USA har erstattet de midlertidige tollsatsene med nye tollsatser på mellom 10 % og 12,5 % rettet mot 60 land, som til sammen står for 99 % av landets vareimport. Utviklingen viser Washingtons vilje til å videreføre tollstrategien samtidig som det forberedes nye tiltak.
Nøkkeltall
- 60 land omfattes av de nye tollsatsene innført i henhold til Section 301, på mellom 10 % og 12,5 %.
- 99 % av USAs import kommer fra landene som omfattes av tiltakene.
- 50 % toll på import av varer fra Canada verdt 20 milliarder dollar er varslet, med planlagt ikrafttredelse 19. august 2026.
Slutten på en midlertidig ordning, ikke på tollpresset
At de midlertidige tollsatsene under Section 122¹ har utløpt, betyr ikke at USA trekker seg tilbake i handelspolitikken. Den 24. juli utløp disse tollsatsene, men de er blitt erstattet av nye tollsatser på mellom 10 % og 12,5 %, innført i henhold til Section 301², og gjelder for 60 land som står for 99 % av USAs vareimport. Overgangen illustrerer Washingtons ønske om å opprettholde et høyt nivå av tollbeskyttelse til tross for de juridiske utfordringene som har oppstått de siste månedene.
Den umiddelbare effekten på det gjennomsnittlige tollnivået forventes å bli begrenset. De nye satsene kommer ikke automatisk i tillegg til eksisterende tollsatser og endrer derfor ikke vesentlig det samlede tollnivået på amerikansk import. Samtidig viser tiltakene myndighetenes evne til å tilpasse virkemidlene for å videreføre sin handelspolitiske strategi.
Et mer solid juridisk grunnlag
Section 301 har tidligere blitt brukt av USA til å innføre tollsatser, blant annet mot Kina under Donald Trumps første presidentperiode. I motsetning til IEEPA-regimet, som har blitt svekket fordi det mangler en eksplisitt hjemmel for å innføre toll, gir Section 301 Det hvite hus et mer solid juridisk grunnlag.
Dette betyr imidlertid ikke at tiltakene vil være immune mot nye utfordringer. For å begrunne tollsatsene viser Washington til manglende effektive forbud eller kontrollmekanismer knyttet til import av varer produsert med tvangsarbeid i de berørte landene. Importører kan komme til å utfordre denne begrunnelsen, særlig fordi den anvendes på et svært bredt spekter av handelspartnere.
Dette er ikke bare en teknisk videreføring av eksisterende tollsatser. Først og fremst viser beslutningen Washingtons vilje til å gjøre et omstridt system om til et mer varig tollregime. For næringslivet er budskapet tydelig: Risikoen for amerikanske tolltiltak er fortsatt høy, selv når eksisterende tiltak er i ferd med å utløpe.
forklarer Marcos Carias, økonom med ansvar for Nord-Amerika i Coface.
Flere tolltiltak kan være på vei
De nye tollsatsene på mellom 10 % og 12,5 % gjeninnfører et felles tollrammeverk for en stor del av USAs import, men de gjenoppretter ikke fullt ut det tidligere systemet. Dette systemet inkluderte også tilleggstoll rettet mot bestemte land eller produkter. Det er dette ekstra laget av tolltiltak Washington kan komme til å gjeninnføre i månedene som kommer.
En ny undersøkelse etter Section 301 er allerede i gang, og denne gangen retter den seg mot strukturell overkapasitet i 16 økonomier, blant annet Kina, EU, Japan, Sør-Korea, Taiwan, India, Vietnam, Mexico og flere land i Sørøst-Asia. Det er foreløpig uklart både når prosessen vil være ferdig og hvilke tollsatser som eventuelt kan bli innført, men undersøkelsen kan gi Washington grunnlag for å målrette tiltak mot enkelte økonomier.
Det pågår også flere sektorspesifikke undersøkelser, blant annet innen luftfartsindustrien, droner, medisinsk utstyr, robotikk, industrimaskiner, vindturbiner, kritiske mineraler og polysilisium. Også her er det for tidlig å si hvilke konkrete tiltak som kan bli resultatet, men undersøkelsene bekrefter at USAs tollpolitikk fortsatt er under utvikling.
Canada: Et eksempel på økt handelspolitisk press
Presset mot Canada illustrerer denne utviklingen. USA har varslet nye tollsatser på 50 % på canadisk import verdt 20 milliarder dollar, tilsvarende 5,2 % av Canadas eksport til USA. Tiltaket er planlagt å tre i kraft 19. august 2026.
Ved første øyekast kan dette fremstå som et forhandlingskort i de nordamerikanske handelssamtalene. Dersom tiltaket trer i kraft, forventes de makroøkonomiske konsekvensene å være begrensede. Samtidig understreker det at tollsatser i økende grad brukes som et virkemiddel for økonomisk og diplomatisk press.
1 En midlertidig mekanisme som gir USA mulighet til å innføre hastetoll i en begrenset periode.
2 Et virkemiddel i amerikansk handelslovgivning som gir myndighetene adgang til å innføre tolltiltak mot handelspraksis som anses som urettferdige eller diskriminerende.
