Estland

Oppgangen hemmes av energikrisen

Den estiske økonomien forventes å fortsette å komme seg i løpet av 2026–2027, med en vekst som anslås å ligge over gjennomsnittet i euroområdet. Oppgangen blir imidlertid dempet av energiprissjokket som følge av krigen i Iran, som fortsetter å drive opp den høye inflasjonen (3,7 % i mai 2026) og som også opprettholdes av økningen i merverdiavgiften fra 22 % til 24 % i juli 2025 og økningen i avgiftene på alkohol og tobakk i mai 2026. Privatforbruket vil fortsatt være den viktigste drivkraften for økonomisk aktivitet, støttet av en vedvarende dynamisk nominell lønnsvekst (+5,8 % på årsbasis i mars 2026) og et mer generøst budsjett i forkant av parlamentsvalget i mars 2027. En arbeidsledighetsrate på 7,1 % i 1. kvartal 2026 ligger over EU-gjennomsnittet (6,0 % i april 2026), noe som gjenspeiler et arbeidsmarked som fortsatt er under press, med særlig høy ungdomsledighet (22,8 % i mars 2026). I denne sammenhengen har ECB hevet styringsrentene for å dempe energirelatert inflasjonspress og forventes å opprettholde en restriktiv pengepolitikk i 2026. Dette vil trolig legge en demper på kredittmarkedet og byggesektoren i et land hvor nesten 90 % av boliglånene har flytende rente.

Bedrifts- og offentlige investeringer vil fortsatt være den andre bærebjelken i økonomien, støttet av utnyttelsen av EU-midler og innsatsen for energiomstillingen. Av de 969,3 millioner euro (utelukkende i tilskudd) som er tildelt under Recovery and Resilience Facility (RRF), må rundt en tredjedel fortsatt mobiliseres innen fristen i september 2026 og kanaliseres mot den grønne omstillingen (42 % av den totale pakken), herunder reduksjon av avhengigheten av oljeskifer, som fortsatt utgjør 70 % av energibehovet, digitalisering (22 %), samt transport, helsevesen og forsvar. Utbyggingen av fornybar energi er en sentral strukturell investeringsprioritet, noe som illustreres av den største solcelleparken i de baltiske statene, som ble innviet i Kirikmäe. Målet er at produksjonen av fornybar energi skal dekke det totale årlige strømforbruket innen 2030, og dermed redusere sårbarheten overfor eksterne energisjokk. Rail Baltica-prosjektet, som skal knytte Tallinn til Warszawa, vil fortsette å støtte byggeaktiviteten i 2026–2027 uten å tas i bruk, ettersom kostnadene har firedoblet seg siden 2017 og nå ligger på 23,8 milliarder euro. Ferdigstillelsen av prosjektet er utsatt til minst slutten av 2027 på grunn av utilstrekkelig finansiering.

IKT-tjenester, en strukturell drivkraft i en av verdens mest digitaliserte økonomier – der 99 % av offentlige tjenester er tilgjengelige på nettet, kunstig intelligens har vært integrert i skolepensumet siden september 2025, og et ledende økosystem for oppstartsbedrifter som inkluderer Wise, Bolt og Pipedrive – vil fortsette å drive vekst og eksport. Denne dynamikken vil oppveie den vedvarende sårbarheten i industrisektoren (metallurgi, treindustri og elektrisk utstyr), som fortsatt bærer den største byrden av svak europeisk etterspørsel, særlig i Tyskland, en viktig handelspartner sammen med Finland og Sverige. Turismen er gradvis på vei tilbake (+2,3 % fra år til år i 2025 sammenlignet med 2024), støttet av at europeiske besøkende kommer tilbake, men ligger fortsatt under nivået før krigen, ettersom fraværet av russiske turister (tidligere den nest største kilden til ankomster) fortsatt tynger sektoren. Eksporten av transport- og logistikktjenester, støttet av den strategiske beliggenheten til havnene i Tallinn og Muuga, vil forbli en viktig vekstmotor i en situasjon med delvis omlegging av de baltiske handelsstrømmene etter sanksjonene mot Russland og Hviterussland.

Budsjettet i økende grad drevet av forsvarsutgifter

Budsjettunderskuddet forventes å øke i 2026 og 2027 som en del av en markant ekspansiv pengepolitikk. Økningen i militærutgiftene er den viktigste drivkraften: Estland øker forsvarsutgiftene til 5,4 % av BNP i 2026, opp fra 3 % i 2024, noe som gjør landet til den største utgiftsposten i NATO, særlig gjennom finansiering av investeringer i militær infrastruktur på østflanken. Denne forverringen skyldes også at man, under press fra offentligheten, har gått bort fra den planlagte økningen på 2 % i skattesatsene for person- og selskapsinntekt, som opprinnelig var planlagt til januar 2026, og som fremover vil holdes på 22 % – noe som ikke vil bli oppveid av høyere avgifter på tobakk og alkohol. Nedgangen i inntektene kan også forklares med en økt og generell skattefrihetsgrense. Estland vil likevel ikke ha noen problemer med å finansiere dette underskuddet, da landet har den klart laveste gjeldsgraden i EU (25 % av BNP), noe som gir landet betydelig finanspolitisk handlingsrom sammenlignet med nabolandene. Gitt den regjerende koalisjonens upopularitet og den sannsynlige maktovertakelsen av Isamaa i 2027 (et konservativt parti som er åpent fiendtlig innstilt til beskatning), forventes underskuddene å forbli høye både i 2026 og 2027.

Underskuddet på driftsbalansen, som oppstod i 2020, forventes å øke i 2026 før det bedres noe i 2027. Varebalansen er fortsatt strukturelt i underskudd, da økonomien er svært avhengig av import av kapitalvarer, industriprodukter og energi, og utgiftene til hydrokarboner vil øke i 2026 på grunn av spenninger i Midtøsten. Derimot utgjør overskuddet på tjenestebalansen, drevet av IKT, transport og logistikk samt turisme, landets viktigste komparative fortrinn og sikrer dets utenriksbalanse. EU står for hoveddelen av eksporten (rundt 75 %), hovedsakelig rettet mot Finland, Sverige, Tyskland, Latvia og Litauen. Tilstrømningen av utenlandske direkteinvesteringer vil fortsette å vokse, drevet av fornybar energi og digitale teknologier i et av de mest næringsvennlige miljøene i regionen, selv om strengere kontroll av russiske og kinesiske investeringer i strategiske sektorer (energi, digital infrastruktur og forsvar) nå begrenser en del av tilstrømningen.

Til tross for at den regjerende koalisjonen er svekket og miskreditt, forventes den å fullføre sin valgperiode

Kristen Michal (Reformpartiet, sentrum-høyre-liberal) har vært statsminister siden juli 2024 etter at Kaja Kallas ble utnevnt til Unionens høye representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk – en forfremmelse som anses som en anerkjennelse av Tallinns ledende rolle i støtten til Ukraina. Den regjerende koalisjonen har imidlertid blitt betydelig svekket siden sosialdemokratene ble kastet ut i mars 2025: Reformpartiet og Eesti 200 (liberale) har nå bare 52 av 101 seter, mot 60 tidligere. Undergravd av svak økonomisk utvikling og en rekke finanspolitiske tilbakeslag som ble dårlig mottatt av befolkningen, hadde koalisjonen mindre enn 15 % av stemmeintensjonene. Kommunevalget i oktober 2025 bekreftet og forsterket denne holdningen blant befolkningen: Reformpartiet opplevde at sin andel av stemmene kollapset til 10 % (fra 17,3 % tidligere), Eesti 200 ble nesten utslettet (1,7 %), mens Isamaa (konservativt) fremsto som den klare nasjonale vinneren (18,6 %). I oppkjøringen til parlamentsvalget i mars 2027 ligger Isamaa klart i tet i meningsmålingene og vil mest sannsynlig danne en koalisjon med EKRE (nasjonalkonservativ høyre). Det er imidlertid fortsatt lite sannsynlig med tidlige valg, da alle parlamentene har fullført hele sin valgperiode siden 1995.

Estland, som er fast forankret i EU, eurosonen og NATO, har vært en av de mest aktive og konsekvente støttespillerne for Ukraina siden 2022, og har bevilget et av de høyeste nivåene av bistand i forhold til BNP. Landet posisjonerer seg som en ledende talsmann for å styrke NATOs østflanke, med massive militære investeringer og et urokkelig diplomatisk engasjement som er direkte drevet av dets geografiske nærhet til Russland og den 294 kilometer lange fellesgrensen.

På det sosiale området er integreringen av den russisktalende minoriteten, som utgjør mer enn en fjerdedel av befolkningen, fortsatt et følsomt politisk spørsmål. Den gradvise avviklingen av russiskspråklig undervisning i offentlige skoler og inndragningen av stemmeretten i lokalvalg for russiske og hviterussiske innbyggere uten estisk statsborgerskap bidrar til underliggende spenninger i samfunnet, men utgjør ikke noen trussel mot landets stabilitet.

Sist oppdatert: juni 2026