I et intervju med den franske avisen Le Figaro analyserer CEO i Coface Xavier Durand krigen i Iran og risikoene den medfører på kort og mellomlang sikt.
Foreløpig begrenset global økonomisk effekt
LE FIGARO - Allerede etter få dagers konflikt ser vi økonomiske ringvirkninger globalt. Hvordan vurderer du situasjonen?
XAVIER DURAND - Sjokket kom umiddelbart, men er foreløpig regionalt og relativt begrenset i global målestokk. Det er selvsagt slående å se hele Persiabukta nærmest stå stille, med stanset transport og betydelige forstyrrelser. Samtidig vil en oljeprisoppgang som varer i noen dager eller uker, ha begrenset effekt på verdensøkonomien.
Oljeprisene hadde i realiteten falt til et svært lavt nivå. Brent-oljen lå rundt 60 dollar fatet ved inngangen til 2026, samtidig som vi har hatt over 20 prosent samlet inflasjon siden 2019. Mandag passerte prisen 100 dollar, men vi er fortsatt langt unna toppene vi så i 2022 – eller i 2008. Det avgjørende er ikke bare hvor høyt prisene stiger, men hvor lenge de holder seg på et høyt nivå.
Den globale veksten er dessuten relativt svak, noe som gjør at spenningene bygger seg opp gradvis. Bildet endrer seg derimot dramatisk dersom konflikten trekker ut i tid og Hormuzstredet, som håndterer rundt 20 prosent av verdens olje- og LNG-transport, blir stengt over lengre tid. Det store spørsmålet er nettopp varigheten.
Sektorene og regionene som er mest utsatt
Hvilke sektorer og forsyningskjeder er mest sårbare?
Alt som er knyttet til hydrokarboner og petrokjemi. Det gjelder blant annet kunstgjødsel, som i stor grad eksporteres til India og Latin-Amerika, men også plastindustrien. I tillegg kommer produksjon av metaller som aluminium. Vedvarende forstyrrelser kan ramme store deler av industrien – fra matvareproduksjon til bilindustri.
Hva hvis konflikten trekker ut i tid?
Da snakker vi om måneder, ikke dager eller uker. Dersom Hormuzstredet skulle være stengt i mer enn to–tre måneder, beveger vi oss inn i et kritisk område. Bedrifter vil kunne oppleve knapphet på innsatsfaktorer og bli tvunget til å legge om forsyningskjedene, finne alternative transportruter og justere prisene.
Er Asia den regionen som er mest utsatt, mens Europa i større grad skjermes?
Asia står i frontlinjen, fordi mange land er sterkt avhengige av olje- og gassimport fra Midtøsten. Kina, som alene importerer mer enn 10 prosent av oljen sin fra Iran, må finne alternative leverandører.
For Europa ligger risikoen først og fremst på mellomlang sikt, igjen knyttet til energi – særlig dersom LNG-prisene stiger. Mange selskaper har allerede vært presset av høye energikostnader. Må de sikre seg gass for seks til ni måneder til priser som er 50–75 prosent høyere, vil det slå direkte ut på marginer og balanse.
Vi ser allerede konturene av økt konkurranse, slik vi gjorde under energikrisen for tre år siden. Forrige torsdag ble et LNG-lass omdirigert fra Europa til Asia. Samtidig er vi heldigvis ikke der ennå: Gassprisene ligger fortsatt seks til sju ganger lavere enn toppene i 2023.
På helt kort sikt kan det til og med oppstå vinnere, for eksempel raffinerier og petrokjemiske selskaper, som nyter godt av eksisterende lagerbeholdninger og mindre konkurranse fra Asia.
Bør vi vente varige endringer i handelsrutene?
Per nå er forstyrrelsene hovedsakelig regionale. Skip står fast, enkelte rederier har stoppet befraktning, mens andre har hevet prisene. Fraktratene for tankskip – som står for rundt 80 prosent av trafikken gjennom Hormuzstredet – har økt med 50–60 prosent. Effekten er enda tydeligere innen luftfrakt, ettersom regionen står for rundt en femtedel av verdenshandelen – hvorav 13 prosent alene kommer fra selskaper i Gulf-statene. Hos Coface pleier vi å si at handel er som vann: Den finner alltid nye veier.
Ved utgangen av 2023, under krigen mellom Israel og Hamas, valgte skip som ikke kunne benytte Suezkanalen å seile rundt Kapp det gode håp. Over tid har verdenshandelen blitt betydelig omorganisert og mer regionalisert, som følge av konflikter, sanksjoner og, i senere tid, tollbarrierer. Globaliseringen har bremset opp, men den tilpasser seg. Handel er robust. Den skaper for store verdier til å stoppe.
Slik navigerer selskapene i krisen
Dette er nok et kostbart sjokk for næringslivet. Hvordan tilpasser selskapene seg?
Tilpasning forutsetter en svært detaljert risikovurdering. I Coface kombinerer vi makroøkonomiske analyser, basert på data og retningslinjer i over 150 land, med mikroøkonomiske vurderinger, sektor for sektor og selskap for selskap.
Vi har en database med 245 millioner registrerte selskaper. Med dette unike verktøyet, forsterket av kunstig intelligens, tar vi mer enn 13.000 kredittbeslutninger hver dag. Samtidig dekker kredittforsikring kun rundt 7 prosent av multinasjonale selskaper globalt. Derfor har vi etablert et nytt forretningsområde, der vi tilbyr disse dataene direkte til selskaper slik at de bedre kan overvåke risiko, forsyningskjeder og investeringsstrategier.
I en stadig mer kompleks virkelighet kreves det svært detaljert kunnskap. I dag må ledere forholde seg til høy grad av usikkerhet, samtidig som de har alternative løsninger klare for å sikre kortsiktig drift. Å holde seg informert - og forsikret - er nøkkelord i en global økonomi i omstilling.
Mange selskaper har investert tungt i Gulf-landene. Slår konflikten hardt mot regionens attraktivitet?
All bærekraftig vekst bygger på sikkerhet. Regionens fremtid vil derfor i stor grad avhenge av konfliktens utvikling – og av USAs og alliertes evne til å sikre stabilitet.
Israel er et nærliggende eksempel. Til tross for perioder med sterke spenninger og konflikt, har landet vist en imponerende økonomisk motstandskraft og utviklet seg til et globalt teknologisk kraftsenter. Årsaken er at de har lykkes med å bygge et solid forsvarssystem.
Foreløpig ser vi først og fremst kortsiktige effekter. Gullalderen mange forbandt med Gulf-statene, er nå satt noe i spill. Usikkerhet vil dempe investeringslysten. Utviklingen i Iran blir avgjørende. Skulle landet fragmenteres, kan det få vidtrekkende konsekvenser. Inntil videre er det viktig å skille mellom medienes fortelling og den økonomiske realiteten: Effektene varierer betydelig mellom sektorer, land og enkeltbedrifter.
Dette intervjuet ble først publisert i den franske avisen LeFigaro.fr.
