen økningen i forbrukerprisene, noe som bidrar til å gjenopprette kjøpekraften. Arbeidsmarkedet er fortsatt svakere enn før nedgangen, men viser tegn til bedring, noe som styrker husholdningenes tillit og forbruk. Offentlige tiltak for å dempe presset på levekostnadene, blant annet skattelettelser og målrettet støtte til husholdningene, bidrar også til å støtte den økonomiske aktiviteten.
Pengepolitikken forventes å forbli relativt stabil resten av 2026, og Riksbanken vil trolig holde rentene stort sett uendret. Dersom den økonomiske veksten imidlertid fortsetter å styrke seg og inflasjonspresset gjenoppstår, kan en gradvis strammingssyklus innledes i løpet av 2027. Samtidig ser boligmarkedet ut til å ha stabilisert seg etter flere år med korreksjon. Stigende eiendomspriser – etter hvert som husholdningene har tilpasset seg det nye rentemiljøet – forventes å styrke husholdningenes tillit, og positive formueeffekter vil ytterligere støtte privatforbruket. De eksterne risikoene er likevel fortsatt betydelige. Selv om den nylige styrkingen av den svenske kronen bare har hatt en begrenset innvirkning på eksportresultatene – støttet av svenske bedrifters konkurranseevne og den fortsatt sterke tjenesteeksporten – er det internasjonale miljøet fortsatt utfordrende. Svak industriaktivitet i store deler av Europa, handelsspenninger og fortsatt usikkerhet rundt globale forsyningskjeder kan hemme eksportveksten og næringslivets investeringer. Som følge av dette forventes det at den økonomiske oppgangen i Sverige fortsatt i hovedsak vil være drevet av innenlandsk etterspørsel snarere enn utenrikshandel.
Bedriftskonkursene, som nådde sitt høyeste nivå på flere tiår i 2024, har begynt å avta. Etter å ha stabilisert seg i 2025, gikk konkursene ned med rundt 6 % i løpet av første halvår 2026. Det forventes imidlertid at forbedringstakten vil avta, særlig ettersom svak regional etterspørsel og høyere driftskostnader fortsatt påvirker visse sektorer. Presset er fortsatt tydelig innen landbruk, transport samt informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Fremover vil eksportorienterte og energiintensive næringer – herunder kjemisk industri, papirprodukter, bilproduksjon og deler av transportsektoren – trolig møte økende utfordringer som følge av dempet utenlandsk etterspørsel, økende konkurransepress og vedvarende kostnadsbegrensninger.
Økende offentlig gjeld er fortsatt håndterbar
Sveriges utenriksbalanse forventes å forbli sterk til tross for en viss avmatning i prognoseperioden. Overskuddet på driftsbalansen forventes å avta noe i 2026 før det stabiliserer seg i 2027, støttet av vedvarende overskudd i varehandelen og investeringsinntekter. Selv om tjenestebalansen sannsynligvis vil forbli i underskudd, delvis som følge av betalinger knyttet til immaterielle rettigheter og forretningstjenester, bør robuste primærinntektsstrømmer og Sveriges konkurransedyktige eksportsektor fortsatt understøtte en solid samlet utenriksbalanse. Følgelig forventes det at Sverige vil opprettholde en robust internasjonal finansposisjon til tross for et mer utfordrende globalt handelsmiljø.
De offentlige finansene forventes å svekkes moderat i 2026 og 2027, ettersom regjeringen prioriterer økonomiske støttetiltak, skattelettelser og økte utgifter til offentlige tjenester og forsvar. Selv om en bedring i økonomien bør utvide skattegrunnlaget og støtte statens inntekter, er det lite sannsynlig at dette fullt ut vil oppveie virkningen av den ekspansive finanspolitikken. Som et resultat forventes det at de offentlige underskuddene vil øke noe og at den offentlige gjelden vil stige gradvis. Likevel vil gjeldsnivået forbli lavt etter internasjonale standarder, noe som gir Sverige betydelig finanspolitisk fleksibilitet sammenlignet med de fleste avanserte økonomier.
Politisk fokus på forsvar, velferd og innvandring i forkant av valget i 2026
Parlamentsvalget som er planlagt i september 2026, påvirker allerede det politiske og finanspolitiske landskapet. Den nåværende regjeringen har innført en mer ekspansiv finanspolitikk, der støtte til husholdninger som står overfor høyere levekostnader kombineres med økte investeringer i offentlige tjenester og infrastruktur. Til tross for disse tiltakene og de forbedrede økonomiske utsiktene tyder meningsmålingene på et svært jevnt valgkampoppløp. Uavhengig av valgresultatet er det bred politisk enighet om å støtte økonomisk vekst, styrke velferdstjenestene og opprettholde høye forsvarsutgifter, noe som tyder på at finanspolitikken sannsynligvis vil forbli støttende uansett om det blir en sentrum-høyre- eller sentrum-venstre-regjering.
Geopolitiske utviklingstrekk fortsetter å prege de politiske prioriteringene. Etter Sveriges tilslutning til NATO har forsvarsutgiftene økt betydelig og forventes å stige ytterligere i løpet av de kommende årene, til nivåer som ligger godt over historiske normer (forsvarsutgiftene forventes å stige med nesten 20 % i 2026 og nå rundt 3 % av BNP i 2028). Å styrke den militære kapasiteten, forbedre den sivile beredskapen og øke samarbeidet med nordiske og europeiske partnere har blitt sentrale elementer i regjeringens politikk.
Migrasjon er fortsatt et annet sentralt politisk fokusområde. Nylige reformer har skjerpet kravene til oppholdstillatelse, statsborgerskap og arbeidsinnvandring, noe som gjenspeiler en bredere dreining mot et mer restriktivt innvandringsregime. Kombinert med lavere nettoinnvandringsstrømmer har disse endringene bidratt til en usedvanlig svak befolkningsvekst, noe som skaper nye utfordringer for det langsiktige arbeidstilbudet og den økonomiske veksten.

Tyskland
Norge
USA
Danmark
Finland
Nederland
Kina