Bangladesh

Gradvis og skjør oppgang i veksten

Bangladeshs økonomi er gradvis på vei tilbake etter tre regnskapsår preget av vedvarende inflasjon, politisk og sosial uro, i tillegg til avtakende vekst. Selv om den politiske og sosiale situasjonen fortsatt er sårbar, forventes privat forbruk (70 % av BNP) i 2026 å dra nytte av støttetiltak for husholdningene, samt av sterke pengeoverføringer (6 % av BNP i 2024), spesielt fra Gulf-landene (43 % av totalen) og USA (16 %). Videre avtok inflasjonen i 2025 etter å ha steget til nivåer som ikke har vært sett på over et tiår, drevet av en kraftig svekkelse av takaen og stigende energipriser. Denne avtagende trenden skyldes i stor grad en mer stabil valutakurs, støttet av innføringen av et «crawling peg»-system i mai 2024. Justeringer av importavgiftene bidro også til å dempe den importerte inflasjonen. Selv om inflasjonen fortsatt var høy, lå den på 9 % i løpet av de første åtte månedene av 2025, dvs. ett prosentpoeng lavere enn i samme periode året før. Moderate globale energipriser, sammen med fortsatte tiltak for å støtte kjøpekraften, som for eksempel subsidier til kjøp av gjødsel for å redusere landbrukskostnadene, bør bidra til å dempe inflasjonspresset.

Eksporten forventes også å komme seg etter å ha blitt hardt rammet i 2023 og 2024 av sosiale uroligheter som forstyrret landets industrielle aktivitet. Klesindustrien står for 80 % av landets eksport og drar fortsatt nytte av Bangladesh’ komparative fortrinn når det gjelder arbeidskraftskostnader. Denne konkurransekraften, som støttes av en stor andel unge arbeidstakere, blir imidlertid satt på prøve etter innføringen i august 2025 av en tollsats på 20 % på eksport til USA. Videre understreker den forventede opphevelsen av landets status som «minst utviklet land» innen november 2026, sammen med den gradvise avviklingen av subsidiene til klessektoren som er nødvendig for å overholde Verdenshandelsorganisasjonens regler, utfordringene som ligger foran for å opprettholde konkurransekraften på eksportmarkedet.

I tilfelle en eventuell svekkelse av takaen og lavere inflasjon, kan sentralbanken lempe pengepolitikken noe i 2026, etter å ha hevet rentene fem ganger i løpet av kalenderåret 2024. Beslutningen kan støtte en oppgang i private investeringer. Politisk usikkerhet og sårbarhet i banksystemet vil imidlertid trolig svekke investeringsveksten. Bangladeshiske banker er underkapitaliserte og har en langt høyere andel misligholdte lån (NPL) enn i nabolandene. Andelen misligholdte lån lå på 24,1 % i mars 2025, sammenlignet med et gjennomsnitt på 7,9 % for banker i Sør-Asia.

Stabilisering av det offentlige underskuddet og begrenset press på valutareservene

I budsjettet for regnskapsåret 2026 (som avsluttes i juni 2026) foreslo regjeringen et samlet utgiftspakke som var lavere enn budsjettet som ble vedtatt året før. Det siste budsjettet er imidlertid 6,2 % høyere enn de faktiske utgiftene, som ble lavere enn prognosene etter at regnskapsåret 2025 ble revidert. Mens offentlige tjenester (24 % av de samlede utgiftene) og rentebetalinger (15 %) utgjør de to største utgiftspostene, har det blitt lagt stor vekt på utdanning (14 %) og utvikling av transportinfrastruktur (9 %). På inntektssiden forventes den økonomiske oppgangen å støtte skatteinnkrevingen, som vil utgjøre 63 % av de samlede inntektene. Budsjettet forutsetter en økning i skatteinntektene på 8,9 %, noe som vil muliggjøre en reduksjon i budsjettunderskuddet. Prognosen er imidlertid basert på noe for optimistiske vekstforutsetninger. Det virker derfor mer sannsynlig at underskuddet vil stabilisere seg (målt i prosent av BNP). I tråd med gjeldssammensetningen planlegger regjeringen å låne hovedsakelig fra innenlandske kilder (57 % av den totale underskuddsfinansieringen). Risikoen knyttet til den eksterne offentlige gjelden, som økte mellom 2022 og 2024 på grunn av svekkede valutareserver som følge av stigende importpriser og svekkelse av takaen, er nå i ferd med å avta. Reservene utgjorde 31,4 milliarder USD i september 2025, en økning på 26 % fra året før, og dekker 4,2 måneders import (basert på importvolumene fra første halvdel av kalenderåret 2025).

Balanse på driftskontoen var svært svakt positiv (149 millioner USD) i regnskapsåret 2025, noe som var første gang på åtte år. Økende sekundærinntekter drevet av pengeoverføringer fra utlandet (+26,8 % i amerikanske dollar) oppveide det synkende handelsunderskuddet etter en forbedret eksportutvikling (+7,7 %). Balanse på driftsbalansen forventes å gå tilbake til et svakt underskudd i 2026. Normaliseringen av privat forbruk, kombinert med en lemping av importrestriksjonene som ble innført i 2024 på grunn av mangel på utenlandsk valuta, bør støtte importveksten, noe som vil øke handelsunderskuddet. Det sistnevnte er strukturelt betinget, ettersom Bangladesh tradisjonelt er avhengig av import av varer som er avgjørende for økonomien, som energi, tekstilfibre og tekstiler, i tillegg til visse matvarer (hvete, sukker osv.). I tillegg kan pengeoverføringene, selv om de fortsatt er betydelige, bli påvirket av nedgangen i USA, som er en viktig kilde. Underskuddet vil imidlertid bli finansiert av internasjonal bistand og utenlandske direkteinvesteringer. Dette vil dempe presset på valutareservene, som er begrensede.

Et anspent og usikkert politisk og sosialt landskap

Som følge av voldelige protester avsluttet Sheikh Hasina, leder av Awami League (AL), sin femte periode som statsminister i Bangladesh i august 2024. Protestbevegelsen, som ble utløst av at en reform av kvotesystemet i offentlig tjeneste ble avlyst, spredte seg og påvirket et allerede anspent politisk og sosialt landskap. Det største opposisjonspartiet, Bangladesh Nationalist Party (BNP), hadde boikottet valget i januar 2024. I dette valget vant AL 271 av de 350 setene i parlamentet. Valgdeltakelsen var svært lav – offisielt 40 % sammenlignet med 80 % i 2018 – selv om det faktiske tallet kan ha vært enda lavere. BNP fordømte valget som uredelig og bestred resultatene, noe som forverret spenningene.

Etter statsministerens avgang utnevnte president Mohammed Shahabuddin Muhammad Yunus, vinneren av Nobels fredspris i 2006, til å lede en midlertidig regjering som fikk i oppdrag å gjenopprette stabiliteten og forberede nye valg for å gjenopprette parlamentet. Parlamentet var blitt oppløst av presidenten etter at Sheikh Hasina hadde trukket seg. Denne regjeringen står imidlertid overfor et anspent politisk klima, preget av uenighet mellom politiske partier, mistillit blant befolkningen og vanskeligheter med å opprettholde den offentlige orden. I oktober 2025 brøt det ut nye protester, denne gangen som reaksjon på det foreslåtte demokratiske charteret. Charteret ble senere undertegnet av 25 politiske partier, men utelukket bemerkelsesverdig nok et parti som nylig var blitt stiftet av studenter som hadde vært ledende skikkelser i protestbevegelsen i 2024. Den ustabile situasjonen, sammen med utsiktene til et valg i 2026 der AL neppe vil delta, bidrar til usikkerheten. Videre hindrer den politiske situasjonen innføringen av økonomiske reformer og reformer av styresettet, og tynger investorers tillit. Som et resultat av dette har netto utenlandske direkteinvesteringer (FDI) riktignok kommet seg igjen i regnskapsåret 2025 (+20 % sammenlignet med året før), men de ligger fortsatt under nivået som ble registrert i regnskapsåret 2022, dvs. før urolighetene.

På det diplomatiske området markerte innsettelsen av overgangsregjeringen starten på en strategisk ombalansering av de internasjonale forholdene, som inntil da i stor grad hadde vært sentrert rundt India, landets nest største importkilde (12 % av totalen). Hasinas år ved makten hadde vært preget av en tilnærming til New Delhi. Siden regjeringens fall har forholdet til India, hvor den tidligere statsministeren har søkt tilflukt, forverret seg. India har innført restriksjoner på import av klær, frukt og bearbeidet mat fra Bangladesh fra mai 2025. Beslutningen følger en lignende tiltak fra den bangladeshiske regjeringen rettet mot indiske ullprodukter. I et forsøk på å diversifisere sine partnerskap har den midlertidige regjeringen vendt seg mot andre partnere, særlig Kina og Pakistan, samt EU og USA, som er landets viktigste eksportmarkeder og står for henholdsvis 47 % og 18 %. I tillegg til forhandlinger om en handelsavtale med USA for å redusere tollsatsen på eksport fra Bangladesh (fastsatt til 20 % på tidspunktet for skrivingen), sa Muhammad Yunus at han førte samtaler om styresett og menneskerettigheter.

Sist oppdatert: oktober 2025