I begynnelsen av desember godkjente EU-kommisjonen en støtteordning for vinindustrien, som nå står overfor krevende økonomiske forhold og økende strukturelle utfordringer. Selv om tiltakspakken er omfattende, adresserer den foreløpig bare deler av problemet, og tar ikke fullt hensyn til det fallende vinforbruket i Europa og de tiltakende eksportutfordringene.
Nøkkeltall
- 35 %: Nedgang i vinforbruket i Europa siden år 2000.
- 60 %: Andel av verdens vinproduksjon som kommer fra Frankrike, Spania og Italia.
- 214 millioner hektoliter: Historisk lavt globalt forbruk forventet i 2025.
En europeisk støttepakke som bare delvis løser utfordringene
Tiltaket bygger hovedsakelig på subsidier til permanent fjerning av vinranker. I Frankrike skal 130 millioner euro brukes til å finansiere opprotning, med en støtte på 4 000 euro per hektar. Tiltaket gjelder også i Italia og Spania, og målet er å redusere tilbudet i møte med synkende etterspørsel. Likevel løser det bare en del av den strukturelle ubalansen i sektoren.
En økende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel
Den globale produksjonen og det globale konsumet av vin har begge falt med nær 10 % de siste ti årene. Nedgangen er imidlertid langt sterkere i Europa, hvor forbruket har sunket med 25 % siden 2000. Frankrike har mistet posisjonen som verdens største vinprodusent til Italia, og etterspørselen fortsetter å falle. Innen 2025 forventes det globale forbruket å nå et historisk lavmål på 214 millioner hektoliter.
Økende utfordringer på eksportmarkedene
Europeiske viner møter stadig flere hindringer internasjonalt. I Kina har vinforbruket stupt med over 60 % siden pandemien, og i USA gjør nye tollbarrierer markedsadgangen vanskeligere for europeiske eksportører. Disse eksportproblemene forsterker presset på en bransje som allerede er under betydelig belastning.
Fokus på opprotning skjuler dypere strukturelle problemer
Den franske opprotningsplanen, som skal ta 1,5 millioner hektoliter ut av markedet (bare rundt 10 % av det anslåtte tilbudsoverskuddet i 2025), er langt fra tilstrekkelig til å løse ubalansen mellom tilbud og etterspørsel. Tiltaket baserer seg i praksis utelukkende på å redusere produksjonen for å bedre situasjonen i sektoren, og overser dermed utfordringen med fallende etterspørsel og endrede forbruksvaner.
Å rette innsatsen mot opprotning bidrar også til å kamuflere behovet for en tydelig oppgradering i markedet – samt de store forskjellene mellom produsenter. Særlig rimelige viner, blant annet fra Sørøst-Frankrike, opplever økt konkurranse fra ikke-europeiske produsenter samtidig som etterspørselen er fallende. For disse vinene er opprotning lite egnet som et tiltak for å sikre næringens langsiktige bærekraft.
Simon Lacoume, sektorekspert, sier:
Den europeiske vinindustrien står i en krise uten sidestykke, preget av en vedvarende ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, eksportproblemer og hard konkurranse innen lavprissegmentet. De nåværende tiltakene er viktige, men ikke tilstrekkelige for å fornye sektoren på en bærekraftig måte.
