Tyskland

Offentlige utgifter støtter veksten i 2026–27

Tyskland er for tiden en av de minst voksende avanserte økonomiene, med et reelt BNP som nesten ikke har vokst i det hele tatt siden slutten av 2019. Landets eksportorienterte forretningsmodell, som er sterkt avhengig av maskin-, bil- og kjemisk industri, har vært under press i ganske lang tid allerede. Dessverre legger høyere energipriser, innføringen av amerikanske tollsatser og Kinas fremvekst som konkurrent på de globale markedene ytterligere press på den innenlandske økonomien. Etter å ha gått ned i 2023 og stagnert i 2024, kom veksten endelig tilbake i 2025, da det reelle BNP økte med svake 0,2 %. På den positive siden er det fortsatt sannsynlig med en ny oppgang i 2026, selv om konflikten i Midtøsten og dens innvirkning på energi- og kjemikalieprisene skaper en viss motvind. For 2027 antar vi at den tyske økonomien vil skifte opp et gir. I motsetning til tidligere oppgangsfaser vil denne veksten ikke hovedsakelig være drevet av den private sektoren, da både husholdningenes forbruk og bedriftenes investeringer forventes å forbli svake, samtidig som nettoeksporten også fortsetter å skuffe.

Tvert imot opprettet regjeringen i 2025 et gjeldsfinansiert spesialfond for infrastruktur og klimanøytralitet (SFIC), som vil ha en stimulerende effekt på offentlige utgifter, særlig på offentlige investeringer. Fondets betydelige budsjett på 500 milliarder euro (om lag 11 % av dagens BNP) skal brukes i løpet av det neste tiåret, hvorav 100 milliarder euro hver er øremerket delstatene (Bundesländer) og et klima- og transformasjonsfond. De resterende 300 milliarder euro vil bli tildelt av den føderale regjeringen. Utnyttelsen har imidlertid hittil ligget etter tidsplanen, noe som dermed reduserer den potensielle vekstvirkningen. Den siste fremdriftsrapporten, basert på data fra juni 2026, tegner et blandet bilde. På delstatsnivå er 9,6 % av budsjettet (tilsvarende 9,6 milliarder euro) bevilget til prosjekter per midten av 2026, men bare 0,5 % er faktisk utbetalt. På føderalt nivå er resultatene mye bedre: i 2025 klarte regjeringen å bruke 14,0 milliarder euro (tilsvarende 74,0 % av det tildelte budsjettet på 18,9 milliarder euro). I perioden januar til juni 2026 er det utbetalt 15,1 milliarder euro, omtrent 38 % av årets budsjett på 39,7 milliarder euro. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom prosjektene. Mens sykehusinvesteringene allerede har brukt opp 100 % av det tildelte budsjettet for 2026 (6 milliarder euro) og idrettsanlegg har mottatt utbetalinger på rundt 60 % av 2026-tildelingen (500 millioner av 836 millioner euro), ser situasjonen mye verre ut på andre områder. Innenfor energiinfrastruktur, FoU og digitalisering ligger utbetalingsgraden for øyeblikket i det lave tosifrede området. Samtidig hadde trafikkinfrastrukturen, som vil motta brorparten av SFIC-midlene i år, brukt opp rundt en tredjedel av sitt budsjett på 22 milliarder euro ved utgangen av juni 2026. Alt i alt forventes de offentlige investeringene i Tyskland å stige til rundt 129 milliarder euro i år, opp fra 75 milliarder euro i 2024. Mens byggebransjen og tilknyttede sektorer vil dra nytte av de økte utgiftene til infrastruktur og bygninger, vil også forsvarsindustrien oppleve fortsatt høyere etterspørsel i 2026–27. Et spesialfond for gjenoppbygging av forsvaret (opprettet av den forrige regjeringen etter invasjonen av Ukraina i 2022, på 100 milliarder euro) vil være oppbrukt innen utgangen av 2027, men den nåværende regjeringen har unntatt militærutgifter fra den grunnlovsfestede gjeldsbremsen. Som et resultat av dette forventes forsvarsbudsjettet å nå 152 milliarder euro i 2029, en tredobling sammenlignet med 2023-nivået og tilsvarende 3,5 % av BNP (for tiden 2,4 %). Gitt de enorme kapasitetsproblemene i den tyske våpenindustrien vil noen av de ekstra ordrene uunngåelig bli lagt inn hos utenlandske leverandører og dermed også støtte sektorveksten i utlandet.

Totalt sett bør Tysklands finanspolitiske stimulanspakke bidra med 0,4 prosentpoeng til veksten i både 2026 og 2027, men dette vil skje på bekostning av høyere budsjettunderskudd og økt statsgjeld. Dette skjer på et tidspunkt hvor renten på tyske 10-årige statsobligasjoner allerede har steget til 3,2 %, det høyeste nivået siden 2011. Som følge av budsjettunderskudd på rundt 4 % av BNP både i 2026 og 2027, samt svak økonomisk vekst, forventes Tysklands offentlige gjeld i forhold til BNP å øke fra rundt 62 % i 2024 til nær 68 % ved utgangen av 2027. Dette er fortsatt solid i en europeisk sammenligning (gjennomsnittet i eurosonen lå på 89 % i 2. kvartal 2026), men det signaliserer en endring fra landets tradisjonelt strengt disiplinerte finanspolitiske tilnærming. Det skaper også risiko på mellomlang sikt dersom SFIC-budsjettet blir misbrukt til statlige utdelinger, i stedet for å bli brukt til offentlige investeringer.

Den private sektoren fortsetter å prestere dårligere enn forventet

Problemet er at uten de finanspolitiske stimulansene ville Tysklands økonomi risikere å stagnere igjen, ettersom både husholdninger og bedrifter er pessimistiske med tanke på de kommende kvartalene. Utbruddet av krigen i Iran i mars 2026 og de påfølgende økningene i energiprisene har tynget forbrukertilliten. GfKs forbrukerindeks har falt til et treårig lavpunkt på -33,1 poeng i mai og har bare kommet seg marginalt siden den gang. Både de økonomiske forventningene og inntektsforventningene har falt fra svært sterke nivåer på henholdsvis +10,1 og +15,2 i juli 2025 til -6,3 og -14,5 ett år senere. Delindeksen for «kjøpsvilje» ligger også dypt i negativt territorium. Dette, kombinert med høyere inflasjon enn tidligere forventet (noe som fører til stagnerende reallønn) og økt usikkerhet rundt arbeidsplasser, vil dempe husholdningenes etterspørsel i resten av 2026 og de første kvartalene av 2027. Gitt betydningen av privat forbruk (som utgjorde mer enn 53 % av BNP i 2025), lover dette ikke godt for vekstutsiktene i prognoseperioden.

På bedriftssiden har derimot Ifo-konjunkturindeksen vendt til en oppadgående trend, med tre påfølgende forbedringer fra mai til juli. Likevel ligger indikatoren fortsatt i negativt territorium i alle undersøkte sektorer, og særlig detaljhandelen er svært pessimistisk med tanke på de kommende tolv månedene. Det er bekymringsfullt at kredittrisikoen fortsatt er et problem: antallet konkurser blant bedrifter har økt siden 2022, og i perioden januar–april 2026 ble det registrert en ytterligere økning på 7 % på årsbasis. De viktigste styringsrentene i eurosonen er allerede hevet av ECB, og ytterligere rentehevinger er mulige dersom krigen i Iran fører til et mer vedvarende prispress. Like problematisk er det at den siste ECB-undersøkelsen om bankenes utlån, publisert i juli 2026, viser at bedriftenes tilgang til kreditt har blitt strammet inn av kommersielle långivere i fire kvartaler på rad. Med henvisning til økende geopolitiske risikoer og konkursrisiko forventer bankene også ytterligere innstramninger i andre halvdel av 2026, noe som vil skape flere refinansieringsutfordringer for tyske selskaper.

Landets overskudd på driftsbalansen er i stor grad drevet av varehandelen. Mens eksporten til euroområdet fortsatt vokser, har eksporten til Kina og USA (de to viktigste eksportmarkedene) vært i nedgang i ganske lang tid. Etter en nedgang på rundt 10 % i 2025 er tallene for januar–mai 2026 også dystre: eksporten til USA falt med 7,0 % på årsbasis, og eksporten til Kina med 13,0 %. Samtidig er importveksten fortsatt robust og overgår eksportveksten i de første fem månedene av 2026 (3,7 % mot 3,0 %). Som følge av Tysklands sviktende konkurranseevne, nylig innførte handelsbarrierer i USA og høyere importkostnader for energi, forventes Tysklands fortsatt betydelige overskudd på driftsbalansen å avta i 2026–27 og falle til 3,2 % i 2027 (det var 5,8 % i 2024).

Regjeringen blir stadig mer upopulær

Etter ekstraordinære valg i februar 2025 og dannelsen av en ny koalisjonsregjering mellom sentrum-høyrepartiet CDU/CSU under kansler Friedrich Merz og sentrum-venstrepartiet Sosialdemokratene (SPD) under visekansler og finansminister Lars Klingbeil i mai 2025, har den offentlige støtten til de to partnerne falt jevnt og trutt. Godkjenningsgradene for Merz har falt til rundt 20 %, det laveste tallet noensinne registrert for en tysk kansler, og støtten til begge partiene har gått ned til henholdsvis 22 % (CDU/CSU) og 12 % (SPD). Den største vinneren er det høyreekstreme partiet AfD: på føderalt nivå ligger det nå på rundt 28 % i meningsmålingene, noe som ville gjøre det til det største partiet i Forbundsdagen, parlamentets underhus. AfD ser ut til å gjøre det svært bra i tre kommende delstatsvalg i Øst-Tyskland denne høsten. I delstaten Sachsen-Anhalt kan partiet vinne absolutt flertall (ligger for tiden på 42 % i meningsmålingene) i valget i september og danne sin første delstatsregjering. Et slikt resultat vil destabilisere den føderale regjeringen ytterligere, potensielt utløse en lederskapsutfordring i CDU/CSU og skape krav blant sentrum-høyre-politikere om å forlate den nåværende «brannmurpolitikken», som forbyr samarbeid med AfD. Presset på kansler Merz har allerede økt i juli, etter en mislykket kabinettomdannelse som fremmedgjorde store deler av hans egen parlamentariske gruppe.

Videre har regjeringen blitt enig om å gjennomføre betydelige (men fortsatt ikke tilstrekkelige) reformer av velferdssystemet. Ekspertledede kommisjoner foreslo endringer i pensjons- og helsevesenet i midten av 2026, og regjeringen har signalisert at den støtter forslagene. Tidligere i år er også vilkårene for å motta arbeidsledighetsstønad blitt strammet inn (et sentralt valgkampanjetema for CDU/CSU), men kostnadsbesparelsene er ikke så store som opprinnelig forventet. Reformforslagene står imidlertid overfor alvorlige risikoer knyttet til gjennomføringen i parlamentet. Pensjonsreformen innebærer en høyere pensjonsalder samt økte bidrag for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Disse tiltakene vil vise seg å være upopulære blant velgerne i en tid hvor regjeringen allerede sliter med dårlige meningsmålingstall. Samtidig har den såkalte «store koalisjonen» (siden den består av de to politiske kreftene som en gang dominerte etterkrigstidens Tyskland) bare et flertall på 12 seter i parlamentet. Et så skjørt flertall tillater ikke for mange avvikere blant regjeringens medlemmer.

Betaling

Bankoverføring (Überweisung) er fortsatt den vanligste betalingsmåten. Alle ledende tyske banker er tilknyttet SWIFT-nettverket, noe som gjør det mulig for dem å tilby en rask og effektiv pengeoverføringstjeneste. SEPA Direct Debit Core Scheme og SEPA Direct Debit B2B er de nyeste formene for direkte belastning.

Veksler og sjekker er ikke særlig utbredt som betalingsmidler i Tyskland. For tyskere innebærer et vekselsbrev en kritisk økonomisk situasjon eller mistillit til leverandøren. Sjekker regnes ikke som betaling i seg selv, men som et «betalingsforsøk»: siden tysk lovgivning ikke anerkjenner prinsippet om sertifiserte sjekker, kan utstederen når som helst og uansett grunn trekke tilbake betalingen. I tillegg kan bankene avvise betalinger når det ikke er tilstrekkelige midler på utstederens konto. Udekkede sjekker er ganske vanlige. Som hovedregel regnes veksler og sjekker ikke som effektive betalingsmidler, selv om de gir kreditorer rett til å benytte en «hurtigprosedyre» for inkasso ved manglende betaling.

Inndrivelse

Minstekontaktfasen

Inndrivelse i minnelig fase er et avgjørende trinn for en vellykket inndrivelsesprosess. Inndrivelsesprosessen starter vanligvis med at skyldneren får tilsendt et siste betalingskrav, enten med vanlig post eller rekommandert brev, der skyldneren minnes om sine betalingsforpliktelser.

I henhold til loven om fremskynding av forfalte betalinger (Gesetz zur Beschleunigung fälliger Zahlungen) anses en skyldner å være i mislighold dersom en gjeld forblir ubetalt innen 30 dager etter forfallsdatoen og etter mottak av en faktura eller tilsvarende betalingspålegg, med mindre partene har avtalt en annen betalingsfrist i kjøpekontrakten. I tillegg er skyldneren ansvarlig for morarenter og påminnelsesgebyrer ved utløpet av denne fristen.

Inndrivelse av gjeld er anbefalt og vanlig praksis i Tyskland.

Rettssaker

Hurtigprosedyre

Forutsatt at kravet er ubestridt, kan kreditor søke om betalingspålegg (Mahnbescheid) gjennom en forenklet og kostnadseffektiv prosedyre. Kreditor beskriver detaljene i kravet sitt og kan deretter ganske raskt få utstedt en fullbyrdelsesordre via Online-Dunning Service (Mahnportal), direkte grensesnitt eller (kun for privatpersoner) forhåndsutfylte skjemaer. Slike automatiserte og sentraliserte (for hver Bundesland, delstat) prosedyrer er tilgjengelige over hele Tyskland.

Denne typen saker faller inn under den lokale domstolens (Amtsgericht) kompetanseområde for den regionen der søkerens bosted eller virksomhet er lokalisert. For utenlandske kreditorer er den kompetente domstolen Amtsgericht Wedding (i Berlin). Det er ikke obligatorisk å ha juridisk representasjon.

Gjeldsmannen får to uker etter varsel til å betale gjelden eller å bestride betalingspålegget (Widerspruch). Dersom gjeldsmannen ikke gjør innsigelse innen denne fristen, kan kreditor søke om en fullbyrdelsesbeslutning (Vollstreckungsbescheid).

Vanlig saksbehandling

Under ordinær behandling kan retten pålegge partene eller deres advokater å underbygge sitt krav, som deretter kun retten har myndighet til å vurdere. Hver part blir også bedt om å innlevere et prosesskrift som redegjør for deres forventninger, innen den angitte fristen.

Når kravet er grundig vurdert, avholdes det en offentlig rettsforhandling der retten feller en begrunnet dom (begründetes Urteil).

Den tapende part vil vanligvis bære alle saksomkostninger, inkludert advokatsalærene til den vinnende part, i den grad disse salærene er i samsvar med den offisielle salærtabellen (Rechtanwaltsvergütungsgesetz, RVG). Ved delvis seier bæres salær og utgifter av hver part på pro rata-basis. Vanlige rettssaker kan ta fra tre måneder til et år, mens saker som bringes inn for Forbundsdomstolen kan ta opptil seks år.

Det kan ankes (Berufung) over avgjørelsen fra førsteinstansretten dersom det omstridte beløpet overstiger 600 euro. En anke vil også bli tillatt av førsteinstansretten dersom saken gjelder et prinsipielt spørsmål eller krever en lovrevisjon for å sikre «konsistent rettspraksis».

0

Fullbyrdelse av en rettsavgjørelse

Fullbyrdelse kan påbegynnes så snart en endelig dom er avsagt. Dersom skyldnere ikke etterkommer en dom, kan deres bankkontoer bli stengt og/eller en lokal namsmann kan gå videre med beslag og salg av deres eiendom.

For utenlandske dommer må kreditor, for å oppnå exequatur, fremlegge en notarisert tysk oversettelse av dommen som også må godkjennes, en fullbyrdelsesordre for denne dommen og en fullbyrdelsesklausul. Dommer fra domstoler i EU-medlemsstater anerkjennes uten videre saksbehandling – med mindre visse begrensninger som følger av europeisk lovgivning gjelder.

Insolvensbehandling

UTENOM RETTSLIGE FORHANDLINGER

Gjeldsatte kan forsøke å reforhandle gjelden sin med kreditorene, noe som bidrar til å beskytte dem mot krav om tidlig betaling. Prosedyren er imidlertid i kreditorenes interesse, da den kan være raskere og ofte er rimeligere enn formell insolvensbehandling.

OMSTRUKTURERING

Etter at det er inngitt begjæring til insolvensretten på grunnlag av likviditetsproblemer eller overdreven gjeldsbelastning, kan retten innlede foreløpige insolvensbehandlinger, hvor den utpeker en foreløpig administrasjon med sikte på å utrede mulighetene for restrukturering av selskapet. Dersom forvaltningen godkjenner denne restruktureringen, innleder den deretter formell konkursbehandling og utpeker en konkursforvalter som har ansvar for å videreføre skyldnerens virksomhet samtidig som selskapets eiendeler ivaretas.

AVVIKLING

Likvidasjon kan innledes på begjæring fra enten skyldneren eller kreditoren, forutsatt at skyldneren ikke er i stand til å betale sine forpliktelser når de forfaller. Når likvidasjonen er godkjent gjennom en likvidasjonsbeslutning og selskapet er slettet fra registeret, må kreditorene melde inn sine krav til likvidasjonsadministratoren innen tre måneder etter offentliggjøringen.

EIERFORBEHOLD

Dette er en skriftlig klausul i kontrakten der leverandøren beholder eiendomsretten til de leverte varene inntil kjøperen har betalt hele prisen. Det finnes tre varianter av denne eiendomsforbeholdet:

enkel eiendomsforbehold: leverandøren beholder eiendomsretten til de leverte varene inntil kjøperen har betalt hele beløpet;

utvidet eiendomsforbehold: eiendomsforbeholdet utvides til å omfatte videresalg av de påfølgende varene; kjøperen skal overdra til den opprinnelige leverandøren fordringene som oppstår ved videresalg til en tredjepart;

utvidet forbehold: forbeholdet utvides til å omfatte varer som er bearbeidet til et nytt produkt, og den opprinnelige leverandøren forblir eier eller medeier opp til verdien av sin leveranse.

Sist oppdatert: august 2026