Når NextGenerationEU-programmet nærmer seg slutten, er kun 58 % av midlene fra Recovery and Resilience Facility utbetalt. Det betyr at nærmere 270 milliarder euro fortsatt må utbetales innen utgangen av 2026. Denne manglende utnyttelsen av midlene svekker både veksttakten og de strukturelle målene som planen skulle støtte.
EU’s BNP-prognoser for 2025: 1,5 % · 2026: 1,4 %
- 806,9 milliarder euro: totalrammen for NextGenerationEU, inkludert 650 milliarder euro til Recovery and Resilience Facility
- 58 %: andel av RRF-midlene som allerede er utbetalt på EU-nivå (≈ 270 milliarder euro gjenstår innen utgangen av 2026)
- +0,4 % per år: gjennomsnittlig BNP-økning i EU for 2020–2030 som opprinnelig ble forventet av Kommisjonen — men som nå blir lavere på grunn av forsinkelser i bruken av midlene
Data for grafen i .xlsx format (26 Ko)
Et ambisiøst program sett opp mot realiteten i utbetalingene
Da NextGenerationEU-programmet (NGEU) ble lansert i 2021, var målet å hjelpe EU ut av Covid-19-krisen og støtte en strukturell omstilling gjennom en gjenreisningspakke på 806,9 milliarder euro — den største i unionens historie. Hoveddelen, Recovery and Resilience Facility (RRF), skal finansiere prosjekter innen seks nøkkelområder, inkludert grønn og digital omstilling.
Ved inngangen til 2026 var bare 58 % av midlene utbetalt, og en enda mindre andel faktisk brukt. Dette setter både kortsiktig og langsiktig forventet vekst i fare.
Flere hindringer for å få midlene i bruk
Forsinkelsene skyldes blant annet administrative flaskehalser, begrenset gjennomføringskapasitet og skiftende politiske rammer. Krigen i Ukraina, energikrisen og inflasjonen har tvunget flere land til å revidere planene sine, noe som igjen har senket tempoet i utbetalingene. Reformkravene som følger med midlene, til tider upopulære, har også blitt utsatt eller reforhandlet, slik som i Spania og Italia.
I tillegg vurderer enkelte land at EU-lån ikke lenger er like attraktive som finansiering i markedet. Spania har for eksempel varslet at de vil avstå fra 67 av 83 milliarder euro i RRF-lån som følge av forbedret kredittverdighet.
En blandet økonomisk effekt
Selv om land som Hellas, Kroatia, Italia og Portugal har utnyttet midlene best så langt, ser den samlede effekten på europeisk BNP ut til å bli svakere enn forventet. Beregninger antyder at den årlige veksten kunne vært i snitt 0,4 % høyere mellom 2020 og 2030 dersom midlene var fullt ut brukt. Tidsnøden gjør nå at regjeringer prioriterer prosjekter som er enkle å gjennomføre — på bekostning av strukturelle reformer med høy verdiskaping.
Bak de historisk store summene i EUs gjenreisningsplan er det gjennomføringen som avgjør effekten. Underutnyttelse eller feilallokering av midlene — gjennom investeringer og reformprosjekter — vil svekke potensialet for å stimulere både kortsiktig og langsiktig vekst i en allerede krevende budsituasjon.
sier Laurine Pividal, , økonom i Coface med ansvar for Sør-Europa.
Etter 2026: delvis, men målrettet avlastning
Gapet som oppstår når NGEU avsluttes, kan delvis fylles av andre instrumenter, inkludert SAFE-lån fra Readiness 2030-programmet (150 milliarder euro i perioden 2026–2030) til forsvarsformål.
Deres sektoravgrensning (forsvarsindustrien) og mer fleksible regler (35 % av midlene kan brukes på produkter fra tredjeland utenfor EU, EØS, EFTA og Ukraina) innebærer imidlertid en svakere makroøkonomisk effekt enn NGEUs bredere mål om diversifisering og strukturell modernisering.
> Kontakt en av våre eksperter i nærheten av deg for å sikre virksomheten din i dag.
