Den kirgisiske republikken (Kirgisistan)

Lavere vekst i pengeoverføringer fra utvandrere

Veksten var sterk frem til 2025 og ble støttet av økende pengeoverføringer fra kirgisiske utvandrere i Russland. Veksten har avtatt markant i år etter hvert som disse strømmene normaliseres. Likevel er den fortsatt robust, ettersom pengeoverføringene fortsetter å støtte husholdningenes forbruk, samtidig som investeringer og gulleksporten øker. Gullsektoren, som har hatt en oppgang i produksjonen i år, er fortsatt en viktig, men ustabil del av BNP. Kumtor, landets største gullgruve (tidligere eid av Centerra Gold og nasjonalisert i 2022), sto for 46 % av den totale gullproduksjonen i 2025 og utgjorde nær 8 % av BNP. Den genererte om lag 546 millioner USD i skatter og utbytte til staten, tilsvarende 27 % av budsjettinntektene. Svingninger i gullprisene gjør imidlertid både eksporten (35 % av den totale eksporten i 2025 og 66 % i 2026) og de offentlige inntektene svært ustabile. Veksten drives også av byggeaktiviteten (+60 % fra år til år i 1. kvartal 2026), særlig i energisektoren, som illustrert av Suusamyr-Kokomeren- (3,3 milliarder USD) og Kazarman (6 milliarder USD), Kambarata-1-damprosjektet (4,5 milliarder USD) og idriftsettelsen av tretten små vannkraftverk i 2026. Byggingen av jernbanen mellom Kina, Kirgisistan og Usbekistan fortsetter også.

Siden krigsutbruddet i Ukraina i 2022 har veksten også blitt støttet av økt reeksport til Russland, hovedsakelig av kinesiske varer, men også av europeiske produkter. På grunn av landets medlemskap i Den eurasiske tollunionen blir disse strømmene ikke offisielt registrert av myndighetene. Det antas at Kirgisistan på denne måten omgår vestlige sanksjoner. Omtrent 40 % av importen (unntatt drivstoff), som hovedsakelig kommer fra Kina, anslås å bli reeksportert til Russland, noe som skaper direkte aktivitet (merking, montering) og indirekte fordeler (tollinntekter og transporttjenester). Imidlertid skjerpet EU i april 2026, i henhold til mekanismen mot omgåelse, restriksjonene på visse varer med dobbelt bruk, som radioutstyr og fjernstyringsenheter. Eksportrelaterte inntekter forventes derfor å avta, noe som vil bidra til årets avmatning.

Privatforbruket er fortsatt en viktig vekstdriver (rundt +24 % i 2025), støttet av stigende reallønn (anslått til rundt 18 %), rask kredittvekst (+49 % til privatsektoren i 2025) og vedvarende høye innbetalinger fra utlandet. Forbruket forventes imidlertid å avta i år som følge av høyere energipriser og en strammere pengepolitikk. De innenlandske prisene, som er svært følsomme for ytre forhold på grunn av den store importandelen i forbrukerkurven og den sterke innenlandske etterspørselen, stiger. Inflasjonen forventes å forbli høy gjennom hele 2026 og 2027. Som svar på dette økte Den kirgisiske sentralbanken (NBKR) styringsrenten med 100 basispunkter, fra 11 % til 12 %. Gitt den begrensede virkningen av styringsrentene, satser sentralbanken imidlertid først og fremst på strammere likviditetsstyring. Samtidig har de internasjonale reservene, til tross for omfattende valutaintervensjoner for å stabilisere som, steget kraftig på grunn av oppbygging av gullreserver og verdistigninger, og nådde i juli 2026 et nivå tilsvarende rundt syv måneders import.

Økende utgifter og lavere gullinntekter forsterker ubalansene

Det forventes at budsjettbalansen vil gå tilbake til underskudd i år på grunn av svakere gullrelaterte inntekter, økende investeringsutgifter (35 % av offentlige utgifter) og lønnsøkninger. Lønnsjusteringene har nådd hele 50 % for visse yrker, blant annet lærere, leger og tjenestemenn, noe som har presset lønnskostnadene opp til 37 % av de totale utgiftene. Til tross for en relativt lav skattebyrde står landet fortsatt overfor en svært stor uformell økonomi, anslått til 19 % av BNP og som sysselsetter 65 % av arbeidsstyrken. Et formalisert system er avgjørende for å utvide skattegrunnlaget, selv om skatteinntektene allerede utgjorde rundt 22 % av BNP i 2025.

Handelsbalansen viser et stort underskudd, noe som tynger driftsbalansen og gjenspeiler økonomiens begrensede diversifisering. Kirgisistan eksporterer hovedsakelig gull, edelstener og raffinerte petroleumsprodukter. Gulleksporten gikk kraftig ned i 2025, og det ble ikke registrert noen gulleksport mellom november 2025 og mai 2026. Eksportveksten begrenses av landets geografiske beliggenhet som et innlandsland og det fjellrike terrenget. Samtidig er Kirgisistan fortsatt sterkt avhengig av import av industriprodukter, som utgjør nesten 70 % av den totale importen, særlig maskiner, kjøretøy og forbruksvarer som hovedsakelig kommer fra Kina, samt petroleumsprodukter importert fra Russland, Kasakhstan og Usbekistan. Importen forventes å øke moderat både i 2026 og 2027. Tjenestebalansen vil trolig forbli svakt negativ, ettersom inntektene fra turisme, transport og regional handel bare delvis oppveier utgiftene til utenlandske tjenester. Pengeoverføringer fra utlandsboende økte med 16 % i 2025, delvis støttet av rubelens styrking. Underskuddet på driftsbalansen finansieres gjennom utenlandsk låneopptak, handelskreditt og institusjonell finansiering, mens utenlandske direkteinvesteringer fortsatt er beskjedne, på rundt 1,5 % av BNP. Til slutt har valutareservene, til tross for betydelige salg av amerikanske dollar for å støtte som-valutaen, økt markant gjennom oppbygging av gullreserver og prisrevaluering, og nådde i juli 2026 et nivå som tilsvarer omtrent syv måneders importdekning. De vedvarende budsjett- og utenriksunderskuddene fører til økt gjeldsbelastning. Et utfordrende forretningsmiljø begrenser tilstrømningen av utenlandske direkteinvesteringer, som hovedsakelig består av kinesiske og russiske investeringer eller prosjekter rettet mot gullsektoren.

Innenlandsk gjeld, som utgjør 40 % av den samlede offentlige gjelden, økte fra 11 % av BNP til 16 % mellom 2024 og 2025 gjennom utstedelse av verdipapirer i lokal valuta kjøpt av innenlandske forretningsbanker. Samtidig utstedte landet sin første statlige euroobligasjon i 2025 (700 millioner USD), etterfulgt av en euroobligasjon på 300 millioner USD utstedt av den statseide Eldik Bank. Finansieringen er hovedsakelig ekstern. Den eksterne offentlige gjelden består hovedsakelig av multilaterale lån på gunstige vilkår (hvorav 34 % er i Asian Development Banks eie) og bilaterale lån. Kinesiske kreditorer eier 28 % av den totale eksterne gjelden. Kostnadene ved gjeldsbetjening øker og utgjorde rundt 12 % av de offentlige inntektene i 2025.

Konsolidering av presidentmakten og fortsatt avhengighet av Russland og Kina

På begynnelsen av 2000-tallet ble Kirgisistan ofte fremstilt som regionens demokratiske forbilde. Imidlertid gjenspeiler rekken av revolusjonære hendelser i 2005, 2010 og 2020 en vedvarende misnøye blant befolkningen med tilbakevendende autoritære tendenser. I 2020 trakk president Sooronbay Jeenbekov seg under press fra demonstrasjoner som protesterte mot påstått falske resultater fra parlamentsvalget. Sadyr Japarov vant deretter presidentvalget som ble avholdt i januar 2021. I april 2021 endret han grunnloven for å styrke presidentens makt på bekostning av parlamentet og for å gi presidenten mulighet til å stille til gjenvalg, ved å erstatte den tidligere ene seksårsperioden med to mulige femårsperioder. Siden da har han forsøkt å konsolidere sin kontroll over det politiske livet ved å innføre lovgivning som begrenser mediefriheten og ved å forfølge opposisjonsaktivister og journalister. Det ekstraordinære parlamentsvalget 30. november 2025 var preget av en valgdeltakelse på bare 36 % og fraværet av noen meningsfull opposisjon, og resulterte i en overveldende seier for presidentvennlige kandidater, som sikret seg 83 av 90 seter. Det er allment forventet at Japarov vil vinne presidentvalget i januar 2027 etter at hans mangeårige allierte Kamchybek Tashiev trakk seg fra valget etter å ha blitt dømt for kuppforsøk.

Kirgisistan er medlem av tre store regionale organisasjoner: Den eurasiske økonomiske unionen (EAEU), den russiskledede Organisasjonen for kollektiv sikkerhet (CSTO) og Shanghai-samarbeidsorganisasjonen (SCO), en økonomisk og sikkerhetspolitisk organisasjon der Kina og Russland spiller en dominerende rolle. Medlemskapet i disse organisasjonene gjenspeiler landets nære bånd til både Beijing og Moskva. Som en tidligere sovjetrepublikk er Kirgisistan fortsatt svært avhengig av Russland når det gjelder pengeoverføringer og drivstoffforsyninger. Russland opprettholder også viktig kulturell og militær innflytelse gjennom sin flybase nær Bisjkek og sin insistering på å bevare russisk som offisielt språk. Samtidig fortsetter samarbeidet med Kina å bli stadig tettere gjennom initiativer som tar sikte på å styrke transportforbindelser og handel, noe som dermed øker Kirgisistans økonomiske og politiske avhengighet. I desember 2025 nådde jernbaneprosjektet mellom Kina, Kirgisistan og Usbekistan – en flaggskipskorridor i «Belt and Road Initiative» – en viktig milepæl med undertegnelsen av en finansieringsavtale på 2,3 milliarder USD, som utgjør en del av de totale prosjektkostnadene, anslått til 4,7 milliarder USD.

Derimot er forholdet til vestlige land relativt kjøligere. Den europeiske unionen hadde forsøkt å styrke båndene med Bisjkek gjennom avtalen om utvidet partnerskap og samarbeid (EPCA) som ble undertegnet i 2024. Imidlertid innførte EU, som ledd i en ny sanksjonspakke mot Russland, tiltak som direkte berører kirgisiske enheter, rettet mot en kirgisisk bank, kryptovaluta-plattformer og flere selskaper som mistenkes for å legge til rette for omgåelse av sanksjonene. Til slutt opprettholder Kirgisistan nære økonomiske forbindelser med Kasakhstan og Usbekistan, som tar imot kirgisiske arbeidsinnvandrere og har blitt viktige drivstoffleverandører. Forholdet til Tadsjikistan har historisk sett vært mer anspent på grunn av gjentatte grensekonflikter i Fergana-dalen. Likevel forventes en avtale inngått i mars 2025 å gi en endelig løsning på avgrensningen av de to landenes felles grense.

Sist oppdatert: august 2026