Etter hvert som konflikten i Midtøsten beveger seg mot en skjør pause, sprer de økonomiske ringvirkningene seg allerede i den globale økonomien. Forstyrrelser i forsyningskjedene og økt inflasjon er blant konsekvensene. På denne bakgrunn har Coface nedgradert åtte land og gjort 45 endringer i sektorvurderinger – hvorav hele 41 er nedgraderinger, mot bare fire oppgraderinger.
Nøkkeltall
- 2,3 %: forventet global vekst i 2026
- -0,6 prosentpoeng: samlet nedjustering av den globale vekstprognosen for 2026 og 2027
- 85 USD per fat: forventet gjennomsnittspris på Brent-olje i 2026
En pause i de geopolitiske spenningene betyr ikke en retur til normalen
Etter mer enn 15 uker med konflikt signaliserer signeringen av intensjonsavtalen mellom USA og Iran en periode med ro i Midtøsten – i en region som fortsatt preges av stor sårbarhet. Men denne pausen endrer ikke det faktum at konfliktens varighet og intensitet har langt overgått de opprinnelige forventningene og har satt dype spor i en region som er avgjørende for den globale økonomien.
Hormuzstredet er en kritisk flaskehals for transporten av hydrokarbon og tilhørende derivater. Bare et fåtall land - særlig i Sørøst-Asia og langs den Østafrikanske kysten - har klart å unngå konsekvensene. En tilbakevending til normale tilstander vil ta tid; hvis det i det hele tatt er mulig.
Verdensøkonomien holder stand, men bremser opp
Verdensøkonomien har så langt klart å håndtere sjokket, blant annet fordi mange aktører hadde bygget opp lagre i forkant og tilpasset etterspørselen. Men denne fasen nærmer seg slutten. I flere sektorer stopper produksjonen opp, inflasjonspresset øker igjen og finansieringsforholdene strammes til. Samtidig har myndighetene svært begrenset handlingsrom for å støtte økonomisk aktivitet og inntekter.
Coface justerer derfor ned vekstanslagene: til 2,3 % i 2026 og 2,5 % i 2027. Det er en samlet nedjustering på 0,6 prosentpoeng over to år.
Økt press på forsyningskjedene
Stengningen av Hormuzstredet har hatt stor effekt på global transport. I mai passerte kun 145 skip, mot over 3 300 i samme periode året før. Dette skaper nye utfordringer i forsyningskjedene. Bedrifter melder om lengre leveringstider, høyere kostnader og økende knapphet på enkelte varer. Mange bygger derfor opp ekstra lagre for å sikre leveranser, noe som igjen presser både kontantstrøm og marginer. På bakgrunn av dette forventes antallet konkurser å fortsette å øke i år (globalt +6 %), med særlig tydelig oppgang i land som USA, Frankrike og Japan.
Ulike utslag i ulike regioner
Selv om sjokket er globalt, varierer konsekvensene betydelig:
- Midtøsten: Gulfstatene er hardest rammet, med kraftige økonomiske tilbakeslag som følge av avhengigheten av Hormuzstredet
- Europa: Høyere energipriser og vedvarende usikkerhet svekker innenlandsk etterspørselen. Veksten i eurosonen ventes å bare bli 0,7 %
- USA: Inflasjonen har økt fra 2,4 % i februar til 4,2 % i mai, noe som tynger kjøpekraften og forbruket blant husholdninger med lav inntekt.
- Asia: Utviklingen er blandet. Enkelte sektorer gjør det sterkt, som sørkoreansk eksport av halvledere (+153 % siden årsskiftet), mens andre opplever press på marginene
- Fremvoksende økonomier: I særlig Latin-Amerika ser man økt inflasjon og strengere pengepolitikk. I Brasil er styringsrenten nå 14,5 %
Jean-Christophe Caffet, sjeføkonom i Coface:
Våpenhvile i Midtøsten er positivt, men det endrer ikke hovedbildet. Forstyrrelsene som allerede har oppstått vil fortsette å påvirke økonomisk vekst, inntekter og sysselsetting negativt fremover.
Et uvanlig høyt antall sektorendringer, med 41 nedgraderinger i 19 land, understreker hvor bredt denne konflikten slår ut. Effektene på handel og selskapers lønnsomhet vil fortsatt prege utviklingen i månedene som kommer.
