Året 2025 ble et veiskille for verdensøkonomien. Med endring i amerikansk politikk under Trump, kinesisk overkapasitet og økende geopolitiske spenninger må bedrifter nå tenke nytt. Vekst, konkurser, press på marginer: Våre eksperter analyserer utfordringene i 2026 og deler råd om hvordan bedrifter kan styrke motstandskraften i møte med urolige tider.
2025: Et år preget av geopolitisk uro og omstilling
2025 vil stå igjen som et tydelig vendepunkt for verdensøkonomien. Etter Donald Trumps overbevisende valgseier sent i 2024 gikk handelsproteksjonismen inn i en ny fase. Dette ble symbolisert av den nå beryktede «Liberation Day» (april 2025) og en rask innføring av omfattende tollsatser. Denne brå omleggingen skapte en økonomisk usikkerhet uten sidestykke – på nivå med pandemien. I tillegg til tollsjokket har hele den geopolitiske arkitekturen blitt rystet. Verdens fragmentering har tiltatt, og et nytt fenomen har oppstått: en splittelse i selve Atlanterhavsblokken.
Fragmenteringen akselererer, og økonomien brukes som et pressmiddel. Tidligere handlet bekymringene om dynamikken mellom andre regioner, men nå er det forholdet mellom USA og Europa som skaper bekymring.
– Frédéric Wissocq, Western Europe & Africa Underwriting Director, Coface.
Denne revurderingen av den historiske alliansen tvinger Europa til raskt å tenke nytt om sin strategiske posisjon – spesielt innen forsvar – samtidig som mange land står overfor stramme budsjetter.
Året har vist, dersom det fortsatt var tvil, at økonomien brukes aktivt i geostrategiske spill, der gjensidige avhengigheter nå åpent blir brukt som våpen. Tollsatser, eksportrestriksjoner og økonomiske sanksjoner fungerer i stadig større grad som pressmidler.
Europeiske bedrifter havner dermed mellom flere fronter: amerikansk proteksjonisme, kinesisk konkurranse og politisk uro i egen region.
I denne krevende situasjonen svekkes tilliten i økonomien, og vi ser både lavere forbruk og økt forsiktighet i investeringsbeslutninger.
Europeisk konkurransekraft: håp i Draghi-rapporten, utfordringer i gjennomføringen
Stilt overfor denne truende konteksten, fortjener Europa i det minste anerkjennelse for å ha stilt en klar diagnose av sine svakheter. Draghi-rapporten om konkurranseevne og Letta-rapporten om det indre markedet har identifisert de underliggende problemene på kontinentet:
- etterslep i forhold til USA og Kina når det gjelder innovasjon
- fragmentering av det indre markedet
- høye energikostnader
- overdreven strategisk avhengighet.
Det europeiske svaret har kommet i form av «Competitiveness Compass», som setter en ambisiøs strategisk kurs for 2029 basert på flere nøkkelområder:
- å lukke innovasjonsgapet innen avansert teknologi,
- utvikle en sammenhengende plan som kombinerer dekarbonisering og konkurranseevne,
- styrke sikkerheten ved å redusere avhengigheter.
- å akselerere prosessen med politisk integrasjon
Det som bekymrer oss nå, er hvor langt etter man ligger med den praktiske gjennomføringen av anbefalingene i Draghi- og Letta-rapportene.
- Jean-Christophe CAFFET, Chief Economist, Coface.
Selv om enkelte tiltak er igangsatt – gigafabrikker, forenklinger for SMB-er, raskere behandling av gruvekonsesjoner – går tempoet langt saktere enn nødvendig. Draghi foreslo årlige investeringer på 750–800 milliarder euro for å øke europeisk konkurranseevne. Men stramme statsbudsjetter og politisk motstand mot felles gjeld bremser fremdriften.
Tyskland illustrerer spenningen mellom ambisjon og realitet. Valget av Friedrich Merz i 2025 markerte et skifte. Til tross for landets tradisjon for streng budsjettpolitikk, ble et stort investeringsprogram lansert:
- 500 mrd. euro til infrastruktur
- over 200 mrd. euro til forsvar
- 100 mrd. euro til grønn omstilling
Et lite mirakel: at Tyskland, etter tre tapte år, endelig har våknet og sluttet å gjøre finansdisiplin til hjørnesteinen i sin strategi
- Jean-Christophe Caffet
Dette kan gi positive ringvirkninger for hele Europa, særlig for franske underleverandører og naboland. Samtidig er det fortsatt usikkerhet rundt hvordan og når midlene faktisk vil brukes, ettersom Tyskland har sin «helt egen måte å stimulere økonomien på»
Europeiske virksomheter mellom amerikanske tollsatser og kinesisk dumping
Til tross for frykten har amerikanske tollsatser ikke gitt store utslag for europeiske eksportører. De effektive gjennomsnittssatsene er rundt 16–17 %, og Europa rammes omtrent like mye som andre regioner.
«Europa ilegges ikke høyere toll enn resten av verden, og for enkelte produkter er satsene til og med lavere.» – påpeker Jean-Christophe Caffet, sjefsøkonom i Coface. Analysen viser at rundt 80 % av kostnaden bæres av amerikanske aktører, selskaper eller forbrukere og ikke av utenlandske eksportører, i motsetning til Trump-administrasjonens retorikk.
Den virkelige risikoen for europeisk industri ligger et annet sted: i den «andre kinesiske bølgen», der kinesisk overproduksjon dumpes på det europeiske markedet.
Det bedriftene er mest bekymret for nå, er kinesisk dumping og massiv overkapasitet som skyves inn på det europeiske markedet.
- Frédéric Wissocq, Western Europe & Africa Underwriting Director, Coface.
Denne risikoen skyldes både kinesisk overkapasitet og amerikanske tollsatser, som gjør det amerikanske markedet mindre tilgjengelig for kinesiske produkter. Foreløpig har Kina klart å omdirigere eksporten til Europa og til tredjeland som fungerer som mellomledd; +6 % årlig til Europa, mer enn 20 % til land som Vietnam.
Samtidig skaper dette kraftig deflasjonspress. Prisgapet mellom kinesiske og europeiske industrivarer har økt med 30 prosentpoeng siden gjenåpningen etter pandemien, og over 40 poeng når valutakursene tas med.
Dette er ikke midlertidig. Overkapasiteten presser kinesiske priser ned, som igjen presser europeiske inntekter og marginer.
- Jean-Christophe Caffet, Group Chief Economist, Coface.
Særlig utsatte sektorer:
- Elektriske kjøretøy, hvor Kina har gjort et spektakulært fremstøt i det øvre markedssegmentet (les vår artikkel om dette),
- Kapitalvarer, særlig de som er knyttet til karbonfri energiproduksjon
- Metaller, hvor de to viktigste markedene – bygg og anlegg og bilindustrien – er i ferd med å avta.
- I Tyskland har fortjenestemarginen for alle ikke-finansielle selskaper falt med 5 poeng de siste tre årene, med en mye større nedgang i visse produksjonssektorer
Utsikter for 2026: moderat vekst og fortsatt høy konkursrate
For 2026 tegner Cofaces økonomiske prognoser et bilde av moderat global vekst og vedvarende spenninger. Den globale veksten forventes å ligge på rundt 2,4–2,5 %, noe som markerer en ytterligere nedgang etter de forventede 2,6–2,7 % i 2025. Denne vekstraten, som er under potensialet før pandemien, er nå det nye normale i dagens økonomiske situasjon.
I USA forventes veksten å stabilisere seg litt under 2 %, støttet av massive investeringer i AI og teknologi i bred forstand: datasentre, nettverk, kraftproduksjon osv. AI-sektoren alene står for rundt 20 % av veksten i USA i 2025, og nesten hele veksten hvis vi inkluderer formueseffektene på forbruket via aksjemarkedsverdier, som drives opp av aksjekursene til de store konsernene i sektoren.
Europa ligger rundt 1 % – omtrent som i 2025. Tyskland kan nå 1 % med Merz-planen, mens Frankrike ligger på 0,6 %, men er fortsatt utsatt for vedvarende finanspolitisk og politisk usikkerhet.
Kina fortsetter å bremse, til tross for et offisielt mål på 5 %. India viser fortsatt sterk fart med høy innenlandsk etterspørsel og relativt lav eksponering mot det amerikanske markedet.
Konkursene forventes å fortsette å øke i 2026, selv om tempoet avtar. I Frankrike ventes 69 000 konkurser i 2025 – mer enn rekordåret 2009 (63000).
Når det gjelder konkurser er vi på det høyeste nivået på 10–15 år internasjonalt, og på rekordnivå i Frankrike – selv om det nå begynner å flate litt ut.
- Jean-Christophe Caffet
Coface anslår en global økning i konkurser på 3–4 % i 2026 – ned fra 6–7 % i 2025. De mest berørte sektorene er fortsatt bygg og anlegg samt hoteller og restauranter, men det har også vært en kraftig økning i konkurser blant mellomstore selskaper med mange ansatte.
Dette er ofte virksomheter som allerede var sårbare, der dagens situasjon har fremskyndet fallet.
- Frédéric Wissocq
«Zombiebedriftene» som overlevde pandemien med støtte og lave renter, forsvinner gradvis. Imidlertid kan det oppstå en ny bølge av konkurser med den gradvise spredningen av nye teknologier, særlig kunstig intelligens, i hele produksjonsstrukturen – det Jean-Christophe Caffet beskriver som «destruktiv skapelse» snarere enn «kreativ ødeleggelse» – i hvert fall i en innledende overgangsfase.
Les mer
- Få dyptgående analyser og ekspertråd i vår siste Risk Review.
- Kontakt våre eksperter for en personlig demo og hjelp til å finne riktig løsning for bedriften din.
