Tyskland
Romania
Italia
Tyrkia
Hellas
KinaAvtakende vekst i lys av skiftende forbruks- og investeringstrender
Den økonomiske veksten forventes å avta i 2025 før den tar seg litt opp igjen i 2026, men vil holde seg rundt det historiske gjennomsnittet. Privatforbruket vil igjen være den viktigste drivkraften, støttet av stigende reallønn, lav arbeidsledighet og forhåndskjøp av varer og tjenester i forkant av innføringen av euroen. En gradvis pengepolitisk lettelse forventes også å styrke husholdningenes forbrukskapasitet ved å lette gjeldsbetjeningskostnadene. Forbruksveksten vil imidlertid være mindre robust enn i 2024, delvis på grunn av et høyere prisnivå etter utløpet av inflasjonsstabiliserende tiltak, herunder reduserte merverdiavgiftssatser og strømsubsidier til næringslivet. Nettoeksporten forventes å svekkes i 2025, men kan gradvis komme seg igjen i 2026, drevet av en forventet oppgang i den tyske økonomien.
Den politiske ustabiliteten i Bulgaria, som preges av kortvarige koalisjonsregjeringer, har forsinket reformene som er nødvendige for å få tilgang til hele 5,5 milliarder euro fra EUs gjenopprettings- og motstandsdyktighetsfond (RRF). Disse reformene tar sikte på å forbedre institusjonenes kvalitet og løse problemer med mangel på arbeidskraft og kompetanse. Forsinkelsen i gjennomføringen av disse endringene har ført til et tap på om lag 600 millioner euro i tilskudd, og de forventede gjenværende tilstrømningene anslås nå til 3–3,5 milliarder euro (dvs. 2,9–3,4 % av BNP). Etter politisk stabilisering forventes det at utnyttelsen av EU-midlene vil gjenopptas i 2025–2026, noe som bør gi et løft til offentlige investeringer. Den 15 måneder lange forsinkelsen i reformene vil imidlertid utsette landet for ytterligere kutt i finansieringen, med mindre regjeringen fremskynder reformene eller sikrer seg en forlengelse utover fristen i august 2026. Når det gjelder den private sektoren, forventes investeringene å øke på grunn av pengepolitisk lettelse og et mer stabilt politisk klima, forutsatt at denne stabiliteten vedvarer.
Inflasjonen steg i begynnelsen av 2025 på grunn av gjeninnføringen av standard mva-satser og justeringer av administrative priser. Inflasjonen forventes å falle i 2026 etter hvert som disse midlertidige effektene avtar. Det vil imidlertid fortsatt være et oppadgående press på inflasjonen på grunn av stigende reallønn i et stramt arbeidsmarked. I tillegg kan overgangen til euroen i begynnelsen av 2026 føre til beskjedne prisøkninger, ettersom prisvurderinger under konverteringsprosessen kan utløse oppjusteringer, som enten vil være drevet av økonomiske faktorer eller avrundingseffekter. Disse økningene vil trolig være mer uttalt i sektorer som turisme og detaljhandel, hvor menykostnader og avrundingspraksis kan ha en merkbar innvirkning.
Bulgarias gevinster ved euroen og Schengen oppveies av presset fra handelskrigen
Finanspolitikken vil fortsatt være stimulerende, men ikke i overdreven grad. Budsjettet for 2025 ble utformet for å være i tråd med konvergenskriteriene for innføring av euroen, som krever at underskuddet holdes under 3 % av BNP. Utløpet av merverdiavgiftslettelser og økte avgifter på tobakk forventes å styrke de offentlige inntektene. På utgiftssiden vil politikken fortsette å støtte forbruket gjennom høyere lønninger i offentlig sektor og økte sosiale utgifter. Disse budsjettjusteringene forventes å redusere det offentlige underskuddet noe sammenlignet med 2024, og det vil forbli på et moderat nivå. Bulgarias relativt lave gjeldsbetjeningskostnader vil forsterkes av innføringen av euroen, da dette forventes å senke finansieringskostnadene ytterligere. En tidlig indikasjon på økt investor tillit er den nylige oppgraderingen av Bulgarias kredittvurdering fra noen av de største kredittvurderingsbyråene.
Bulgarias integrering i den europeiske økonomien forventes å gi vedvarende positive effekter på landets internasjonale handel. Det forventes at tilslutningen til Schengen-området ved begynnelsen av 2025 vil redusere logistikkostnadene for handel og fjerne hindringer for ekspansjonen av bulgarske selskaper i transportsektoren på europeiske markeder – en sektor hvor østeuropeiske selskaper vanligvis har en dominerende markedsandel på grunn av konkurransefortrinnet som lavere arbeidskraftskostnader gir. Selv om fordelene ved innføringen av euroen – som etter planen skal tre i kraft 1. januar 2026 – er noe begrenset på grunn av den bulgarske levens eksisterende binding til euroen, vil tilslutningen til eurosonen eliminere valutakonverteringskostnader, noe som vil styrke den internasjonale handelen ytterligere, særlig i reiselivssektoren. Disse integrasjonsfordelene vil imidlertid ikke fullt ut oppveie de konjunkturelle faktorene som demper den eksterne etterspørselen i 2025. Den økonomiske veksten i Tyskland, en viktig handelspartner, forventes å forbli stagnant i år, mens veksten i den rumenske økonomien vil ligge under sitt potensial. Til tross for at Bulgaria er relativt mindre avhengig av etterspørsel fra USA sammenlignet med andre østeuropeiske økonomier, vil handelskrigen trolig utgjøre en utfordring for den eksterne etterspørselen, med indirekte effekter via tredjelande, særlig Tyskland. Samtidig vil importen øke på grunn av importintensive økninger i forsvarsutgiftene, noe som er blitt muliggjort av en unntaksklausul som ekskluderer slike utgifter fra stabilitets- og vekstpakten. Samlet sett forventes disse faktorene å øke Bulgarias handelsunderskudd i 2025, med en forventet forbedring i 2026.
Politisk ustabilitet og institusjonelle utfordringer i en overgangsfase i eurosonen
I 2025 er det politiske landskapet i Bulgaria fortsatt turbulent og preget av en langvarig krise som har medført syv parlamentsvalg siden 2021, med en overhengende risiko for et åttende ekstraordinært valg. Valget i oktober 2024 klarte igjen ikke å gi et klart flertall og dermed en stabil regjering, noe som gjenspeiler dyp splittelse og velgerapati. Det sentrum-høyrepartiet GERB, ledet av Boyko Borisov, sikret seg flest mandater (69 av 240), men kom langt fra å oppnå flertall, mens den reformistiske PP-DB-koalisjonen og det ultranasjonalistiske partiet Revival havnet langt bak i mandatopptellingen. Den 16. januar 2025 ble Rosen Zhelyazkov fra GERB-partiet valgt til statsminister og leder en mindretallsregjering sammen med BSP (sentrum-venstre) og ITN (populistisk, sosialkonservativ), med støtte fra det liberale APS-partiet, en fraksjon som oppstod etter splittelsen av DPS-partiet. Koalisjonen er imidlertid skjør, bygger på ideologisk uensartede partier og står overfor utfordringer når det gjelder å takle systemiske problemer som korrupsjon og justisreform. Dette ble raskt illustrert da APS i april 2025 brøt ut av koalisjonen, misfornøyd med den regjeringsstøtten som DPS-NN, den andre fraksjonen fra DPS, hadde vist. Lederen for DPS-NN, Delyan Peevski, som ble sanksjonert av USA og Storbritannia for påstått stemmekjøp og valgsvindel, har blitt uunnværlig for koalisjonen. Situasjonen har ytterligere undergravd tilliten til institusjonene, og bare 10 % av bulgarerne mener at landets valg er rettferdige. President Rumen Radevs innflytelse, selv om den ble begrenset av forfatningsreformene i 2023, er fortsatt betydelig, særlig gjennom midlertidige regjeringer.
Bulgarias tiltredelse til eurosonen, som er planlagt til 1. januar 2026, representerer en avgjørende milepæl i landets integrering i det europeiske økonomiske rammeverket. Målet fungerer som en samlende kraft for regjeringskoalisjonen og bidrar til å sikre sporadisk støtte fra andre pro-europeiske politiske partier, som PP-DB, som går inn for en dypere tilpasning til EU. Innføringen av euroen har imidlertid møtt betydelig motstand i befolkningen, drevet av bekymringer for potensiell prismanipulering, svekkelse av den monetære autonomien og forsinkelser i gjennomføringen av EU-pålagte reformer. Den økende innflytelsen fra nasjonalistiske partier, blant annet Revival og MECH, som næres av en utbredt desillusjon over det politiske etablissementet, forsterker disse bekymringene og utgjør en risiko for ytterligere demokratisk tilbakeslag, noe som truer stabiliteten i Bulgarias europeiske integrasjonsarbeid.
Med blikket rettet mot 2026 avhenger de politiske utsiktene av om Zhelyazkov-regjeringen klarer å stabilisere koalisjonen sin når landet først har fått tilgang til eurosonen og drar nytte av EU-midler, eller om et nytt valg vil gjenopplive krisen. Inntreden i eurosonen kan styrke investorers tillit, men kan også forsterke de politiske splittelsene dersom inflasjonen skyter i været. Vedvarende korrupsjon, begrensninger i mediefriheten og ineffektivitet i rettsvesenet truer Bulgarias EU-integrasjonsmål, herunder fullt Schengen-medlemskap. Splittelsen i DPS-partiet og den avtagende innflytelsen til tradisjonelle partier som BSP lover et ustabilt politisk landskap, der populistiske og høyreekstreme grupper vinner terreng. Uten en sammensveiset koalisjon som kan håndtere manglende tillit i befolkningen og ytre press, som for eksempel Russlands innflytelse, risikerer Bulgaria langvarig ustabilitet, noe som vil undergrave landets demokratiske og økonomiske fremgang.